Analyse

(FILES) In this file photo taken on October 11, 2019 US President Donald Trump gestures as he speaks during a "Keep America Great" rally at Sudduth Coliseum at the Lake Charles Civic Center in Lake Charles, Louisiana. - Trump announces decree authorizing sanctions against Turkish leaders (Photo by SAUL LOEB / AFP)
(FILES) In this file photo taken on October 11, 2019 US President Donald Trump gestures as he speaks during a "Keep America Great" rally at Sudduth Coliseum at the Lake Charles Civic Center in Lake Charles, Louisiana. - Trump announces decree authorizing sanctions against Turkish leaders (Photo by SAUL LOEB / AFP) Foto: Saul Loeb

Trump under ild fra alle kanter

Det er vanskelig å tro at Donald Trump hadde noen som helst ide om hvor kraftige reaksjonene ville bli da han beordret amerikanske styrker ut av Syria.

Som alltid, fra demokratene. Men denne gangen også fra sine egne. Republikanere i kongressen som har vist seg som sterke støttespillere av presidentens politikk gjennom snart tre år. De ser ikke gjennom fingrene med alt. I hvert fall ikke når det setter USAs sikkerhetspolitiske interesser i fare.

Telefonsamtalen

For hva gjorde egentlig president Trump etter telefonsamtalen han hadde med Tyrkias president Recep Erdogan søndag 6. oktober? Jo, han fortalte en hel verden at USA ikke har problemer med å bryte inngåtte allianser. At USAs kurdiske allierte i kampen mot terrorhæren IS, likevel ikke kunne stole på amerikanerne. Ikke når den tyrkiske presidenten ringte for å fortelle at en invasjon av de kurdiske områdene nord i Syria var nært forestående.

Nærmest umiddelbart offentliggjorde Donald Trump på Twitter at de amerikanske soldatene i området skulle ut, fordi Tyrkias president hadde en angrepsplan. Med det ble han beskyldt for å gi Tyrkia grønt lys. Tre dager senere startet den tyrkiske offensiven som allerede har kostet flere hundre mennesker livet og har jagd 160 000 sivile på flukt.

Uovertruffen visdom

Da Trump kom under kraftige angrep fra sine partifeller, forsøkte han å redde situasjonen ved å true president Erdogan med økonomisk undergang om ikke de tyrkiske angrepsplanene ble skrinlagt. Det var i en slik tweet president Trump omtalte seg selv i helt nye vendinger: «Hvis Tyrkia gjør noe som jeg i min store og uovertrufne visdom finner å være over streken, vil jeg knuse Tyrkias økonomi.»

Men det var som kjent for sent. Angrepet kom, og Donald Trump fikk skylden for ikke å ha gjort noe for å stanse det. Senator Lindsay Graham, som benytter nærmest enhver anledning til å forsvare Trump, raste mot presidenten. Skuffelsen var stor hos republikanere og generaler. Man forlater bare ikke sine allierte på slagmarken slik Trump valgte å gjøre, lød det.

Ble advart

Det var nettopp Donald Trumps manglende vilje til å ta vare på vennskapet med USAs allierte som fikk tidligere forsvarsminister Jim Mattis til å offentliggjøre sitt eget oppsigelsesbrev i desember i fjor. Den pensjonerte generalen var oppdratt til å behandle allierte med respekt.

Under stadig sterkere press har Trump forsøkt å forsvare avgjørelsen. «De hjalp oss ikke under andre verdenskrig,» sa han. «For eksempel ikke med Normandie». Argumentet ble møtt med undring. Dessuten er det faktisk feil at ikke kurderne kjempet på de alliertes side under andre verdenskrig.

«Hjalp Saudi-Arabia oss under andre verdenskrig?» kontret kritikerne.

I flere uttalelser har Donald Trump vist at han ikke forstår hva som skjer i Midtøsten. Som da han feilaktig hevdet at irakerne var i ferd med å gå til krig mot kurderne i Syria i 2017. Midtøsten er en komplisert kruttønne av konflikter.

Den største blemmen var kanskje da han ved to anledninger rett før helgen gjorde det klart at han ikke hadde peiling på at USA fortsatt hadde 1.000 soldater i Syria. Trump er de amerikanske styrkenes øverstkommanderende.

Seierherren Putin

Med alle amerikanske styrker på vei ut av Syria, har kurderne valgt den eneste alternative alliansen i kamp mot de tyrkiske invasjonsstyrkene. Hos Syrias president Bashar Assad har de funnet støtte. Og med det bidro den amerikanske retretten til å styrke Assad og hans to viktigste allierte – Russland og Iran. Det kunne Trump fått vite hvis han hadde søkt råd hos generalene eller etterretningsorganisasjonene før han fattet sin beslutning.

Den største seierherren anses nå å være Vladimir Putin. Russland har styrket sitt grep om regionen. Og igjen stilles spørsmålene om hvorfor Trump handler på en måte som gagner Putin. Det svekker Trumps troverdighet.

IS-krigere på flukt

Kurderne har til nå hatt kontroll på en rekke fangeleirer som huser mange tusen IS-krigere og deres familier. Med en invasjonshær på vei, fikk de kurdiske soldatene mer enn nok med å forsvare seg selv. Det kommer meldinger om at flere hundre fanger har rømt. IS ble aldri fullstendig knust, slik Trump har hevdet. Nå er det frykt for at gruppen vil styrke seg og igjen utgjøre en trussel i regionen eller andre steder.

Som om han ikke hadde det tøft nok fra før. President Donald Trump er tross alt under etterforskning av kongressen, og risikerer å bli stilt for riksrett som den tredje presidenten i nasjonens historie. Det kan ende med at han tvinges ut av Det hvite hus før tiden.

Lik på Facebook