Analyse

U.S. President Donald Trump speaks during a bilateral meeting with El Salvador's President Nayib Bukele on the sidelines of the 74th session of the United Nations General Assembly (UNGA) in New York City, New York, U.S., September 25, 2019. REUTERS/Jonathan Ernst
U.S. President Donald Trump speaks during a bilateral meeting with El Salvador's President Nayib Bukele on the sidelines of the 74th session of the United Nations General Assembly (UNGA) in New York City, New York, U.S., September 25, 2019. REUTERS/Jonathan Ernst Foto: Jonathan Ernst

«Demokratenes mål er ikke det du tror»

Slik ender riksrettssaken mot president Donald Trump.

Nei, Donald Trump blir trolig ikke kastet gjennom riksrett, men det er heller ikke hovedmålet til demokratene. Det hele handler om å ta et endelig oppgjør med selve trusselen partiet mener Trump representerer mot de demokratiske spillereglene.

Ved å tvinge det republikanske partiet til ikke bare å stemme mot riksrett, men å stemme for Trumps meget kontroversielle måte å drive politikk på. Dermed kan demokratene tape slaget - men vinne krigen.

Her er det ingen sikre svar. Det tok litt tid, men det har presidentvalget, Russland-etterforskningen og alt annet Trump, endelig lært oss. Og før selve riksrettssaken kan settes i gang formelt, må justiskomitéen etterforske ferdig. Demokratene har fortsatt nødbremsen i hånda.

Men som tidligere forsvarminister Donald Rumsfeld ville sagt: det er mange unknown unknowns, endel known unknowns, men også enkelte known knowns. Så hva kan en si allerede nå?

Er det en god politisk idé å gå til riksrettsak? Nei. Ikke politisk. USA har langt større problemer enn dette. Det vil ta alt for mye fokus vekk fra reellt viktige politiske saker - som helse, utdanning, infrastruktur og økonomien. Og spesielt økonomien som vinner valg, ikke utenrikspolitikk (heller ikke i Norge).

Det var også hovedgrunnen til at amerikanerne stemte på Trump.

Ja, noen av hans velgere er innvandringskritiske, noen er innvandringsfiendtlige. Noen var bare veldig imot Clinton, og noe av dette sørget russisk innblanding for - og med det hinsides mange artikler om en epost-server (jeg gjentar: en epost-server).

Men først og fremst: velgerne var så frustrerte over egen økonomi at de våget å ta sjansen på Trump. Selv om de allerede da visste mye av det vi idag vet om hans væremåte.

Og det åpenbare svaret på utfallet: Ingen har vunnet en riksrettsak til nå, og dette blir trolig ikke første gangen.

Men: Spørsmålet er nemlig ikke om det er en god eller dårlig politisk idé, om demokratene faktisk vinner saken eller ikke, om de vinner eller taper medieslaget (bare 30 prosent er for per nå) - eller hva det betyr for valget neste år.

Fordi: Om en folkevalgt lovgiver mener presidenten misbrukte sin makt til å bli sittende ved makten, så må de sette igang en riksrettsak.

Det er hele grunnen til at institusjonen riksrett ble lagd.

Å hevde demokratiske spilleregler er nettopp jobben til en kongressrepresentant. Å tøye demokratiske spilleregler er selve metoden til Trump. Dette handler om langt mer enn en telefonsamtale til Kiev, dette griper direkte inn i alt Trump representerer politisk. Og oppsummerer på en konkret, dagsaktuell og forståelig måte et demokratisk dilemma vanlige folk kan følge og ta stilling til. Uten Mueller-rapportens 2,5 års etterforskning og 450 sider med flere russiske navn enn en Dostojevskij-roman.

En lovgivende makt kan ikke politisk-strategisk velge å overse at de politisk-juridisk mener presidenten har hevet seg over loven. På samme måte som en påtalemyndighet ikke kan la være å tiltale noen de mener har brutt loven, bare fordi det er en mulighet for at de taper rettssaken.

Når opposisjonen på Stortinget reiser mistillit mot en statsråd, så er det fordi de har mistillit til statsråden, ikke fordi de er sikre på å kunne felle statsråden.

Men hvorfor satte da ikke demokratene igang riksrettsak da Trump splittet flyktningbarn fra deres foreldre og satte dem i det som mange menneskerettsaktivister kalte konsentrasjonsleire, lot sønnene styre familiebusinessen og ikke som alle før ham en uavhengig stiftelse, betalte en pornostjerne av valgkamppenger for å tie om utroskap, river i stykker alle miljøtiltak samtidig som miljøkatastrofer har gjort tusener av amerikanere hjemløse?

Alt dette var vel verre? Politisk ja, og det gir masse ammunisjon til kamp ved valgurnene. Men det falt altså ikke inn under de juridiske kriteriene for riksrettsak. Dette gjør det.

Men er det likevel noen som helst mulighet for at demokratene kan vinne fram - også i Senatet? Ja, muligheten er der. Politikk er for evig og alltid det muliges kunst.

Hvis summen av Trumps politiske krumspring (bl.a. for å unngå denne tiltalen) blir så massivt at det passerer en rød linje for republikanerne. Et eller annet sted er det en rød linje, det vi ikke vet er hvor nær eller langt unna den. Men det vi vet godt, etter snart 3 år, er at den er mye lengre unna enn vi trodde.

Om han i tillegg begynner å falle på målingene, hvor han til nå har ligget fastspikret på samme sted, så vil republikanerne garantert begynne å tenke på det. Og partiet som bekjempet Trump gjennom en hel primærvalgkamp, vil heller at han selv snubler utenfor stupet, enn at de må dytte ham. Velgerne valgte ham og ikke dem, og berettiget eller ikke, de ønsker ikke å bli oppfattet som om de torpederer et demokratisk valgresultat.

Majoritetsleder i Senatet Mitch McConnell har sagt tydelig at Trump gir dem makt, og den akter de å bruke. Men om Trump teoretisk sett skulle gå mot et svært åpenbart valgnederlag, vil de kunne ta konsekvensen av at han da ikke lenger vil gi dem makt.

Nixon trakk seg som kjent (uten å innrømme skyld) mens tiltalen ble utarbeidet, fordi han fikk eget parti mot seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Trump forsøker å unngå et bittert valgnederlag ved å trekke seg i forkant, hevde begge partiene er sammen om å rigge systemet mot ham og de neste fire årene kaller seg USAs reelle president.

Men har ikke Nancy Pelosi feilberegnet saken? Nei, siden dette ikke er hennes idé eller ønske. Og det er heller ikke poenget. Hun gjør dette fordi jobben hennes som Speaker er å holde partiet samlet. I hvert fall å prøve.

Dette er presset fram av krefter på en stadig sterkere venstreside i partiet, som krever langt mer offensiv politisk handling mot Trump. Nå mener de at en har den rykende revolveren som manglet i Mueller-etterforskningen. Nemlig dokumentasjon av Trump som utfører en kriminell handling, som seinere innrømmer skyld - og som skryter av det.

Men har Biden sr eller jr gjort noe ulovlig? Nei. EU, Det internasjonale pengefondet, amerikanske og mange andre lands myndigheter og Ukrainian Anti-Corruption Action Center ønsket alle Ukrainas statsadvokat Shokin sparket. Ikke fordi han ville etterforske gasselskapet, men fordi han ikke gjorde det.

Så hvordan hjelper dette Biden? Det gjør ikke det. Dette vil trolig bare skade ham. Det er politisk svært uheldig at Bidens sønn satt i styret i et ukrainsk gasselskap midt i en sikkerhetspolitisk og finansiell krisesituasjon. Og for å si det sånn, han ville ikke fått jobben om han ikke het Biden til etternavn.

Det finnes sterke anti-globaliseringskrefter på fløyene i begge partier, de er blitt stadig sterkere etter finanskrisen. Og de samme på ytre venstre som mente Clinton var korrupt for å ta store summer for å snakke til Wall Street, kampanjebidrag fra store selskap og bidro til uklare linjer mellom finansieringen av den humanitære stiftelsen og utenriksministerposten minnet om korrupsjon, har forlengst begynt å gå etter Biden for dette.

Denne retorikken spiller rett i hendene på Trumps kommunikasjonsstrategi “truthful hyperbole”. Det trenger ikke være sant, det må bare høres litt sant ut. Og den beste måten for ham å skjule egne lysskye forretninger har lenge vært å muddy the waters for hva som er sannhet - og hva som faktisk er korrupsjon. I kjent russisk stil.

Samtidig taper Biden allerede sakte, men sikkert taper terreng på målingene til det som ser ut til å være hans hovedmotstander, en jussprofessor fra Harvard, spesialist i korrupsjon og konkurs. Dermed kan riksrettssakens eneste offer ende opp med å være Bidens presidentambisjoner. For demokratene - og t.o.m. for Biden - kan det være verdt det. I en sak som begynte med telefonreplikken «Would you like to do us a favor?» og kanskje ender med å felle USAs mest kontroversielle president noensinne.

Lik på Facebook