En norsk soldat i NATO styrken Enhanced Forward Presence på øvelse i Litauen i januar.
En norsk soldat i NATO styrken Enhanced Forward Presence på øvelse i Litauen i januar. Foto: Forsvaret.

Frode Berg-saken:

– Norsk Nato-bidrag årsak til at Litauen vil hjelpe

VILNIUS (TV 2): Litauernes takknemlighetsgjeld til Norge utløste spionutveksling, tror ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Daglig må de små baltiske landene leve med truende russisk militærnærvær, hackerangrep og falske nyheter fra naboen i øst.

I tillegg er flere titalls russiske spioner de siste årene blitt pågrepet og dømt i området.

– Jeg mener vi befinner oss i noe som minner om en krigstilstand med Russland. I en slik situasjon må allierte stille opp for hverandre, sier Marius Laurinavicius, som er seniorforsker ved tenketanken Institute for Policy Analysis i Vilnius.

Redd for Russland

Folk vi treffer på gata i den litauiske hovedstaden er enig. Russland er en vedvarende trussel mot det lille landet ved Østersjøen.

– Ja, det vil jeg si. Russland er et mektig og stort land, og har vist før at det ikke er redd for å bruke makt, sier Justa, en ung litauisk kvinne til TV 2.

De aller fleste litauere støtter derfor helhjertet opp om medlemskapet i NATO.

NATO vedtok i 2016 å berolige folk i Baltikum ved å opprette en flernasjonal militærstyrke, den såkalte Enhanced Forward Presence-styrken.

Her var Norge en av de første landene som meldte seg til innsats, og i dag er over 120 norske soldater utplassert i Litauen. Det har ikke gått upåaktet hen.

Redd for Russland: Litauiske Justa, som vi treffer på hata i Vilnius mener Russland er en reell trussel mot landet hennes. Foto: Aage Aune
Redd for Russland: Litauiske Justa, som vi treffer på hata i Vilnius mener Russland er en reell trussel mot landet hennes. Foto: Aage Aune

Litauerne er takknemlige over at Norge bidrar så tungt inn i styrken og med det beskytter dem mot mulig russisk aggresjon.

Linas Kojala, som er direktør ved det litauiske senteret for Øst-Europa-studier mener Norges militærbidrag trolig er årsaken til at Litauen nå, ifølge et baltisk nyhetsbyrå vil hjelpe Frode Berg ut av russisk fengsel.

– Ja, det tror jeg. Litauen ser på Norge som et svært vennligsinnet land. Dere hjalp oss inn i NATO og har bidratt tungt i de ulike forsvarstiltakene som er satt i verk her siden 2014.

Treparts-utveksling

Litauens rolle i en spionutveksling, der Frode Berg trolig vil få sin frihet tilbake, ble kjent tidligere i uka gjennom det baltiske nyhetsbyrået BNS.

Utenrikspolitisk forsker Linas Kojala tror Norges NATO-bidrag i Litauen er årsak til at landet stiller opp for Frode Berg. Foto: Aage Aune, TV2.
Utenrikspolitisk forsker Linas Kojala tror Norges NATO-bidrag i Litauen er årsak til at landet stiller opp for Frode Berg. Foto: Aage Aune, TV2.

TV 2 har snakket med egne kilder i statsapparatet i Litauen som bekrefter at det pågår forberedelser til en spionutveksling. Den russiske storavisa Kommersant har også fått bekreftet opplysningene gjennom informerte kilder i Moskva.

Det er etter alt å dømme en høyst komplisert og uvanlig operasjon som planlegges i Vilnius nå, der tre land altså er involvert, og tilsammen fem personer som i ulike land soner dommer for spionasje. Russland skal ha krevd to av sine fengslede spioner i bytte mot to litauere som har sittet fengslet i Moskva i to år. I tillegg skal altså Norge få Frode Berg.

For å få dette til har Litauen hastebehandlet et lovforslag som gir presidenten myndighet til å benåde domfelte personer under helt spesifikke omstendigheter.

Takknemlighetsgjeld

Litauen er det baltiske landet som Norge trolig tettest bånd til, både militært og politisk, og den takknemlighetsgjelden mange her føler overfor Norge er ifølge flere eksperter årsaken til at Frode Berg snart kan bli en fri mann.

I tillegg til den militære hjelpen, har Norge tidligere gitt betydelig økonomisk støtte, gjennom de såkalte EØS-midlene.

Det er ennå uvisst når selve spionbyttet vil skje, og hvordan, men tirsdag skal parlamentet i Vilnius ha den endelige avstemningen om lovendringen, og da kan ting skje fort.

– Ja, det tror jeg. Jeg tror ting vil begynne å skje i neste uke. Dette blir et svært viktig øyeblikk som kan avklare en situasjon som har vært umulig å løse de siste to årene, sier forsker og kommentator Linas Kojala til TV 2.