Nobels fredspris til Abiy Ahmed

Den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed får årets Nobels fredspris.

Mottakeren av Nobels fredspris 2019 ble kunngjort av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen fredag klokken 11 på Det Norske Nobelinstitutt i Oslo.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed mottar Nobels fredspris for at han klarte å få en slutt på konflikten mellom Etiopia og Eritrea etter at han inntok statsministerkontoret i 2018.

– Han utarbeidet raskt prinsippene for en fredsavtale for å avslutte den langvarige, fastlåste situasjonen mellom landene, sa Reiss-Andersen da hun kunngjorde tildelingen.

– Kollektiv seier for etiopiere

Statsministerens kontor i Etiopia er stolt over tildelingen av Nobels fredspris.

– Denne anerkjennelsen er en tidløs bekreftelse av våre idealer om enhet, samarbeid og felles samhørighet, som statsministeren jobber for, skriver kontoret i en uttalelse.

Ahmed frigjorde politiske fanger og signerte en fredsavtale med Eritreas president Isaias Afwerki. Han har også kjempet for kvinners rolle i politikken, og halvparten av medlemmene i hans kabinett er kvinner.

– Siden statsministeren tok politisk lederskap i april 2018, har han jobbet for fred, tilgivelse og anerkjennelse av nøkkelkomponenter i administrasjonen. På nasjonalt nivå har han løslatt titusenvis av politiske fanger, gitt amnesti til mennesker som tidligere har levd i eksil og vært siktet under antiterrorismelover, og latt dem komme tilbake til landet i fred, skriver kontoret videre.

– Vi inviterer alle etiopiere og Etiopias venner til å fortsette å stå på fredens side. Denne seieren og anerkjennelsen er en kollektiv seier for etiopiere, heter det i pressemeldingen.

Selve prisutdelingen vil skje på Alfred Nobels dødsdag den 10. desember, som er tradisjon hvert år. Seremonien har siden 1990 foregått i Oslo rådhus.

Her kunngjøres prisen:

– Trenger oppmuntring

I sin tale understreket Reiss-Andersen at dette er det riktige tidspunktet for å tildele prisen til Ahmed.

– Noen vil sikkert mene at denne prisen kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, sa hun.

– Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale, sa Reiss-Andersen videre.

Hun fremhevet flere av Ahmeds handlinger etter at han inntok statsministerembetet.

– Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv, sa hun.

SAMARBEID: Eritrea's president Isaias Afwerki mottar en nøkkel fra Etiopias statsminister Abiy Ahmed da den eritreiske ambassaden i Addis Abeba ble gjenåpnet i juli 2018.
SAMARBEID: Eritrea's president Isaias Afwerki mottar en nøkkel fra Etiopias statsminister Abiy Ahmed da den eritreiske ambassaden i Addis Abeba ble gjenåpnet i juli 2018. Foto: Tiksa Negeri / Reuters

Reagerte med tåre i øyekroken

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Siri Gloppen, reagerte med gåsehud og en tåre i øyekroken da det ble kjent hvem som skulle motta årets fredspris.

– Jeg synes det var en veldig god pris. Jeg tror den er viktig for Etiopia, jeg tror den er viktig for Afrika. Det å gi en pris som anerkjenner et enormt godt politisk håndverk og veldig sterkt politisk lederskap i Afrika, er veldig viktig, sier Gloppen.

Generalsekretær i NATO og tidligere norsk statsminister Jens Stoltenberg hyller Nobelkomiteens valg av den etiopiske statsministeren.

– Gratulerer til statsminister Abiy Ahmed Ali i Etiopia med Nobels fredspris. Du har vist med tålmodighet, mot og overbevisning at fred er mulig, skriver Stoltenberg på Twitter.

Det er også bred enighet blant norske politikere om at nobelkomiteen har gjort en god jobb.

– Det er ikke fnugg av tvil om at dette er en pris som er i tråd med Nobels testamente. Det er en klassisk fredspris. Det er klart at hvis du får slutt på en 20 år lang konflikt mellom to stater, i det som har vært en av verdens mest brutale kriger, så fortjener du fredsprisen, sier Lysbakken til TV 2.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) kaller fredsprisen til Etiopias statsminister Abiy Ahmed for en inspirasjon for Afrika.

– Gratulerer Abiy Ahmed med fredsprisen for fredsarbeidet og demokratibygging i Etiopia, frigivelse av politiske fanger, frie valg, rettigheter til kvinner og friere mediene. Inspirasjon for Afrika. Verdig vinner, skriver Trine Skei Grande på Twitter

FN: – Et flott eksempel for andre

Statsminister Abiy Ahmed er en av hovedgrunnene til at det skapes håp over hele Afrika, sier FNs generalsekretær António Guterres om nobelprisvinneren.

– Jeg har ofte sagt at håpets vind blåser sterkere enn noensinne over Afrika. Statsminister Abiy Ahmed er en av hovedgrunnene til dette, sier Guterres.

– Han har hjulpet Etiopia og Eritrea med å oppnå en historisk tilnærming, og jeg fikk æren av å være vitne til undertegningen av fredsavtalen i fjor, sier han videre.

Han kaller avtalen en milepæl som har skapt nye muligheter i regionen for stabilitet.

– Statsminister Ahmeds lederskap har vært et flott eksempel for andre i og utenfor Afrika som vil overvinne motgang fra fortiden og sette folket først.

HILSER PÅ FOLKET: Somalias president Mohamed Abdullahi Mohamed møter folket i Etiopia sammen med statsminister Abiy Ahmed den 9. november 2018.
HILSER PÅ FOLKET: Somalias president Mohamed Abdullahi Mohamed møter folket i Etiopia sammen med statsminister Abiy Ahmed den 9. november 2018. Foto: Eduardo Soteras / AFP

– Kan ha positive effekter for hele regionen

Kirkens Nødhjelp har jobbet med fredsarbeid sammen med Etiopias religiøse ledere i en årrekke. Organisasjonen gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med fredsprisen 2019.

– Vi mener pristildelingen gir håp til etiopierne i en situasjon der mye står på spill. Prisen anerkjenner den positive utviklingen som skjer under statsminister Abiy Ahmeds ledelse, sier Lisa Sivertsen, avdelingsleder for Politikk og Samfunn i Kirkens Nødhjelp.

Sivertsen understreker at Etiopia fortsatt har store fattigdomsproblemer, og at Kirkens Nødhjelp håper prisen vil styrke mulighetene til å løfte flere ut av fattigdommen.

– Vi har vært til stede i Etiopia siden 1974, og jobber primært med å sikre at fattige mennesker i landet skal få tilgang til vann i tillegg til vårt arbeid med fred og likestilling.

Landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Etiopia, Eivind Aalborg, sier fredsprisen til Etiopias statsminister Abiy Ahmed er et viktig bidrag til å sikre freden mellom Etiopia og Eritrea.

– Det er veldig gledelig at fredsprisen går til Dr. Abiy. Det er en internasjonal bekreftelse på at verden følger med og bekrefter det Dr. Abiy har fått til, ikke minst fred med Eritrea, sier Aalborg.

Mange spekulasjoner

Til sammen var 304 kandidater nominert til Årets fredspris. Av disse var 219 personer og 85 organisasjoner.

Hvem som helst kan ikke sende inn nominasjoner til fredsprisen. Hvilke kriterier som må oppfylles for å kunne nominere, kan du lese om på Nobels fredspris' nettsider.

Hvem som nominerer og blir nominert er hemmelig i 50 år.

Spekulasjonene rundt hvem som ville motta årets pris har de siste dagene gått i mange retninger, og det var på forhånd ingen åpenbare vinnere.

Hos bookmakerne var det den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg som var klar oddsfavoritt. Blant ekspertene var det imidlertid delte meninger om hvorvidt Thunberg var en passende mottaker av årets pris.

Abiy Ahmed, som altså er mannen som mottar årets pris, var blant forhåndsfavorittene.

– Han er på listen som en anerkjennelse av det håpet hans reformer har brakt til en trøblete region, sa PRIO-direktør Henrik Urdal før utdelingen.

FIKK GAVE: Etiopias statsminister Abiy Ahmed avbildet like etter han fikk en hest i gave den 15. september.
FIKK GAVE: Etiopias statsminister Abiy Ahmed avbildet like etter han fikk en hest i gave den 15. september. Foto: Michael Tewelde / AFP

Begynte for 118 år siden

Den aller første fredsprisen ble delt ut i desember 1901, til sveitsiske Jean Henri Dunant og franske Frédéric Passy. Dunant mottok prisen for sin «rolle i grunnleggelsen av den internasjonale Røde Kors-komiteen», mens Passy fikk den «for å være en av grunnleggerne av Den interparlamentariske union og også organisatoren for det første franske fredsforbund».

Prisen har siden vært delt ut hvert år, med enkelte unntak. Det er blant annet i krigstider at Nobels fredspris ikke har vært utdelt.

I fjor var det kongolesiske Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad som mottok Nobels fredspris, for deres «kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter».

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook