Derfor vil NTNU-forskeren sende kreftsvulster ut i verdensrommet

ILLUSTRASJON ORGANOIDE: Slik ser illustratøren for seg en organoide, laget av stamceller fra et menneske, som skal sendes ut i rommet.
SPACE: Kreftforsker Tricia L. Larose jobber for tiden ved NTNU i Trondheim. Hun skal nå sende kreftsvulster ut i verdensrommet, for å se hvordan de reagerer på vektløshet.
TRONDHEIM (TV 2): Forskeren skal sende kreftsvulster ut i verdensrommet for å se om vektløshet kan stanse eller redusere svulsten. Svulstene får bli med den kinesiske romstasjonen som skal sendes ut på oppdrag.

– Jeg våknet opp en natt, og bare hadde det; ideen om å sende kreftsvulster ut i rommet.

Forsker Tricia L. Larose ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, ler når hun forteller om ideens fødsel. For hun innrømmer at det var litt spacy.

Nå gjenstår bare resten. Å kunne få teste ut ideen om at kreft kanskje kan stoppes eller iallfall reduseres ved hjelp av vektløshet.

Kinesisk ekspedisjon

Kineserne skal sende opp sin romstasjon i 2022. Og med på ferden blir det plass til ni ulike forskningsprosjekt, deriblant det norske kreft-prosjektet «Tumours in Space».

Men før kreftsvulstene skal ut på romtur, må Larose og hennes team dyrke fram noe de kaller organoider. Enkelt oversatt er det små organer som dyrkes fram av stamceller fra voksne mennesker.

– Vi vil sende ut både friske celler og kreftceller til verdensrommet, sier Larose, for å se hvordan de reagerer på vektløshet.

Den canadiske kvinnen, for tiden bosatt i Trondheim, har en tanke om at tyngdekraften også kan fremkalle kreft, hvert fall at den kan på en eller annen måte bidra til å utvikle kreft.

VIL SENDE SVULSTER UT I ROMMET: Forsker ved NTNU, Tricia Larose, håper på gode nyheter for menneskeheten fra verdensrommet. Foto: Elisabeth Anstensen
VIL SENDE SVULSTER UT I ROMMET: Forsker ved NTNU, Tricia Larose, håper på gode nyheter for menneskeheten fra verdensrommet. Foto: Elisabeth Anstensen

Mye vi ikke vet

– I nær halvparten av alle krefttilfeller kjenner vi ikke årsaken, forklarer Larose, og derfor blir det spennende nå å se om vi kan komme nærmere svaret på kreftgåten.

– Kan tyngdekraft også være en kilde til kreft? Og kan da lavere tyngdekraft forminske eller helt stoppe utviklingen av en kreftsvult?

Forskeren ved NTNU, som også leder Tumours in Space-prosjektet, snakker entusiastisk om prosjektet sitt. Selv om det er år fram i tid har hun store forventninger til romreisen.

– Min hypotese er at organoidene med kreft vil vokse saktere, eller at veksten vil stanse, når de ikke påvirkes av jordas gravitasjon, mener Larose.

JORDISK UTSIKT: Slik ser det ut fra vinduet ombord i the International Space Station. Foto: Nick Hague, NASA
JORDISK UTSIKT: Slik ser det ut fra vinduet ombord i the International Space Station. Foto: Nick Hague, NASA

Kreftens signatur

Ved kreft oppstår det skader i cellens arvestoff (DNA) slik at cellene deler seg ukontrollert. Noe som kalles mutasjoner.

– Og mutasjoner i kreftceller etterlater seg et slags fingeravtrykk i DNA, som kalles mutasjonssignaturen, og hver type kreft har sin særegne signatur, forteller NTNU-forskeren.

For eksempel vil en årsak til kreft, som røyking, etterlate seg en slik spesifikk signatur.

Nå vil hun jakte på mutasjonssignaturen til gravitasjonen, som aldri har vært studert.

– Hvis vi kjenner bedre til de ulike påvirkningene, som kan lede til kreft, ut fra denne mutasjonssignaturen, kan vi til slutt bedre forutsi risiko, og dessuten til bedre diagnostisering og terapi, håper Tricia Larose.

Jordisk lærdom av vektløshet

På Norsk romsenter er de begeistret for romferden, lastet med norsk forskning.

– Alle håper jo på at de skal løse gåter, sier forskningssjef Terje Wahl.

– Det er fascinerende med vektløshet, for da skjønner vi bedre hva tyngdekraften gjør med oss, og ikke minst vil dette bidra til lærdom rundt astronautenes langferder i framtida, sier forskningssjefen.

Wahl understreker at kreftfaren på grunn av stråling er noe av det som bekymrer mest når romfarerne engang skal ut på langtur.

– Denne romreisen med kreftsvulster ombord gir forskerne unike muligheter til å studere naturprosesser i det vektløse rom, sier Terje Wahl, og at NTNU er valgt ut er i seg selv et kvalitetsstempel.

Forsker også på stråling

Ekspedisjonen vil også, etter forskerens forhåpninger, kunne bringe ny viten om stråling og kreft.

– Også kosmisk stråling vil etterlate seg en mutasjonssignatur, og gjennom å forutsi risiko kan vi kanskje bli i stand til å beskytte astronauter på lange ekspedisjoner, tror Larose.

Det er United Nations Office for Outer Space Affairs (UNOOSA) og kineserne sammen som valgt ut prosjektet til Tricia Larose og NTNU. Tumours in Space er ett av ni prosjekter.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook