Kritisk til regjeringens skattegrep: – Skaper større ulikhet i samfunnet

ØNSKER ENDRING: Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge er stort sett fornøyd med forslaget til statsbudsjett som finansminister Siv Jensen (Frp) la frem mandag. Men på ett punkt savner han større endring.
ØNSKER ENDRING: Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge er stort sett fornøyd med forslaget til statsbudsjett som finansminister Siv Jensen (Frp) la frem mandag. Men på ett punkt savner han større endring. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix // Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Eiendom Norge mener det ikke holder å redusere eiendomsskatten, og sier regjeringen må gjøre omfattende endringer: – Politikerne må tørre å ta debatten.

I forslaget til statsbudsjett for 2020 kommer det frem at regjeringen vil redusere kommunenes makssats for eiendomsskatt fra syv til fem promille.

I 2021 vil de sette makssatsen ned til fire promille.

– Det er ikke nok med reduksjon i den kommunale eiendomsskatten. Nå må regjeringen ta grep om helheten i boligbeskatningen, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

– Rammer usosialt

Regjeringen vil i 2020 bruke 243,6 milliarder oljekroner, som er relativt lite i forhold til størrelsen på oljefondet.

– Overordnet er vi fornøyd med at regjeringen tilpasser bruken av penger etter farten i norsk økonomi. Det er viktig å ikke stimulere økonomien for mye i en tid hvor Norge ikke trenger økte renter, sier Dreyer.

Men selv om direktøren stort sett er fornøyd med budsjettet, er det ett område han gjerne skulle sett større endringer.

– Det vi savner med budsjettet er et større fokus på skattesystemet. Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften rammer usosialt, ettersom de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld, sier Dreyer.

– Skaper større ulikhet

I 2014 leverte Scheel-utvalget sine råd til regjeringen. De anbefalte en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen, med blant annet fjerning av den kommunale eiendomskatten og dokumentavgiften.

Eiendom Norge peker på at utskrivningen av kommunal eiendomsskatt har vokst betydelig i Norge det siste tiåret, samtidig som regjeringens endringer kun i liten grad har redusert den faktiske eiendomsskatten.

– Det er fordi mange kommuner blant annet har svart på endringene med retaksering av boliger. Dette illustrerer de store svakhetene med dagens kommunale eiendomsskatt, sier Dreyer.

Han mener regjeringen må følge Scheel-utvalgets råd, og heller innføre en ordning hvor bolig beskattes nasjonalt gjennom formuesskatten.

– Boligbeskatningen i dag skaper større ulikhet i samfunnet. De som er inne på boligmarkedet, får skattesubsidier, mens de som er utenfor, må bidra til subsidieringen.

– Vi ønsker en full formuesbeskatning på primærbolig, slik at skatten fordeles utover alle boligeiere. Politikerne må tørre å ta debatten, sier Dreyer.

– Unge rammes hardest

Administrerende direktør Grethe Meier i Privatmegleren synes det er positivt at regjeringen reduserer kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Hun er imidlertid usikker på effekten av grepet.

– Vi ser at kommunene likevel finner andre måter å få opp skatten, sier Meier.

Hun er enig med Eiendom Norge om at det beste vil være å fjerne den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften.

– Dokumentavgiften er uheldig, ettersom den i realiteten er en beskatning av flytting. Det er de unge som bytter bolig mest hyppig, og det er gjerne dem som også har tøffest økonomi. Dermed er det de med dårligst økonomi som blir mest belastet, sier Meier.

– Det blir mer riktig å sentralisere skatten på bolig med en full formuesbeskatning av primærbolig, understreker direktøren.

– Uaktuelt

Det er Norges finansminister som hvert år presenterer regjeringens forslag til statsbudsjett. Nåværende finansminister Siv Jensens parti, Fremskrittspartiet, har vært tydelige på at de ikke ønsker eiendomsskatt.

– Boligen skal være et hjem, ikke et skatteobjekt. Derfor skulle Frp helst sett at vi ikke hadde eiendomsskatt i det hele tatt. Samtidig er vi godt fornøyd med at vi har fått gjennomslag for å trappe den ned. En gradvis nedtrapping gir også kommunene mulighet til å effektivisere samtidig som de reduserer skattebyrden for innbyggerne, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.

Han understreker at kommunene ikke bør «sno seg unna» endringene, slik man har sett eksempler på.

– Lavere skatt gir folk større økonomisk frihet. Maksimal tillatt sats på boliger og hytter settes ned fra 7 til 5 promille fra neste år. Vi tar sikte på å sette den videre ned til 4 prosent året etter. Velgerne kan være trygge på at Frp vil kjempe for at den blir enda lavere, sier Næsje, før han slår fast:

– Økt formuesskatt på bolig, slik Eiendom Norge foreslår, er uaktuelt.

Næsje er imidlertid helt enig med Eiendom Norge i at eiendomsskatten rammer tilfeldig og usosialt, ettersom den ikke tar hensyn til om eieren av en bolig er fattig eller rik, arbeidsledig, pensjonist eller aleneforsørger.

Når det gjelder dokumentavgiften, beskriver Næsje den som et nødvendig onde.

– Dokumentavgiften skulle jeg gjerne sett at forsvant, men den gir store inntekter til staten, og nettopp derfor er det vanskelig å fjerne den dessverre.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook