KREFTBEHANDLING: Resultater framlagt mandag viser store ulikheter for behandling i forskjellige deler av landet.
KREFTBEHANDLING: Resultater framlagt mandag viser store ulikheter for behandling i forskjellige deler av landet. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Store forskjeller blant sykehusene i kreftbehandling

Nye tall viser en stor forskjell blant sykehusene i behandling av kreft: – Det spiller en rolle hvor i landet du bor, sier direktør i Kreftregisteret.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag ble resultater fra nasjonale medisinske registre lagt fram.

Der kom det blant annet fram en stor ulikhet i behandling av kreft.

Et eksempel er kirurgi for eggstokkreft, opplyser Kreftregisteret.

– Vi ser at det spiller en rolle hvor i landet du bor, det er en stor variasjon mellom opptaksområdene, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Særlig innad i Helse sør-øst ser man forskjeller. Mens 84 prosent av pasientene ved Oslo universitetssykehus ble operert, var tallet ved Helse Vestfold 64 prosent og 67 prosent for Helse Innlandet.

Ifølge Kreftforeningen ligger utfordringen i at det per i dag ikke finnes tydelige retningslinjer for hvilke kvinner som bør operere bort sin eggstokkreft. Det er også en utfordring med kirurgisk kapasitet.

Stor betydning

For pasienter med lavrisiko prostatakreft er det derimot et mål om å unngå overbehandling. Målet er at færre enn 20 prosent av pasienter med denne krefttypen skal få operert vekk prostata.

Kreftregisteret har samlet inn data fra pasienter etter ett år, og de første resultatene fra pasientrapportene ble fremlagt mandag.

Dette er en del av et forskningsprosjekt, og målet er å få samlet pasientrapporter fra alle kvalitetsregistrene på sikt.

DIREKTØR: Giske Ursin i Kreftregisteret. Foto: Kreftregisteret
DIREKTØR: Giske Ursin i Kreftregisteret. Foto: Kreftregisteret

– Vi ser at pasienter som har fått radikal operasjon har større problemer med urinkontinens. Det gjelder jevnt over, om man blir operert i offentlig eller privat, eller i utlandet. Dette er en utfordring, sier Ursin.

Også for seksualfunksjon har operasjon en betydelig negativ effekt. Dette gjelder også både private og offentlige operasjoner, i inn- eller utland.

Redusert operasjoner

Flere av sykehusene som for noen år siden lå høyt, har nå redusert antall operasjoner på denne pasientgruppen, ifølge Kreftregisteret.

Størst andel pasienter, rundt 20 prosent, opereres ved St. Olavs hospital, Helse Finnmark og Nordlandssykehuset.

I andre deler av landet har reduksjonen vært kraftigere. Ved en del steder ble det ikke foretatt noen slike operasjoner i fjor.

Ikke alle pasienter med kreft kan bli operert. Enten fordi sykdommen er for utbredt, eller fordi pasienten har andre sykdommer som gjør at de ikke tåler belastningen.

Privat dårligst

For melanomkreft, bedre kjent som føflekkreft, er det viktig med operasjon. Målet er å få med så mye som mulig av svulsten i første omgang.

– Her er målet at 90 prosent av pasientene skal opereres, og totalt for Norge blir 75 prosent av pasienter operert, forteller Ursin.

På private klinikker blir 76 prosent, eller færre, operert. Dette til tross for at private klinikker har et størst omfang av pasientene.

Helse Førde og Møre og Romsdal operer flest pasienter med føflekkreft i Norge.

– Best i verden

Også Norsk Hjertestansregister presenterte sine funn, ved leder Ingvild Tjelmeland.

Resultatene viser at 82 prosent fikk hjerte- og lungeredning av tilstedeværende før ambulansen kom.

– Dette er det høyeste i verden, så her er vi best. For å redde enda føere er vi avhengige av at folk er villige til å trå til, sa Tjelmeland.

Funnene viser også at 3405 personer ble forsøkt gjennoplivet etter plutselig uventet hjertestand utenfor sykehus i 2018. Av disse overlevde 405 personer i mer enn 30 dager etter hjertestansen.

– Bruk registeret

Helseminister Bent Høie holdt åpningsinnlegget, før Kreftregisteret framla sine funn om prostatakreft.

Han la vekt på viktigheten av at både sykehus og pasienter benytter seg av kreftregisteret.

– Tusen takk til pasienter og brukere som stiller til disposisjon så vi alle kan få bedre helsehjelp. Det er nødvendig for at resultatene skal være representative for pasientene, sa helseministeren under åpningsinnlegget.

Kvalitetsregistrene

Et medisinsk kvalitetsregister samler informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter innenfor definerte sykdomsgrupper.

I dag har 51 kvalitetsregistre nasjonal status.

Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet for pasienten, og minske uønsket variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet.

Resultater fra registrene skal brukes til kvalitetsforbedring, og være en kilde til kvalitetssikring og forskning, skriver de selv på sin nettside.