Geir Roger (51): – Jeg blir stemplet som en kriminell og narkoman

LETTERE: Geir Roger Moen fikk resept på cannabis i januar 2019. Han forteller at selv om medisinen ikke kurerer betennelsene han har i føttene, gjør den de kroniske smertene lettere å leve med. Foto: Fanny Bu / TV 2
LETTERE: Geir Roger Moen fikk resept på cannabis i januar 2019. Han forteller at selv om medisinen ikke kurerer betennelsene han har i føttene, gjør den de kroniske smertene lettere å leve med. Foto: Fanny Bu / TV 2
Geir Roger Moen (51) opplevde at han fikk tilbake hverdagen etter at han fikk resept på cannabis. Siden har han ikke møtt annet enn motstand.

– Det var en nær venn som først fikk meg på tanken om at marihuana kunne hjelpe mot smertene. Men jeg er jo av «gamle skolen». Jeg har lært i 50 år at dette er livsfarlig, så alle piggene var mildt sagt ute.

Grusen knaser under føttene til Geir Roger Moen (51). Til tross for kroniske smerter i beina, beveger han seg lett over gårdsplassen på Lørenskog.

– Jeg fikk streng beskjed om å ikke lese forskning som var eldre enn fem år, og jo mer jeg leste, jo mer overbevist ble jeg om at dette måtte være trygt. Da jeg fikk resepten i januar i fjor var det som å vinne i Lotto, sier Moen.

Han dytter opp døren til uteboden. Rommet er hvitmalt og beskjedent innredet. En grinder, rullepapir og noen piper i ulike størrelser ligger organisert på den enslige pulten.

– Å begynne på medisinsk cannabis har forandret livet mitt. Samtidig har det vært noe av det vanskeligste jeg har gjort. Selv om det har vært lovlig på resept i tre år i Norge blir jeg stempla som en kriminell og en narkoman, sier han.

EN AV TOHUNDRE: Geir Roger Moen er én av omkring tohundre pasienter som har fått resept på cannabisplante i Norge. Foto: Fanny Bu / TV 2
EN AV TOHUNDRE: Geir Roger Moen er én av omkring tohundre pasienter som har fått resept på cannabisplante i Norge. Foto: Fanny Bu / TV 2

I opiat-helvete

Moen har et alvorlig tilfelle av plantar fasciitt, en betennelse som sitter under hælene.

OPERASJON: Geir Roger Moen har en alvorlig betennelse i en nerve under begge helene. Han har blitt operert tre ganger. Foto: Privat
OPERASJON: Geir Roger Moen har en alvorlig betennelse i en nerve under begge helene. Han har blitt operert tre ganger. Foto: Privat

– Første gang jeg merket beina var da jeg løp trekilometeren på rekruttskolen i Værnes. Den gangen var de til å leve med, sier Geir Roger Moen.

Selv om plagene vedvarte, skulle det ta flere tiår før smertene fikk overtaket på Lørenskogingen.

– For cirka seks år ble det ordentlig ille. Jeg drev et firma sammen med broren min, og jeg kunne stå og betjente kunder, men det eneste jeg kunne tenkte på var at jeg ville sitte eller komme meg hjem. Jeg har en tendens til å bli sinna når jeg har vondt, så det gikk hardt utover de jeg hadde i nærheten, sier Moen.

Han fikk resept på opiater, og gjennomgikk tre operasjoner. Pillene tok det verste av smertene i beina, men ikke uten å ta betalt.

– Mat stoppet i brystet og smak ble borte. Jeg fikk veldig problemer med blod i avføring og hele magen min verket konstant. Det kjentes som at pillene holdt på å ta livet av meg, sier Moen.

Til slutt måtte han gi opp jobben, og begynne på arbeidsavklaringspenger.

Ny hverdag

Siden høsten 2016 har spesialister ved norske sykehus kunnet søke om godkjenningsfritak for bruk av cannabis til behandling.

Vendepunktet for Moen kom en vinterdag i januar 2019, da han ble først ut av Akershus universitetssykehus med resept på cannabis i blomsterform, ofte kalt medisinsk marihuana.

Han fikk resepten i hånda, men ingen opplæring i dosering eller hvordan han faktisk skulle ta medisinen. Etter litt prøving og feiling, fikk han likevel knekt koden. Da opplevde han å få hverdagen tilbake.

Fakta om cannabis

  • Cannabis er brukt som medisinplante i flere tusen år.
  • Cannabisplanten inneholder et stort antall kjemiske forbindelser, blant disse over 100 ulike cannabinoider.
  • Medisinsk cannabis er et allment brukt samlebegrep på produkter med innhold av cannabisplante til medisinsk bruk. Ifølge Tidsskriftet.no er cannabinoider en mer egnet fellesbetegnelse, som man kan dele inn i tre spesifikke undergrupper: cannabis, naturlig cannabinoid og syntetisk cannabinoid.
  • Det er knyttet mest interesse til de to cannabinoidene tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) med tanke på medisinsk behandling i dag.
  • Når innholdet av THC, stoffet i cannabis som gir smertelindring, er på over én prosent, regnes det som cannabis. Cannabis kan bare forskrives av spesialister på sykehus etter søknad om godkjenningsfritak.
  • Det er ikke laget noen utfyllende liste over hvilke pasienter som er aktuelle for slik behandling. Det må begrunne at pasienten kan ha nytte av behandling med cannabis. I tillegg må annen behandling ikke ha gitt tilstrekkelig effekt, er uegnet eller har gitt bivirkninger.
  • Norge importerer cannabis fra det nederlandske firmaet «Bedrocan», som produserer cannabisrelaterte produkter for medisinsk bruk i samarbeid med cannabisbyrået i det nederlandske helsedirektoratet (Office of Medicinal Cannabis).
  • THC kan øke appetitten og redusere kvalme. Det kan også lindre smerte, betennelser og problemer med muskelkontrollen. THC er virkestoffet som er hovedansvarlig for ruseffekten.
  • CBD kan redusere smerte og betennelse, kontrollere epileptiske anfall, og muligens være til hjelp i behandling av psykisk sykdom og avhengighet. CBD gir ingen rus.
  • Statens legemiddelverk har ikke nøyaktige tall på antall pasienter som har fått ulike legemidler med cannabis. Dette skyldes at søknadene om bruk fra leger er anonymiserte. De anslår at cirka 200 norske pasienter har fått resept på cannabisplante med mer enn 1 % THC.
  • Legemiddelverket åpnet opp for bruk av cannabisplante november 2016.
  • Cannabis og virkestoffet THC er oppført i den norske narkotikalisten som forbudt.

Kilde: Norsk helseinformatikk, Rusopplysningen.no, Dagens Medisin og Statens Legemiddelverk.

– Muskulaturen slappet av og smertene ble til å leve med. Smak, lukt, sex ... Herregud, ting virker jo! Jeg gikk fra å være en gretten gammel gubbe til å bli glad igjen, utbryter Moen.

Moen er klar på at medisinen ikke kurerer betennelsen i føttene, men at den for han gjør smertene mulige å leve med.

NEDERLENDSK: Cannabis i blomsterform importeres fra det nederlandske firmaet «Bedrocan» til Norge. Foto: Fanny Bu
NEDERLENDSK: Cannabis i blomsterform importeres fra det nederlandske firmaet «Bedrocan» til Norge. Foto: Fanny Bu

Tilbakesteget

Dessverre ble gleden kortvarig.

– Da jeg fikk medisinen trodde jeg at jeg endelig kunne slappe av, og bare konsentrere meg om å bli bedre. I stedet har det kun vært en stor kamp mot stigma og fordommer, og manglende system, sier Moen.

I tillegg har han følt på at cannabis er en ensom medisin å gå på.

– Det finnes ingen medisinsk oppfølging, ingen rådgivning, ingen informasjon, man får faktisk ingenting, sier Geir Roger.

Møtt med fordommer

Moen setter seg på stolen i uteboden og begynner å mekke.

SMERTELINDRING: For Geir Roger Moen handler cannabis om smertelindring, ikke om å ruse seg. Foto: Fanny Bu / TV 2
SMERTELINDRING: For Geir Roger Moen handler cannabis om smertelindring, ikke om å ruse seg. Foto: Fanny Bu / TV 2

På veggen over pulten henger bokstavene «CHAMPIS BUA».

– Etter april burde jeg vel fjerna c-en og s-en. Det blir jo fort litt mer passende, ler Moen.

Han fyrer opp en slank joint og den tykke røyken velter ut i rommet.

– Uteboden har jo blitt til røykeboden. Det er ikke så egnet å røyke medisinen ute på gata. Det er en ganske sterk lukt, og plutselig kan det jo være at en av naboene finner på å ringe politiet. Jeg får jo medisinen lovlig, så det ville ikke vært noe problem, men det er likevel en situasjon man helst vil slippe, sier Moen.

Han har blitt møtt med mye fordommer fra venner og bekjente siden han begynte på medisinen.

– Folk tror jo at du er riv ruskende gæren. Jeg har likevel valgt å være så åpen jeg kan om medisinen, i håp om at folk skal få et nytt syn på det. Samtidig tror jeg kanskje det er en beskyttelsesmekanisme for min del, at jeg virkelig ønsker å vise folk at det jeg gjør er riktig for meg, sier han.

GRINDER: Geir Roger Moen kverner blomstene i en grinder før han røyker cannabisen i en joint. Foto: Fanny Bu / TV 2
GRINDER: Geir Roger Moen kverner blomstene i en grinder før han røyker cannabisen i en joint. Foto: Fanny Bu / TV 2

– For lite kunnskap

Det vanskeligste for Moen har likevel vært å takle motstanden han føler han har fått av helsepersonell og myndigheter.

– Åpner du munnen din og sier marihuana, så er det som at en rullegardin går ned hos legene. For meg handler marihuana om smertelindring, men ut ifra reaksjonene er det som at jeg ber om et illegalt rusmiddel, sier Moen.

Etter han fikk resepten har han også følt på at det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om cannabis som medisin.

– Når jeg sitter med legene merker jeg at jeg vet mye mer enn dem. En gang ble jeg for eksempel ringt av en lege som trengte hjelp, fordi vedkommende ikke visste hvordan man skulle skrive ut resepten. Når en medisin har vært lovlig i tre år, synes jeg det er veldig spesielt, sier Moen.

LESER: Ettersom Moen føler det er lite kunnskap om medisinen blant helsepersonell, har han brukt mye tid på å lese seg opp selv. Foto: Fanny Bu / TV 2
LESER: Ettersom Moen føler det er lite kunnskap om medisinen blant helsepersonell, har han brukt mye tid på å lese seg opp selv. Foto: Fanny Bu / TV 2

Apotekene går tomme

På underkant av ett år har også apotekene gått tomme for medisinen til Moen tre ganger.

Helsedepartementet viser til at behandling med cannabis fortsatt er såpass nytt i Norge, og at det er en av grunnene til at medisinen ikke alltid er tilgjengelig.

– I tillegg er det sånn at når en lege søker om godkjenningsfritak og får dette innvilget av legemiddelverket, må de søke om å importere medisinen. Apotekene bruker da ofte tre eller fire uker på å få medisinen tilsendt fra utlandet, så det er også en av grunnene til at det tar tid, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun sier at pasientene som bruker cannabis selv burde følge med på når apotekene går tomme og be dem om å søke.

Moen på sin side mener at det svaret ikke er godt nok.

– Når apotekene først går tomme kan det vare i flere uker av gangen. Da kommer smertene tilbake og man blir desperat. Da er det lett at pasienter som går på medisinen havner ute på det svarte markedet, sier Moen.

– Du føler deg tvunget til det?

– Hvilket annet valg har du? To ganger har jeg blitt tilbud heroin. For å være ærlig, i enkelte smertesituasjoner, så tror jeg kanskje også at jeg hadde valgt det. Spesielt hvis jeg hadde blitt tilbudt det i mine verste stunder, sier Moen.

Ikke på blå resept

Cannabis er heller ikke på blå resept, noe som betyr at de omkring 200 norske brukerne må betale for medisinen selv, uten støtte fra staten.

– Det koster skjorta. Jeg var og hentet en månedsforbruk i går og regningen kom på over 4000 kroner. Det tar mildt sagt på lommeboka når man lever på 16.000 kroner i måneden i arbeidsavklaringspenger, sier Moen.

Ifølge Helsedepartementet har Helfo vurdert at kunnskapsgrunnlaget for bruk av cannabis for de med kroniske smertelidelser ikke er godt nok til at medisinen skal på blå resept.

Moen er likevel blant de heldige, og kan lene seg på kona når kronene ikke strekker til.

KOSTBART: Et månedsforbruk av medisinen koster Moen cirka 4000 kroner i måneden. Foto: Fanny Bu / TV 2
KOSTBART: Et månedsforbruk av medisinen koster Moen cirka 4000 kroner i måneden. Foto: Fanny Bu / TV 2

– For andre som ikke har den muligheten, kan de bli tvunget til å gi opp en medisin som hjelper, sier han.

Audun Stubhaug, leder ved avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS), understreker at flertallet av pasientene som bruker cannabis som behandling har vanskelige sykdomstilfeller, som ofte har ført til at de er uføretrygdet.

– Mange av pasientene har dårlig råd. Når man åpner opp for å bruke cannabis som behandling i Norge, så bør kriterier for utredning og oppfølging komme på plass. Nå kan i prinsippet alle sykehus leger forskrive dette uten systematisk oppfølging, og da lærer vi ingen ting. I Danmark har man satt av øremerkede prosjektmidler til forskning på cannabis og pasienter kan få delvis dekning for utgiftene, sier Stubhaug.

Vil ha nasjonalt register

At medisinen er for lite klinisk testet og at effektene er for dårlig dokumentert, er også et vanlig argument mot å benytte planten som medisin.

Likevel har ikke Geir Roger Moen opplevd at en eneste lege eller forsker vist interesse for å følge han opp siden han begynte på medisinen.

LEDER: Audun Stubhaug er leder ved avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat
LEDER: Audun Stubhaug er leder ved avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat

Audun Stubhaug vil nå søke om å etablere et nasjonalt register i Norge over pasienter som bruker cannabis som behandling.

– Et register gir mulighet for systematisk forskning hvor vi kan dokumentere langtidseffektene hos pasienter som bruker cannabis. Det går nemlig ikke an å henvise til utenlandsk forskning av høy kvalitet, for den finnes ikke, sier Stubhaug.

– Ikke forsvarlig å gi unge

Til tross for at leger har kunnet søke Legemiddelverket om å få forskrive cannabis til enkeltpasienter siden november 2016, har de vært tilbakeholdne med dette.

– Det er god grunn til at legene er skeptiske ettersom effekt og sikkerhet ikke er godt nok dokumentert. Jeg mener at man må ha to tanker i hodet samtidig. Det er uproblematisk å prøve cannabis med tett oppfølging for pasienter som er i en spesielt vanskelig totalsituasjon.

Samtidig poengterer Stubhaug at det ikke må skapes urealistiske forventninger.

– Vi ser at mange som får prøve cannabis er skuffet over manglende effekt etter å ha lest ukritiske suksess-historier i media. Og vi vet ikke at langvarig daglig bruk ikke kan ha uheldige effekter. Vi har også pasienter som opplever skremmende bivirkninger. Derfor er det ikke regnet som forsvarlig i gi cannabis til unge mennesker med et langt liv foran seg, sier Stubhaug.

Stubhaug forteller at han ikke tar stilling til legaliseringsdebatten, men han mener at en eventuell legalisering av cannabis i Norge vil gjøre det svært vanskelig å studere cannabis som behandling.

SPARKESYKKEL: Moen mistet førerretten etter han fikk resept på cannabis. Siden han er dårlig til beins har en elektrisk sparkesykkel gjort lettere for han å gjennomføre noen av de daglige gjøremålene. Foto: Fanny Bu / TV 2
SPARKESYKKEL: Moen mistet førerretten etter han fikk resept på cannabis. Siden han er dårlig til beins har en elektrisk sparkesykkel gjort lettere for han å gjennomføre noen av de daglige gjøremålene. Foto: Fanny Bu / TV 2

Mistet førerretten

Siden Moen er dårlig til beins, har bilen vært utrolig viktig i hverdagen. Nå har han også mistet førerretten.

– Fylkesmannen har tatt førerkortet mitt. Jeg er helt avhengig av bilen for å få til enkle gjøremål, så det var utrolig tungt.

Fylkesmannen begrunner avgjørelsen med at cannabis er et illegalt rusmiddel. Ifølge Regelverket er medisinen Moen fikk på resept i samme kategori som blant annet heroin og kokain.

I et skriv TV 2 har fått tilgang argumenterer derimot legen til Moen for at han er i en «stabil fase», og at han derfor kan kjøre bil på medisinen.

Legen får støtte fra avdelingsleder og professor i anestesi ved Ahus, Vegard Dahl. Han mener at lovverket i Norge henger etter når det kommer til medisiner i kombinasjon med bilkjøring.

– Det foreligger lite studier på kronisk bruk av små doser THC og kjøreferdigheter. Cannabidiol har ingen ruseffekt og burde vært unntatt fra førekortrestriksjonene, sier Dahl.

For Moen er det en utfordring å få gjort dagligdagse gjøremål, som å handle på butikken.

– Jeg kjenner meg fanget i mitt eget hjem, sier han.

Angrer ingenting

Spørsmålet som daglig surrer i hodet til Moen er «hvorfor pasienter i Norge skal bli straffet for å gå på en medisin man har fått av en lege på resept».

I SJAKK: Moen forteller at cannabis har gjort at han kan holde smertene i sjakk og rullestolen på avstand. Foto: Fanny Bu / TV 2
I SJAKK: Moen forteller at cannabis har gjort at han kan holde smertene i sjakk og rullestolen på avstand. Foto: Fanny Bu / TV 2

– Nå har det nesten gått så langt at jeg føler meg presset til å gå tilbake til opiater, som sakte dreper meg. Den medisinen får jeg jo på blå resept og jeg får beholde lappen, sier han.

Det er også grunnen til at Moen nekter å gi opp cannabis som medisin, tross motstand.

– Jeg angrer ikke på valget jeg har tatt fordi jeg er så trygg på at det er riktig for meg. Jeg føler likevel at jeg må stå frem og fortelle om hvordan systemet faktisk er, slik at det kan skje en forandring. Jeg håper at det vil bli lettere for mennesker som allerede går på medisinen i fremtiden, og at det kanskje åpner døren for mange andre som sitter der ute og har smerter, avslutter Moen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook