Hans-Jørgen Jahren er jeger, men han er også sekretær for Øvre Numedal Fjellstyre, som organiserer jakt og fiske på store deler av Hardangervidda. De har sett seg lei på aktiviteten til DNT, som frakter enorme mengder varer ut i fjellet, blant annet flere tonn med diesel til aggregatene, slik at folk får elektrisk lys og varmt vann.

– Jeg reagerer på den standarden som DNT har, og vi må ta en diskusjon om hva vi skal imøtekomme av krav. Hvis det er sånn at du ikke engang kan gå på en utedo når du er langt inn på vidda, ja, så finnes det gode tilbud på Geilo, sier han sarkastisk til TV 2.

– DNT bør redusere standarden?

– Altså, de sier jo at de ønsker «det enkle friluftslivet», og da synes jeg vi bør diskutere om alt de tilbyr hører inn under dette. Jeg har selv sett egne transporter med kun øl inn til turisthyttene. Og nå skal de ha dusj morgen og kveld. Vi må kunne leve enklere enn de krav som er nå. Mange av hyttene er rene hoteller.

Rødvinsløyper

Jahren mener at det er en kulturforskjell mellom høstingskulturen, som jegerne står for, og den rene betrakterkulturen som ligger bak aktiviteten til DNT.

– Det er veldig fremmed for oss jegere å gå i disse «rødvinsløypene», som mange kaller det. Vi representerer de tradisjonelle brukerne som høster av fjellet gjennom jakt og fiske. DNT bør derfor roe ned og ikke kritisere at vi kjører inn på vidda, sier han til TV 2.

For hver høst er det også svært mange jegere som kjører biler og utstyr inn på fjellet. Helt siden Hardangervidda Nasjonalpark ble opprettet i 1981 har det vært mange og lange diskusjoner om hvem og hvor mye kjøring man skal tillate. I utgangspunktet er all kjøring forbudt i nasjonalparken, men tilsynsutvalgene for vidda kan gi dispensasjon for kjøring til jegere, fiskere, sauesankere, oppsyn, hjelpemannskap og DNT.

Det kan derfor, særlig på høsten, bli mye trafikk på slepa fra Solheimstulen, som strekker seg 40 kilometer inn på Hardangervidda.

Avviser luksus

Generalsekretæren i DNT, Dag Terje Solvang, avviser at de kjører for mye på vidda.

– Folk setter pris på et glass øl, eller vin, eller mineralvann for den saks skyld, når de kommer til hyttene våre. De slipper å bære med seg mye mat, det blir enklere å komme seg ut og flere bruker naturen. Det er godt for folkehelsa. Og når du bruker naturen, blir du mer glad i den og vil ta vare på den. Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier han til TV 2.

logo
Dilemma

Laster...

Lukk

Bør turgåere i fjellet forvente å bli servert rødvin?

Ja, det er vel fortjent etter en lang tur!
Nei, da får de i det minste bære den selv!
Avstemmingen har stoppet
logo
Dilemma
Ja, det er vel fortjent etter en lang tur!
Nei, da får de i det minste bære den selv!
Du stemte

– Men kan dette kalles «det enkle turliv», som dere sier at dere jobber for? Er ikke mye av hyttelivet deres ren luksus?

– De fleste hyttene våre er selvbetjente og der er det ingen servering. Men våre medlemmer vil gjerne ha det litt bekvemt nå de kommer fram til hyttene. Så vi behøver å frakte inn varer, og vi kjører aldri mer enn vi strengt tatt behøver. Mye av varefrakten skjer også utenom sesongene, sier Solvang til TV 2.