skremt av plast-tall:

– Får hele tiden bevis på at problemet er større enn man har trodd

Norsk forskning viser at 94 til 95 prosent av all plast og annet søppel på norsk sokkel ligger på havbunnen.

– Basert på vår kartlegging ser vi at fem prosent flyter i land, opp til én prosent flyter i havet og resten ligger på bunnen eller er på vei ned, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Einar Grøsvik til TV 2.

I 15 år har han vært en del av det nasjonale Mareano-prosjektet som kartlegger den norske kontinentalsokkelen.

– Jeg er bekymret fordi vi hele tiden får bevis på at problemet er større enn man har trodd på forhånd, sier forskeren.

– Haster

BEKYMRET FORSKER: Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet.
BEKYMRET FORSKER: Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet.

Grøsvik mener det haster med å gjøre noe med alt søppelet på havbunnen.

– Jeg mener det. Vi tilfører miljøet noe som ikke forsvinner. Vi vet heller ikke når nivåene blir så høye at de er skadelige for ulike organismer i økosystemene våre, sier forskeren.

Fokus på plast i Norge har vært stort, helt siden man fant en død gåsenebbhval på Sotra utenfor Bergen, vinteren 2017. Hvalens mage var full av plast, og det var tydelig at det avmagrede dyret må ha lidd før det døde.

Funnet har ført til en rekke ryddeaksjoner, med statsminister Erna Solberg i spissen.

De nasjonale dugnadene har ført til at tonnevis med avfall er fjernet fra land, men hovedmengden finnes fortsatt i havet.

PLASTHVAL: Gåsenebbhvalen på Sotra ble i 2017 funnet med over 30 plastposer i magen. Foto: TV 2
PLASTHVAL: Gåsenebbhvalen på Sotra ble i 2017 funnet med over 30 plastposer i magen. Foto: TV 2

Det er særlig i de nordlige havområdene at avfallet finnes.

– Det er som er litt overraskende er at vi finner like mye søppel per kvadratkilometer i Barentshavet og Norskehavet, som det er i mer folkerike områder lenger sør i Europa, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik.

– Hva tror du det skyldes?

– Jeg tror det er fordi vi har en veldig intensiv fiskeri- og skipsfartssektor, sier han.

PLASTBERG: Ny forskning viser mengdene med plast og annet søppel som hoper seg opp i fjæresteinene bare utgjør fem prosent av avfallet på norsk sokkel.
PLASTBERG: Ny forskning viser mengdene med plast og annet søppel som hoper seg opp i fjæresteinene bare utgjør fem prosent av avfallet på norsk sokkel. Foto: Martin Håndlykken

Skylder på fiskeri

Monica Bakkeli og Ørjan Sandnes fra Gulen dykkesenter har startet et prosjekt, der de samarbeider med lokale krefter for å rydde strandsonen i og ved Sognefjorden.

Mye av det de finner, er avfall som stammer fra fiskeri og havbruk.

– Det vi ser nå er at 70 til 80 prosent av det er fra havbruk. Det har med fiske å gjøre, det har med båttransport å gjøre og sånne ting, forteller Ørjan Sandnes.

– Jeg tror det er mer enn 80 prosent som kommer fra fiskeri, sier Monica Bakkeli.

Forsker Grøsvik avviser ikke dette tallet:

– Det er litt forskjellige tall. I Barentshavet viser kartleggingen at 40 til 60 prosent av avfallet er fiskerirelatert. Andre steder er tallet høyere, så det kan hende at 80 prosent er dekkende for enkelte områder, sier Grøsvik.

SYKKEL: Kartleggingen av norsk sokkel viser at mesteparten av avfallet som avdekkes er kortreist. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
SYKKEL: Kartleggingen av norsk sokkel viser at mesteparten av avfallet som avdekkes er kortreist. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
STORE MENGDER: Det er like mye søppel i Norskehavet og Barenthavet som det er utenfor mer befolkede områder sør i Europa. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
STORE MENGDER: Det er like mye søppel i Norskehavet og Barenthavet som det er utenfor mer befolkede områder sør i Europa. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Ny forskning

Grøsvik understreker at dette er ny forskning på et område man kan altfor lite om, og at det er først de siste årene man har drevet målrettet forskning.

– Husk at vi at hatt plastutslipp siden 50-tallet, men at det gradvis har økt på med mer bruk av plast. Vi blir stadig flere mennesker i verden, så jeg er redd for at dette bygger seg opp til et farlig høyt nivå. På et tidspunkt kan det være for sent å gjøre noe, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik.

Det er Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket sjødivisjonen som gjennomfører den daglige driften av Mareano-forskningen.

Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook