Analyse

FILE - In this April 29, 1974, file photo, President Richard M. Nixon points to the transcripts of the White House tapes after he announced during a nationally-televised speech that he would turn over the transcripts to House impeachment investigators, in Washington. Donald Trump joins a small group of fellow presidents now that he's the subject of an official impeachment inquiry in the House of Representatives. Only three of his predecessors underwent similar proceedings: Andrew Johnson and Bill Clinton, who were acquitted after trials in the Senate, and Richard Nixon, who resigned to avoid being impeached in connection with the Watergate scandal. (AP Photo/File)
(FILES) In this file photo taken on July 17, 2019 US President Donald Trump pumps his fists as he arrives for a "Make America Great Again" rally at Minges Coliseum in Greenville, North Carolina. - US President Donald Trump on July 18, 2019 sought to distance himself from the incendiary chant of "Send her back" aimed at a Somali-born Democratic lawmaker during an election rally the night before. "I was not happy with it -- I disagree with it," Trump told reporters when asked about the cry, launched by the crowd in response to an angry tirade by Trump against congresswoman Ilhan Omar. Asked why he did nothing to stop the taunt, instead pausing as the crowd chanted it over and over, Trump responded: "I think I did -- I started speaking very quickly." (Photo by Nicholas Kamm / AFP)
RIKSRETT: Richard Nixon gikk av i 1974, da han visste at det ville bli stilt riksrett mot ham. Nå kan demokratene være på vei mot riksrett-spørsmål mot Donald Trump. NTB Scanpix

Er Donald ferdig nå?

Demokratene i Kongressen har startet prosessen for å reise riksrettssak mot president Donald Trump. Er det begynnelsen på slutten for en av de mest omstridte presidentene i amerikansk historie?

Den 7. august 1974, litt over klokken 17 om ettermiddagen, satt tre menn ved president Richard Nixons skrivebord i det ovale rom i Det hvite hus.

Rett overfor presidenten satt en av hans nærmeste venner og støttespillere, senator Barry Goldwater fra Arizona.

Ved hans side satt den republikanske lederen i Senatet, Hugh Scott. Det gjorde også partiets leder i representantenes hus, John Jacob Rhodes.

De var kommet for å fortelle at Nixon ville bli dømt i riksrett, og følgelig avsatt av Kongressen, på grunn av Watergate-skandalen.

– Det er bare et sted mellom 16 og 18 senatorer som fortsatt vil støtte deg, sa Goldwater til presidenten.

– Hva med deg, Barry, spurte Nixon.

– Jeg vil stemme for fellelse, mr. president, svarte Goldwater.

Dagen etter gikk president Richard Nixon av.

Kan det samme skje med president Donald Trump?

Trolig ikke.

For det første er det politiske klimaet i USA i dag helt annerledes enn i 1974. Det er langt mer polarisert. Frontene mellom demokrater og republikanere er beinharde. Mange snakker om en verbal borgerkrig.

Samarbeid over partilinjene er nærmest utenkelig, og blir av folk på begge sider nærmest sett på som forræderi.

For det andre – og det er mest avgjørende – er Trump fortsatt «Den store» blant republikanske velgere. I underkant av 90 prosent registrerte republikanere støtter ham på de siste målingene. Og hans «approval rating» – popularitet blant samtlige velgere – ligger fortsatt rundt 42-43 prosent. Den har aldri vært over 45 prosent, hvilket er historisk lavt.

Richard Nixon ble gjenvalgt som president i 1972 ved et valgskred.

Hans «approval rating» lå da på 62 prosent.

Men så eksploderte Watergate-skandalen, bevisene mot han stablet seg opp, og demokratene reiste riksrettssak. Popularitetstallene sank som en stein. Da slutten nærmest seg, var det bare 24 prosent av amerikanerne som mente han gjorde en god jobb.

Republikanerne i Kongressen innså at Nixon ville trekke de fleste av dem med seg, og at de kunne miste sine plasser i Senatet og i Huset.

Og er det en ting som er viktig for politikere, så er det gjenvalg.

Det har ikke forandret seg. Republikanerne i kongressen vet de avsier en politisk dødsdom over seg selv hvis de forlanger Trumps avgang – spesielt i en riksrett reist av demokratene.

Hvis det da blir riksrett.

Demokratene i representantenes hus har startet forberedelsene til å reise en riksrettssak mot president Donald Trump. Det kommer til å ta uker og måneder før konklusjonen er klar.

Men demokratene har flertall i Huset, og et simpelt flertall der er nok til å reise riksrett – dersom granskningen konkluderer med at presidenten har, som det heter i den amerikanske grunnloven, begått «treason, bribery or other high crimes and misdemeanors» – «forræderi, bestikkelser eller andre alvorlige forbrytelser og forseelser».

Hva som menes med «alvorlige forbrytelser og forseelser» blir ikke utdypet i grunnloven, men blir i dag definert som misbruk av makt. Det trenger med andre ord ikke være forbrytelser som dekkes av straffeloven. Det blir et politisk spørsmål.

Hittil er det reist riksrettssak mot to presidenter ei USAs historie, Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1998 – begge ble frikjent. Nixon trakk seg for å unngå å bli stilt for riksrett.

Dersom Huset med et simpelt flertall vedtar at det skal reises riksrett mot Trump, sendes saken over til Senatet. Det er i dette kammeret saken eventuelt vil gå. Og så blir det opp til de 100 senatorene å dømme presidenten – skyldig eller ikke skyldig.

Det kreves to tredjedels flertall for en fellende dom. Republikanerne har i dag flertall i senatet. For at Trump skal bli dømt, må samtlige demokrater stemme for – og de må få følge av minst 20 republikanere, Trumps egne partifeller. Det kommer ikke til å skje – dersom det ikke kommer nye avsløringer som får presidentens republikanske kjernevelgere til å hoppe av.

Hva er det så «The Donald» har gjort som får demokratene til å snakke om både forræderi og maktmisbruk?

Trump skal ha brukt amerikansk militærhjelp til Ukraina – vedtatt av Kongressen – til å presse landets president, Volodymr Zelenskij, til å etterforske demokratens presidentkandidat Joe Biden og hans sønn Hunter Biden, i håp om å finne noe som kan brukes i presidentvalgkampen neste år.

Bare noen dager før telefonsamtalen holdt Trump, uten noen begrunnelse, tilbake 391 millioner dollar i bistand til Ukraina.

En utskrift av telefonsamtalen mellom Trump og Zelenskij den 25. juli inneholder blant annet:

– Jeg vil imidlertid be deg om en tjeneste, sier Trump.

Tjenesten er å granske Joe Biden og sønn.

I 2014-2015 kjempet myndighetene i Ukraina mot den utbredte korrupsjonen i landet. Men én mann var et stort hinder; landets riksadvokat Viktor Shokin. Han var en propp i systemet og ble av mange ansett som korrupt selv. Daværende visepresident Joe Biden, sammen med blant annet EU, jobbet hardt for at Shokin skulle bli avsatt – og lyktes.

Samtidig satt visepresidentens sønn, Hunter Biden, i styret i det ukrainske gasselskapet Burisma Holdings. Et av Busimas datterselskaper ble en periode etterforsket for korrupsjon. Det finnes ingen beviser eller indisier som tyder på at verken Joe eller Hunter Biden gjorde noe klanderverdig.

Men Donald Trump har snudd hele saken på hodet. Han hevder visepresidenten kvittet seg med Ukrainas riksadvokat fordi denne var i ferd med å avsløre Hunter Biden for korrupsjon.

Det er overhodet ingen fakta som støtter denne teorien.

Derimot mener demokratene nå at president Donald Trump misbrukte sin makt da han holdt tilbake økonomisk hjelp, for så å be Ukrainas president etterforske en mulig motkandidat ved presidentvalget neste år. Med andre ord; de mener Trump har misbrukt presidentembete til personlig vinning.

Og selv om Trump ikke uttrykkelig sier i telefonsamtalen at pengestøtten til Ukraina er avhengig av hva de finner på Biden, mener demokratene at telefonsamtalen er tydelig nok.

– Whatever you can do, it’s very important that you do it if that’s possible, sier Trump.

Vel, hvis det vagger som en gås, kvakker som en gås, og ser ut som en gås, er det trolig en gås, sier demokratene.

Lik på Facebook