PÅ PLASS: Soldater fra Telemark bataljon var tirsdag ute i felt dagen etter ankomst til Porsangmoen leir.
PÅ PLASS: Soldater fra Telemark bataljon var tirsdag ute i felt dagen etter ankomst til Porsangmoen leir. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

samlet til alarmøvelse:

Soldater ble sendt til Finnmark midt på natten da alarmen gikk

Slik svarer våre folkevalgte på spørsmålet om forsvarssjefens ønsker bør oppfylles.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Uken etter at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overrakte sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), ble beredskapen til flere avdelinger i Hæren og Luftforsvaret testet.

Klokken 4 natt til mandag kom varselet til soldater i Rena og Indre Troms om at de skulle forflyttes til Vest-Finnmark.

Lokale HV-styrker hadde sikret Alta lufthavn da rundt 160 soldater fra Telemark bataljon landet, og 12 timer etter varslingen var flere avdelinger fra Brigade Nord på plass i Porsangmoen leir, opplyser Hæren.

Om lag 1400 soldater deltar i øvelsen som foregår i Vest-Finnmark og Troms.

På kort varsel

– Alarmøvelsen inngår i en øvelsesserie som har vært gjennomført jevnlig siden 2013. Vi øver på å øke samhandlingen mellom de forskjellige forsvarsgrenene, sier presse- og informasjonsbefal Preben Aursand i Hæren i Finnmark til TV 2.

Luftforsvaret deltar i et taktisk samvirke med Hæren under alarmøvelsen.

Tilstedeværelsen i nord styrkes med fly, sikringsstyrker, luftvern og overvåking av luftrommet med kontroll og varsling, får TV 2 opplyst.

717-skvadronen med Forsvarets Falcon Jet DA-20 vil øve på å operere fra en fremskutt base og støtte F-16 kampfly.

LUFTVERN PÅ PLASS: Luftforsvaret har under øvelsen et styrket nærvær i nord, som innebærer et samarbeid med Heimevernet og et taktisk samvirke med Hæren.
LUFTVERN PÅ PLASS: Luftforsvaret har under øvelsen et styrket nærvær i nord, som innebærer et samarbeid med Heimevernet og et taktisk samvirke med Hæren. Foto: Luftforsvaret

– Vi vil støtte 331-skvadronen ut fra 133. luftving Andøya. Vi vil gi kampflyene trening i å operere i et signalmiljø med forstyrrelser, altså jamming, sier nestkommanderende ved 717-skvadronen, major Nils Arne Hjelmeland til TV 2.

139. luftving fra Bardufoss er på Banak flystasjon, og bistår med vakt og sikring til styrkebeskyttelse.

Mens Hæren og Luftforsvaret kraftsamlet styrker på kort varsel, kunngjorde Russland med én dags varsel at landets strategiske, kjernefysiske styrker skal øve på bruk av atomvåpen.

TIDLIG OPP: Mandag klokken 4 ble soldater fra Telemark bataljon deployert fra Rena til Alta og Porsangmoen leir.
TIDLIG OPP: Mandag klokken 4 ble soldater fra Telemark bataljon deployert fra Rena til Alta og Porsangmoen leir. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Fem ubåter, 105 fly, 12.000 soldater og 213 utskytingsramper inngår i den russiske øvelsen som startet tirsdag. 15 krigsskip fra Nordflåten befinner seg allerede ute i Barentshavet, enten for å øve på bastionforsvaret eller delta i atomøvelsen, skriver The Barents Observer.

Kan havne bak Russlands forsvarslinje

Et stadig mer selvhevdende Russland øver lenger sør og vest enn tidligere.

I høst øvde Russland på bastionforsvaret, som betyr å nekte NATO tilgang til Østersjøen, Nordsjøen og Norskehavet. Store fareområder ble etablert i Norges økonomiske sone.

– I en krise- eller konfliktsituasjon vil Norge ville kunne befinne seg bak Russlands forsvarslinjer, noe som vil gjøre det vanskeligere å motta forsyninger fra allierte land, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) da han møtte den amerikanske forsvarsministeren i Washington DC i september.

Forsvarssjefen har flere ganger det siste året, blant annet i sin årstale, understreket at han mener den militære opprustningen i Russland stiller økte krav til norsk militær tilstedeværelse og reaksjonstid i nord.

Luftvernet foretok en strategisk forflytning fra Ørland til Bodø.
Luftvernet foretok en strategisk forflytning fra Ørland til Bodø. Foto: Luftforsvaret

– Sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder blir stadig mer alvorlig, mener Haakon Bruun-Hanssen, som med sitt fagmilitære råd har oppfordret Stortinget om hvilke prioriteringer som bør gjøres når det neste år skal ferdigstilles en langtidsplan for Forsvaret.

Dette mener politikerne

Bruun-Hansens klare anbefaling til politikerne er alternativ A. Han vil øke situasjonsforståelse, reaksjonsevne, utholdenhet og beskyttelse for hele forsvaret, noe som innebærer en økning i forsvarsbudsjettet med rundt 40 prosent.

TV 2 har bedt medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité svare på om de er villige til å gå inn for å bevilge penger til forsvarssjefens anbefalte alternativ. Slik svarer våre folkevalgte:

Høyre:

– Den videre økonomiske og militære planlegging må legge forsvarssjefens fagmilitære råds alternativ A til grunn. Det er den eneste utviklingsbane for forsvaret som det fagmilitære råd og forsvarssjefen mener er dekkende for å sikre Norge et forsvar som møter de aktuelle sikkerhetsmessige trusler mot Norge. Ingen oppgave er større for staten enn å løfte sikkerheten for innbyggerne, sier Michael Tetzschner (H), 1. nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen.

GJØR KLART UTSTYRET: Soldater fra Telemark bataljon gjør klart utstyret på Porsangmoen leir.
GJØR KLART UTSTYRET: Soldater fra Telemark bataljon gjør klart utstyret på Porsangmoen leir. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Ingjerd Schou (H), leder av Stortingets Europarådsdelegasjon, mener at forsvarssjefen har presentert et svært godt fagmilitært råd, som i hovedsak skisserer fire ulike måter å bygge Forsvaret på, samt de nødvendige budsjettbanene tilknyttet de ulike alternativene.

– På basis av det fagmilitære rådet, utarbeider regjeringen nå den nye Langtidsplanen for Forsvaret. Den nye langtidsplanen legges frem for Stortinget til våren. Det er for tidlig å si i detalj hva regjeringen vil gå inn for, men det er sikkert at regjeringen vil gå inn for en tydelig og fortsatt styrking, sier Schou til TV 2.

Fremskrittspartiet:

Christian Tybring-Gjedde, utenrikspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, svarer ja på spørsmålet om han støtter forsvarssjefens anbefalte alternativ.

– Frp har et landsmøtevedtak om at Norge skal bruke minimum 2 prosent av BNP på forsvar. Det er i tråd med NATOs ambisjoner. Det er partiet forpliktet til å innfri. Utfordringen er imidlertid om hvorvidt det forsvaret som forsvarssjefen anbefaler, vil la seg realisere innenfor de økonomiske rammer han selv hevder. Våpen og våpensystemer er ikke hyllevarer og har en tendens til å bli langt dyrere enn forespeilet, sier Tybring-Gjedde.

Luftforsvaret opplyser at kontroll og varsling understøtter både øvelsen og normale operasjoner, og merker større trafikk og pågang.
Luftforsvaret opplyser at kontroll og varsling understøtter både øvelsen og normale operasjoner, og merker større trafikk og pågang. Foto: Luftforsvaret

Partikollega Per-Willy Amundsen svarer at det er enkelt å si «ja» til et forsvar som vil møte sikkerhetssituasjonen og NATOs mål.

Kristelig Folkeparti:

Knut Arild Hareide (KrF) sier at partiet har lang praksis for å følge opp de langtidsplanene de er med på å vedta med de nødvendige økonomiske ressurser.

– Det fagmilitære råd som forsvarssjefen la frem sist uke er både et viktig bidrag og et godt grunnlag til det arbeidet som nå skal gjøres før regjeringen legger frem et forslag for Stortinget. KrFs stortingsgruppe vil på vanlig måte ta stilling til innhold og finansiering av kommende langtidsplan når saken er til behandling, sier Hareide til TV 2.

Venstre:

Abid Q. Raja (V) sier at partiet skal ha en god intern prosess før de gir sitt innspill til ny langtidsplan for Forsvaret (LTP).

PÅ KORT VARSEL: Soldater fra Telemark bataljon ble deployert til Porsangmoen leir på kort varsel.
PÅ KORT VARSEL: Soldater fra Telemark bataljon ble deployert til Porsangmoen leir på kort varsel. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

– Jeg vil ikke forskuttere utfallet av våre interne prosesser, men Venstres syn vil bli klart senest når regjeringen kommer med sitt forslag til ny LTP i 2020, sier Raja til TV 2.

Arbeiderpartiet:

Anniken Huitfeldt, som leder Utenriks- og forsvarskomiteen og svarer på vegne av Arbeiderpartiet, sier at partiet slutter opp om NATOs toprosentmål for forsvarsutgifter slik det ble formulert og vedtatt av NATO-toppmøtet i 2014.

– Nå jobber vi med forsvarssjefens anbefalinger. Foreløpig stusser vi over at forsvarssjefen mener at alle hans fire modeller de neste fire årene vil ha nøyaktig samme kostnadsutvikling. Vi er opptatt av at forsvarsstrukturen Stortinget vedtar faktisk skal følges opp med bevilgninger. Vi har dessverre sett at høyreregjeringen skyver forsvarsregningen foran seg, ikke minst investeringer i hæren, sier Huitfeldt til TV 2.

Miljøpartiet De Grønne:

Arild Hermstad, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, sier at de ikke har konkludert, og at partiet vil ha en forutsigbar, langsiktig finansiering og strukturering av Forsvaret for å ha en troverdig forsvarsevne.

– MDG vil forholde seg til forslaget til langtidsplan når den skal behandles i Stortinget, og vi har ikke så langt konkludert på de forskjellige strukturalternativene som forsvarssjefen har utredet i sitt fagmilitære råd.

– MDG har støttet økningene i forsvarsbudsjettet siden 2013, med moderate kutt og mener at dagens storpolitiske virkelighet tilsier at det er nødvendig å sikre norsk suverenitet ved å opprettholde en troverdig forsvarsevne, og videreføre norsk medlemskap i NATO som i dag gir Norge beskyttelse.

– Vi har samtidig en langsiktig visjon om en verden der global nedrustning og avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen er mulig og er overbevist om at ikkevoldelig motstand og dialog er gode verktøy til å dempe og løse konflikter, og vi vil alltid strekke oss etter en fremtid der behovet for voldsmakt er redusert til et minimum, sier Hermstad til TV 2.

Sosialistisk Venstreparti:

Audun Lysbakken (SV) sier at det er for tidlig å si noe om alternativer og størrelse på bevilgninger.

– Først må forsvarsministeren legge frem en ny langtidsplan for forsvaret, som så skal debatteres i Stortinget. SV mener nøkkelen for norsk sikkerhetspolitikk er et sterkt nasjonalt forsvar, derfor har SV i vårt alternative statsbudsjett har bevilget mer til hær og sjø enn regjeringen i sine budsjettforslag de siste årene. Bakgrunnen for det er Norges rolle med Russland som nær nabo, samtidig som vi ønsker å unngå at USA tar over sikkerhetsoppgaver i våre nærområder, siden det kan bidra til økt spenning, sier Lysbakken til TV 2.

Rødt:

Bjørnar Moxnes (Rødt) sier at det kreves en betydelig styrking av det nasjonale forsvaret om man skal nå målet om å styrke Norges selvstendige forsvarsevne og holde USAs og Russlands livsfarlige stormaktsrivalisering på avstand.

– Vi er positive til de delene av forsvarssjefens forslag som går i den retningen. Samtidig kreves det også at vi sier nei til premisset om at Norge skal ha 52 F-35-krigsfly som er mest tilpasset krig i utlandet og trolig vil koste totalt like mye som de seks siste forsvarsbudsjettene til sammen, og nei til premisset om at Norges forsvarsressurser skal brukes i USA og NATOs kriger i utlandet. Ved å heller prioritere forsvaret av Norge, kan vi få til en kraftig økning av bevilgningene til Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret og Kystvakten uten at det koster så mye som forsvarssjefens dyreste alternativ legger opp til, sier Moxnes til TV 2.