Kommentar

Oslo 20190124.Kommunalminister Monica Mæland (H) legger fram tall på statsansatte.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo 20190124. Kommunalminister Monica Mæland (H) legger fram tall på statsansatte. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Pedersen, Terje

Mer av det velgerne sa nei til

Det er fire regjeringspartier med beundringsverdig tro på egen politikk som legger frem distriktsmeldingen i dag. For her er løsningene mer av det velgerne sa nei til i høst.

«Levende lokalsamfunn for fremtiden» heter regjeringens ferske stortingsmelding, den såkalte distriktsmeldingen. Den kommer en drøy måned etter at velgerne ga regjeringspartiene det glatte lag under kommunevalget. Etter en valgkamp hvor distriktspolitikken stod i sentrum og regjeringens mange reformer var under angrep. Kanskje like greit at de ventet til etter valget med å legge den frem. For det er en stortingsmelding uten noe ny politikk. Mer av det samme, med andre ord.

Oppsummert slår regjeringen fast at det jevnt over går godt i distriktsnorge. Kommunene har kontroll på økonomien. Det er vekstkraft i hele landet. Næringslivet blomstrer. Men det er mørke skyer i horisonten. Stadig flere bedrifter sliter med å få tak i kompetent arbeidskraft, særlig i grisgrendte strøk. Tilgangen på velferdstjenester varierer for mye mellom ulike deler av landet. Verst er det på bygda. Et tilbakevendende hovedproblem i stortingsmeldingen er at mange av landets kommuner fortsatt er for små. For det er jevnt over de minste kommunene som sliter mest, både med alderssammensetning og dårlige tjenester, ifølge regjeringen.

Men dette er ikke sjokkerende nyheter. Dette har vi hørt før. Derfor er det kanskje ikke så rart at regjeringen står fast på at de vil fortsette med samme medisin. Mer av sine egne reformer. Det skal riktignok settes i gang et par nye prøveprosjekter. Ellers er nyhetene i meldingen at regjeringen ønsker mer kunnskap. To nye offentlige utredninger og et ungdomspanel skal sørge for det.

Det er mye snakk om kostnadseffektivitet, sterke kompetansemiljøer og robuste enheter i regjeringens verden. Alle er nok enige i at vi bør få mest mulig velferd ut av hver krone, at politikerne må sørge for fornuftig og smart pengebruk. Men politikerne skal vokte seg for å pakke inn politikken sin i et konsulentspråk som gjør folk usikre.

Her er et eksempel fra stortingsmeldingen hvor regjeringen fyrer av en tretrinnsrakett som jeg tror skaper mer usikkerhet enn trygghet:

  • 1: Et underkapittel om samferdsel (s. 113) starter trygt med å slå fast at «befolkningen skal ha tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet». En setning som de fleste er enige i, selv Senterpartiet. So far, so good.
  • Reklame - fullscreen-a
  • 2: Så kommer det mange ord om kostnader og effektivitet: «Kollektiv- og transportløsninger i tynt befolkede områder har imidlertid ofte dårlig kostnadseffektivitet, med lavt belegg og lite fleksible reisetider.» Okey? Hva betyr egentlig det?
  • 3: Vi leser videre: «Lavt kundegrunnlag gjør det også kostnadskrevende å opprettholde andre offentlige og private tjenester i slike områder samtidig som det gjøres effektivitetsendringer i ulike sektorer som påvirker tjenestetilgangen.» Jeg lurer på hva et ungt urbant par med små barn, som vurderer å flytte tilbake til den lille hjembygda, tenker hvis de leser dette. Vil bussen fortsette å gå? Vil nærskolen bestå?

Stortingsmeldingen om distriktene er full av bekymring for at andelen eldre øker mest i små kommuner og ønsker at ungdommen skal flytte hjem igjen til den lille bygda etter at de har studert i byen.

Men når den samme regjeringen mener at tynt befolkede områder er lite kostnadseffektive, at mange kommuner er for små til å kunne yte gode tjenester og har for dårlige kompetansemiljøer, er det kanskje ikke så rart at utdannet ungdom nøler med å flytte tilbake?

Jeg synes regjeringen sliter litt med kommunikasjonen og troverdigheten når de for eksempel understreker hvor viktig det er at folk skal få utdanne og etterutdanne seg i distriktene, der de bor, samtidig som folk opplever at høgskoler sentraliseres og lokale institusjoner legges ned og sentraliseres. Distriktsmeldingen peker på flere utfordringer. Løsningene er mer av det samme. Mer kommunereform, mer politireform, mer kompetansereform, mer effektiviseringsreform.

For å sette det på spissen: Mer av det velgerne sa nei til under kommunevalget i høst. Så får de borgerlige krysse fingrene for at de samme velgerne skjønner poenget før stortingsvalget 2021.

Lik på Facebook