Kommentar

Oslo 20191007. Finansminister Siv Jensen (Frp) møter pressen etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20191007. Finansminister Siv Jensen (Frp) møter pressen etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen

Et budsjett for glemmeboka

Forslaget til statsbudsjett bærer preg av at landet har fått flertallsregjering, bestående av fire partier med tidvis enorm politisk avstand mellom seg.

Det var en budsjettdag uten de store overraskelsene. Regjeringen har pøst ut alle godsakene i betryggende tid før valgdagen tidligere i høst. Mer penger til forsvar, politi, bompengekutt og kollektivtrafikk er gammelt nytt når regjeringen presenterer helheten i dag. En helhet som bærer tydelig preg av at dette budsjettet er ferdig forhandlet. Her skal det ikke gjøres opp regning med samarbeidspartier i Stortinget.

Kompromissene som tidligere ble laget under høylydte og sene nattetimer på overtid inn mot jul er nå gjort opp innenfor regjeringens fire vegger. Bortsett fra bompengeforliket da, som de brukte halve valgkampen på å krangle om for åpen scene.

Forslaget til statsbudsjett bærer preg av at det er laget av fire partier som i en rekke saker står veldig langt fra hverandre. Her er det mange kompromisser. Vi som oppholdt oss i Stortingets vandrehall under dagens fremleggelse fikk også følelsen av at det var litt mindre temperatur og nerve rundt dette budsjettet. For det skal ikke gjennom en nervepirrende forhandlingsrunde i Stortinget. Det vil alltid være interesseorganisasjoner og andre som mener at regjeringen gjør for lite av det de er mest opptatte av.

Men dette budsjettet er mer balansert enn tidligere, fordi kompromissene allerede er gjort opp. Der Høyre og Frp tidligere serverte et knallblått budsjett, er dette forslaget både blått, gult og grønt om hverandre, noe som kan gi det et lite skjær av en traust gråfarge.

  • KrF og Venstre får en seier når regjeringen øker CO2-agviften med 5 prosent. Frp får en seier når de kutter tilsvarende mye i veiavgiften for bilistene.
  • KrF og Venstre får en seier med å ta inn flere kvoteflyktninger, mens Frp får en seier ved å kutte i ytelsene til flyktninger.
  • KrF kvitterer ut en seier med økning barnetrygden med 3600 kroner årlig, men må samtidig akseptere kutt i ytelser til svake grupper som ungdom på arbeidsavklaringspenger, til barnebriller og tannregulering.
  • Høyre og Frp må akseptere at det ikke blir noen skattekutt å snakke om i dette budsjettet heller, men da må KrF akseptere at skatteinnkrevingen sentraliseres.

Men det er noe som er gjenkjennelig. Den borgerlige regjeringen leverer nok en gang en sentraliserings-presang rett i fanget på Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum. Det er mulig det vil føre til både mer rettferdig og mer effektiv innkreving av skatter og avgifter, som regjeringen hevder. Men det å legge ned 237 skatteinnkrevingskontorer ute i landets mange små kommuner og overføre ansvaret til den store staten, det passer som hånd i hanske i Senterpartiets strategi.

Det er kanskje her vi ser konturene av Erna Solbergs gamle slagord om nye ideer og bedre løsninger. Ellers var det mye av det samme gamle.

Men så skal vi ikke se bort i fra at regjeringspartiene sparer seg litt til neste år. Det er tross alt da det virkelig gjelder, når de skal lage statsbudsjettet de skal gå til stortingsvalg på i 2021. Om ett år er nok årets budsjettforslag for lengst i glemmeboka.

Lik på Facebook