Har aldri før blitt testet i Norge – nå skal den gi økt beredskap

For første gang er en helikopterdrone blitt testet ut i Norge. Målet er at denne type teknologi skal styrke beredskapen i nordlige og øde farvann.

Bak på helikopterdekket på Kystvaktskipet Svalbard står det som ser ut som et stort leketøy på drøye tre meter.

Det er det ikke. Den ubemannede helikopterdronen er proppfull av teknologi som skal gjøre fremtidige søk og redningsaksjoner i arktiske farvann både tryggere og bedre.

– Denne, eller tilsvarende kapasiteter, vil i fremtiden bli en viktig del av redningstjenesten. Det er vi helt overbevist om, sier Gunnar Jan Olsen, daglig leder hos Andøya Test Center, til TV 2.

Testes ut for første gang

Aktiviteten i arktiske strøk har økt kraftig de siste årene. Det samme har risikoen for ulykker der det er fare for både liv, helse og miljø.

VIKTIG: – Dette er fremtidens beredskapsteknologi, sier Gunnar Jan Olsen, daglig leder hos Andøta Test Center. Foto: Sigfinn Andersen
VIKTIG: – Dette er fremtidens beredskapsteknologi, sier Gunnar Jan Olsen, daglig leder hos Andøta Test Center. Foto: Sigfinn Andersen

Derfor ser man nå på løsninger som kan være med på å styrke denne beredskapen.

Det er første gang man tester ut en slik helikopterdrone i Norge. Den kan være i luften mellom åtte til ti timer, samt oppnå en høyde på tre tusen meter.

Det betyr at den har en stor rekkevidde.

– Den har lang utholdenhet og kan fly ut 120 nautiske mil, noe som tilsvarer rundt 200 kilometers avstand fra selve fartøyet, sier Olsen.

– Et savnet verktøy

Ved et søk, eller et redningsoppdrag, kan video sendes direkte til hovedredningssentralene i Norge. Dermed får man en bedre situasjonsbeskrivelse av en hendelse langt unna.

– Helikopterdronen har både farge- og infrarødt kamera. Det betyr at du kan se en person i sjøen relativt enkelt, sier Gunnar Jan Olsen.

Selve testen foregår en times seilas utenfor Harstad.

Mannskapene kaster en dukke ut i sjøen. Dronen blir deretter sendt i luften, og i løpet av kort tid mottar personellet om bord på kystvaktskipet videosignaler.

Dermed kan redningsaksjon starte.

– Vi har savnet et verktøy som kan søke fra luften under ekstreme værforhold, og der det er farlig å fly under forhold med bemannede helikoptre eller fly, forteller Bent-Ove Jamtli, avdelingsdirektør ved Hovedredningssentralen for Nord-Norge.

Bent-Ove Jamtli, Avdelingsdirektør, Hovedredningssentralen for Nord-Norge FOTO: Andreas Dahlmo
Bent-Ove Jamtli, Avdelingsdirektør, Hovedredningssentralen for Nord-Norge FOTO: Andreas Dahlmo

Manglende beredskap

Beredskapen i nordområdene har vært høyt på dagsorden de siste årene.

I en rekke TV 2-reportasjer er det blitt reist spørsmål om man faktisk er i stand til å redde cruisepassasjerer i forbindelse med et havari eller en ulykke utenfor Svalbard – eller langt unna redningsressursene.

Hovedredningssentralen for Nord-Norge har tidligere erkjent at man må være forberedt på at menneskeliv vil gå tapt på grunn av store avstander og få ressurser.

Avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli mener det er blitt en endring rundt spørsmålet om økt beredskap i nordområdene.

– Ja, vi synes jo det. Det er flere tiltak på gang, sier Jamtli.

– Regjeringen ønsker å etablere en sjuende redningshelikopterbase i Troms, og vi får bedre radiosamband på og rundt Svalbard og helt opp til Nordpolen. Det har vi manglet lenge, sier han.

I tillegg er Kystverket i ferd med å innfase maritim bredbåndradio og bedre AIS-mottakere langs kysten av Svalbard.

– Det gir oss et mer tidsriktig bilde av hvilke fartøy som beveger seg i områdene rundt til en hver tid. Nå er en del av dette bare vedtak og ikke satt i drift enda, men når dette blir satt i drift vil vi få et mye bedre situasjonsbilde, sier Bent-Ove Jamtli, avdelingsdirektør hos Nord-Norge.

Helikopterdronen styres ved hjelp av avansert datateknologi. FOTO: Sigfinn Andersen
Helikopterdronen styres ved hjelp av avansert datateknologi. FOTO: Sigfinn Andersen

Prosjekt til 23 millioner

Prosjektet der man tester ut helikopterdrone i beredskapen, er en del av regjeringens nordområdepolitikk. Utenriksdepartementet bidrar inn i prosjektet, som har en ramme på 23 millioner.

Også Norsk droneteknologi inngår i prosjektet. Det er ikke besluttet hvilken konkret type drone eller leverandør som skal brukes i fremtiden.

Det er Andøya test Center som har prosjektansvaret, men også Kystvakten, Hovedredningssentralen for Nord-Norge, Kystverket og Nord Universitet er med.

– Det er første gang vi har et så stort fullskala prosjekt sammen med Kystvakten. Og i løpet av en femårsperiode kan man ha et slikt system i drift i Norge, sier Gunnar Jan Hansen, daglig leder hos Andøya Test Center.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook