Mening

Mann med bøyd hode. Skallet. Med bøyd hode. Fortvilet. Ulykkelig. Ensom. Trøtt.Bald man. dispearFoto: Berit Roald / NTB scanpixNB! MODELLKLARERT
Mann med bøyd hode. Skallet. Med bøyd hode. Fortvilet. Ulykkelig. Ensom. Trøtt. Bald man. dispear Foto: Berit Roald / NTB scanpix NB! MODELLKLARERT Foto: Berit Roald

Å miste håret som ung mann

18 år gamle gutter skal ikke miste håret. Så enkelt er det.

I dag er det «Be Bald And Free Day», eller «Vær skallet og fri-dagen» som den mest sannsynlig ville blitt kalt på norsk.

14. oktober er nemlig dagen da alle som er skallet skal vise hele verden at hår på hodet er oppskrytt, og bære sin bare isse med stolthet.

Noen av oss gjør det hver eneste dag.

Fikk beskjed av kompis

Selv fikk jeg beskjeden da jeg var 18 år.

Jeg husker det som om det var i går. En kompis kom bort til meg ved pulten min, stilte seg bak meg og sa:

Dette er meg. Foto: Alex Iversen, TV 2
Dette er meg. Foto: Alex Iversen, TV 2

– Øyvind, du begynner å bli skallet!

Jeg lo. Jeg nektet å tro på det han sa. Jeg var 18 år og gikk på gymnaset (eller videregående som det heter i dag).

18 år gamle gutter skal ikke miste håret. Så enkelt er det.

Jeg hadde ikke merket noe selv.

Selv om to av mine eldre brødre hadde mistet håret, hadde jeg konkludert med at det ikke kom til å skje med meg.

Speilet fortalte meg ingenting. Man ser det nemlig ikke selv. Så jeg spurte frisøren.

– En kompis av meg sa at jeg er i ferd med å miste håret. Stemmer det?

Jeg fulgte blikket til frisøren da jeg stilte spørsmålet. Han ble brydd. Nølte litt. Så på meg. Og svarte:

– Ja.

Ble livredd

Jeg husker jeg ble varm. Og litt redd. Hvordan skulle dette gå?

I dagene og ukene som fulgte tenkte jeg mye.

Jeg sto foran speilet og prøvde å forestille meg hvordan jeg ville se ut uten hår. Det var ikke så enkelt.

Jeg begynte å gå med caps.

Jeg var vettskremt for at ingen skulle like meg – en ung skallet fyr som fra før av var ganske rar.

Jeg var livredd for å dra en kam gjennom håret i frykt for at store hårklaser skulle henge igjen.

Jeg var redd for å våkne om morgenen for å finne ut at jeg hadde mistet hår i løpet av natten.

Som med Lars Saabye Christensens «Herman».

Det skjedde heldigvis ikke.

Hårtapet skjedde gradvis over et par år.

Spesielt merkbart var det når jeg var nydusjet. Hodebunnen min var helt grøtete og når jeg dro hånden gjennom håret hang det oftere og oftere hår igjen.

Så jeg måtte ta en avgjørelse.

Jeg måtte klippe meg kort. Helt kort. Med maskin.

Det hjalp.

Fokusere på noe positivt

Håret forsvant ikke like fort når det var kort, og hodebunnen var heller ikke like grøtete. Likevel merket jeg at dette var en kamp jeg ikke kom til å vinne, så jeg måtte fokusere.

Jeg måtte fokusere på noe positivt.

Så jeg tenkte på alle fordelene det er med å være skallet.

Jeg tenkte på alle de skallede verdensstjernene som til en hver tid dukket opp på diverse «mest sexy»-kåringer.

Jeg fokuserte på all informasjonen jeg kunne finne om at skallede menn både er mer intelligente og har bedre draget på damene enn hva menn med hår har.

Jeg tenkte på all tiden og alle pengene jeg ville spare på frisørtimer, sjampoer, hårvoks og tid foran speilet.

Og jeg konkluderte med at hodeformen min faktisk ser bra ut skallet.

Jeg overbeviste meg selv om at dette ville bli bra. Og jeg klarte å slå meg til ro med det. Etter en lang og ganske hard prosess i mitt eget hode.

Parykk eller hentesveis

En annen stor fordel med å miste håret i ung alder, som jeg har innsett etter hvert som årene har gått, er at håret ikke får tid til å bli en del av deg.

Jeg har vært skallet i over halvparten av livet mitt og kjenner ikke til følelsen av å ha en velholdt manke som plutselig bare forsvinner i voksen alder.

For når man først mister håret er ikke alternativene all verden – enten det er i ung eller voksen alder.

Parykk er uaktuelt. Spesielt når man er 18 år. Hentesveis er heller ikke det helt store i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene (eller senere også, for den saks skyld).

Det samme er alt av sjampoer og kurer som skal få håret til å vokse ut igjen.

Vår egen dag

Løsningen for meg var som sagt å fokusere på de rette tingene og akseptere utfordringen som møtte meg. Og nå, etter 20 år som skallet, kan jeg fortelle deg at det er ikke så verst å være skallet. Det er faktisk ganske digg!

Skal man først miste noe, er håret tross alt ikke det verste. Tro meg.

Og nå har vi attpåtil fått vår egen dag.

En dag for alle oss som enten er helt skallet, litt skallet eller i ferd med å bli skallet. Bruker du parykk, caps eller andre tildekningsmetoder, er det bare å kaste dem i dag.

For dette er vår dag!

Vær skallet. Vær fri. Vis oss alle issen din.

Måtte det bli en hårreisende flott feiring!

Gratulerer med dagen!

Lik på Facebook