Tidenes største presidentdebatt – her er alt du trenger å vite

TETTPAKKET: Det blir rift om ordet under tirsdagens debatt, hvor hele tolv kandidater skal kjempe om ordet. Her fra den tredje debatten i september.
TETTPAKKET: Det blir rift om ordet under tirsdagens debatt, hvor hele tolv kandidater skal kjempe om ordet. Her fra den tredje debatten i september. Foto: Frederic J. Brown/AFP
Natt til onsdag går demokratenes fjerde debatt av stabelen. Kandidatene kan forvente spørsmål om tetskifte, helseproblemer og riksrett – her er alt du trenger å vite.

Tolv håpefulle demokrater står på scenen tirsdag. Dette gjør det til den største nominasjons-debatten i amerikansk historie, som starter 02:00 norsk tid.

Spørsmål om riksrett, helseproblemer og en endring i maktbalansen vil alle stå sentralt. Samtidig kjemper en rekke av de mindre profilerte kandidatene for å overleve.

Biden og Warren i front

Joe Biden har lenge vært favoritt til å vinne nominasjonen, og har ledet på meningsmålingene med god margin.

Bidens forsprang har krympet de siste ukene, og den tidligere visepresidenten ligger nå likt med senator Elizabeth Warren. Før nattens debatt er det knyttet stor spenning til de to kandidatene.

Postdoktor ved Universitetet i Bergen og USA-viter Hilmar Mjelde mener de to kandidatene står ovenfor ulike utfordringer før kveldens debatt.

– Biden må beholde kredibilitet som toppkandidat, mens Warren må erverve den. Bidens hovedbudskap er at han er den mest valgbare, men virker haltende og taper terreng på målingene, sier Mjelde til TV 2.

FAVORITTER: Joe Biden og Elizabeth Warren ligger best an før nattens debatt.
FAVORITTER: Joe Biden og Elizabeth Warren ligger best an før nattens debatt. Foto: Mike Blake/REUTERS

Klarer Biden å overbevise?

Forskeren sammenlikner Bidens situasjon med republikaneren Jeb Bush i 2016. Bush ble kritisert for sin manglende entusiasme i nominasjonskampen, og Donald Trump ga ham kallenavnet «Low Energy Jeb».

– Det er noen likheter mellom Biden i år og Jeb Bush i 2016. Litt passive, ikke nok på hugget, og ikke retorisk sterke, mener Mjelde.

Mjelde får støtte fra statsviter Are Tågvold Flaten, redaktør for nettstedet amerikanskpolitikk.no.

– Warren har gjort det bra i debattene så langt, mens Biden har vist flere såkalte alderssvakhetstegn. Han har virket litt ustø, hvor han har begynt bra men så blitt mer og mer avslått i hver debatt. Det må endre seg i kveld, sier Flaten til TV 2.

Warren i søkelyset?

Mens de ferske målingene gir Warren grunn til å smile, gir det henne samtidig mer å bevise på tirsdag. Hun kan forvente sterkere angrep fra de øvrige kandidatene enn tidligere.

– Der hvor Biden tidligere har fått hovedfokus fra både moderatorer og de andre kandidatene, blir det nok mer oppmerksomhet mot Warren nå. Det blir spennende å se hvordan hun håndterer dette, sier Flaten.

– Warren klatrer, men folk tviler på om hun har bred nok appell. Hun mangler støtte blant partielitene og afroamerikanere, sier Mjelde.

Er Bernie frisk nok?

Et stykke bak Warren og Biden ligger Bernie Sanders. I starten av oktober måtte senatoren hasteopereres etter et hjerteinfarkt, og Sanders har siden roet ned valgkampen av helseårsaker. Flaten mener hendelsen vil prege Sanders resten av valgkampen.

– Dette blir hans største utfordring. Uansett hvor aktiv valgkamp han har fremover, vil det alltid være knyttet spørsmål til Sanders sin helse.

Den 78 år gamle Sanders er den eldste av demokratenes kandidater, og vil trolig måtte tåle en rekke spørsmål knyttet til sin personlige helse tirsdag kveld. Sanders sin fremtoning kan være like viktig som hva han sier – senatoren fra Vermont har tidligere vært kjent for et høyt energinivå.

HELSPROBLEMER: Bernie Sanders må forvente å svare på spørsmål om sin personlig helse.
HELSPROBLEMER: Bernie Sanders må forvente å svare på spørsmål om sin personlig helse. Foto: Mandel Ngan/AFP

– Publikum kommer til å speide etter tegn til svekket helse. Det er regelen heller enn unntaket at presidenten skjuler eller bagatelliserer helseproblemer, og vi ser nå det samme med Sanders. Sanders må være mer åpen enn han har vært, mener Mjelde.

Flaten tror Sanders sine helseproblemer også kan påvirke andre kandidater. Skulle Joe Biden vinne valget, vil han ha fylt 80 år før den første presidentperioden er over.

– Hendelsen med Sanders gjør at aldersspørsmål blir langt mer fremhevet enn tidligere. Spesielt når det gjelder Biden, sier Flaten.

Disse deltar i demokratenes debatt

  • Joe Biden (76): Tidligere visepresident og senator Joe Biden er blant favorittene til å vinne demokratenes nominasjonsvalg. Biden har lang erfaring i det offentlige og anses av mange som en som evner å få til avtaler på tvers av partigrensene. Spørsmål om alder og sønnen Hunter Bidens forretninger i Ukraina kan bli en utfordring.
  • Elizabeth Warren (70): Senator for Massachusetts siden 2012 og tidligere jusprofessor ved Harvard University. Har lovet «store, struktruelle forandringer» om hun blir president, med økonomisk ulikhet som et av hennes fremste saker. Donald Trump ga henne kallenavnet «Pocahontas» etter hun fortalte om familiens tilknytning til Cherokee-indianerne.
  • Bernie Sanders (78): Etter å ha tapt nominasjonskampen for Hillary Clinton i 2016, stiller senatoren fra Vermont på nytt til valg. Sanders er en selverklært demokratisk sosialist og har flere ganger brukt skandinaviske velferdsmodeller som eksempler til etterfølgelse. Spørsmål om helseproblemer har blusset opp etter Sanders sitt hjerteinfarkt tidligere i oktober.
  • Pete Buttigieg (37): Borgermesteren i South Bend, Idiana vil være USAs yngste president gjennom tidene om han skulle vinne valget i 2020. «Mayor Pete» er en moderat kandidat, som fronter et budskap om «generasjonsforandring» i USA. Buttigieg er den første åpent homofile kandidaten som stiller som president og snakker flytende norsk.
  • Kamala Harris (54): Harris har gått fra å være statsadvokat i California til å bli senator i samme stat. Kan appellere til både liberale og moderate demokrater, samtidig som hun har hatt en tøff tone overfor Trump-administrasjonen. Har tidligere vært en krass kritiker av Joe Biden i debatter, uten at dette ga uttelling på meningsmålingene.
  • Andrew Yang (44): Yang har aldri hatt et offentlig verv tidligere, men har arbeidet innenfor teknologi i Silicon Valley. Yang har skaffet seg oppmerksomhet ved å love amerikanere en «universell standardinntekt» – en slags borgerlønnsordning som lover amerikanere 1000 dollar i måneden.
  • Beto O'Rourke (47): Ble for alvor kjent da han stilte til valg som senator i Texas i fjor. O'Rourke tapte knepent for forhåndsfavoritten Ted Cruz, men den tidligere kongressmannen har forsøkt å bygge videre på dette. Presidentkampanjen har ikke vært like rosenrød, og O'Rourke har fått kritikk for en rekke tidligere uttalelser, samt hans valg om å stille opp på forsiden av «Vanity Fair». I etterkant av masseskytingen i hjembyen El Paso har O'Rourke markert seg som en sterk våpenmotstander.
  • Cory Booker (50): Senatoren fra New Jersey har lenge vært omtalt som en potensiell presidentkandidat, og i år velger han også å stille. Ønsker å helbrede USA og det polariserte politiske klimaet som råder i Washington. Har uttalt at han ønsker å bekjempe ulikhet, blant annet ved å reformere amerikansk justispolitikk og kriminalomsorg. Booker er nominasjonskampens eneste ungkar.
  • Julian Castro (45): Castro var boligminister under Barack Obama, og ønsker nå å bli president selv. Som tidligere borgermester i San Antonio, Texas, har Castro erfaring med USAs innvandringspolitikk, og ønsker å endre denne fundamentalt. Castro har blant annet foreslått å avkriminalisere ulovlige grensekrysninger fra Mexico. Angrep Joe Biden for hans høye alder i en tidligere debatt, noe som ble dårlig mottatt fra velgere.
  • Amy Klobuchar (59): Har vært senator for Minnesota siden 2006, og er svært populær i hjemstaten. Klobuchar er en moderat kandidat, og ønsker å samarbeide på tvers av partilinjene. Hun markerte seg i Brett Kavanaughs høring, hvor hun gikk hardt ut mot høyesterettsdommeren.
  • Tom Steyer (62): Milliardæren fra New York ønsker å stille Trump for riksrett og bli kvitt penger i politikken. Steyer har aldri hatt et offentlig verv tidligere, men har opprettet en rekke politiske organisasjoner - deriblant Impeach Now. Har klimasaken høyt på listen over prioriteringer. Trump har tidligere kalt Steyer en «weirdo».
  • Tulsi Gabbard (38): Kongresskvinnen fra Hawaii har tidligere tjenestegjort i Irak-krigen, og er en høylytt krigsmotstander. Satser på utenrikspolitikk, med fredsbygging som et hovedmål. Har høstet sterk kritikk for å ha møtt Syrias president Bashar al-Assad i 2017, og har nylig insistert på at al-Assad ikke er USAs fiende.

Kilder: New York Times, Washington Post, CNN og FiveThrityEight.

Riksrett på agendaen?

Siden demokratenes leder Nancy Pelosi kunngjorde innledningen av en riksrettsprosess mot Donald Trump den 24. september, har det amerikanske nyhetsbildet dreid seg om lite annet.

Spesielt Joe Biden forventes å måtte ta stilling til riksrettsspørsmålet. Saken har sentrert rundt Donald Trumps etterforskning av Bidens sønn Hunter, noe som reiser en del spørsmål Biden blir nødt til å svare på.

– Det vil sikkert komme spørsmål om både Bidens sønn og hans egen rolle i det hele. Trump har bevisst gått etter ham, og det er mange som mener han ikke har vært like aggressiv som han burde være. Dette kan endre seg i kveld, sier Flaten.

<i>I SØKELYSET: Joe og Hunter Biden har vært i Donald Trumps søkelys. Tirsdag kan førstnevnte måtte ta stilling til sønnens forretninger i Ukraina.</i>
I SØKELYSET: Joe og Hunter Biden har vært i Donald Trumps søkelys. Tirsdag kan førstnevnte måtte ta stilling til sønnens forretninger i Ukraina. Foto: Jonathan Ernst/REUTERS

Mens demokratene i stor grad tar avstand fra Trumps anklager mot Biden, kan enkelte gripe muligheten til å stille den tidligere visepresidenten til veggs.

– Det kan være en strategi for enkelte. Spesielt Julian Castro har gått veldig hardt ut mot Biden tidligere, men denne strategien fikk blandet mottagelse. For enkelte av de mindre kandidatene kan dette være en strategi, sier Flaten.

Der hvor skittkasting var normalen under republikanernes nominasjonskamp i 2016, understreker Mjelde at årets demokrater går inn i debattene med en annen innstilling. Han har nylig møtt flere av kandidatene, og forventer en sivilisert debatt natt til onsdag.

– Kandidatene fremstår som genuint anstendige. Vi ser ikke den usiviliserte tonen vi så på republikansk side i 2016. Venstresidens tradisjonelle fokus på toleranse har en del å si her. Derfor ser vi ikke de samme personangrepene, det blir ansett som dårlig stil.

Outsidernes siste sjanse?

Mens mye av oppmerksomheten vil rettes mot de større kandidatene, er det også en rekke mindre kjente navn på scenen tirsdag. Tulsi Gabbard, Tom Steyer og Julian Castro skal alle delta, til tross for at de har under 1 % oppslutning på nasjonale målinger. Ifølge Mjelde er det to årsaker til dette.

– De tolker Trumps usannsynlige 2016-seier som at nå «kan alt skje». Kjendiser, outsidere og fløykandidater tror nå de kan vinne, bare de tiltrekker seg oppmerksomhet, sier Mjelde.

– Videre kan man bli kjendis, rik og få statusfylte jobber selv om man taper. Å være presidentkandidat er en god karriereinvestering, mener Mjelde. Han henviser til at tapende kandidater ofte får seg jobber som både statsråder, ambassadører eller TV-kommentatorer.

OUTSIDER: Irak-veteran Tulsi Gabbard kan forventes å fyre løs på tirsdagens debatt.
OUTSIDER: Irak-veteran Tulsi Gabbard kan forventes å fyre løs på tirsdagens debatt. Foto: Charles Krupa/AP Photo

Fire av kveldens kandidater har så langt ikke kvalifisert seg for neste debatt, som krever en viss oppslutning og en viss mengde donasjoner. Flaten spår at disse kan måtte lage litt ekstra leven på kveldens debatt.

– Tulsi Gabbard kan tenke seg å fyre løs i kveld. Det handler om å generere oppmerksomhet på den tiden man har, så da kan sikkert enkelte måtte sparke ekstra hardt fra seg.

Hva med de nest beste?

For mer kjente outsidere som Pete Buttigieg, Andrew Yang, Kamala Harris, Beto O'Rourke og Cory Booker virker også den demokratiske nominasjonen langt unna.

Flaten mener disse kandidatene leter etter en ekstra gnist for å ta valgkampen til et nytt nivå, og flere av dem håper denne gnisten kommer i kveld.

– Noen av disse klarer å holde det gående en stund til, men de trenger et øyeblikk som kan skille dem ut. De håper en TV-debatt vil gi dem muligheten til dette, sier Flaten.

STAGNERT: Pete Buttigieg, Beto O'Rourke og Cory Booker har ikke evnet å ta opp kampen med favorittene.
STAGNERT: Pete Buttigieg, Beto O'Rourke og Cory Booker har ikke evnet å ta opp kampen med favorittene. Foto: Reuters

Ifølge Mjelde er det vanskelig for mindre kjente kandidater å ta opp kampen med forhåndsfavorittene.

– Det er for mange sterke kandidater. Verken media eller velgerne har kapasitet til å følge alle, sier Mjelde.

Han peker på fire nøkkelegenskaper som kreves for å vinne nominasjonen:

– Valgkampapparat, mye penger å drive valgkamp for, et kjent navn og et budskap som treffer tidsånden. Det er kun toppkandidatene som scorer høyt på alle disse faktorene.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook