Analyse

Harrogate, England 20190925. Alexander Kristoff og Carl Fredrik Hagen ankommer Manchester flyplass før reisen videre til Leeds, der den norske sykkeltroppen skal bo under VM på sykkel.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Harrogate, England 20190925. Alexander Kristoff og Carl Fredrik Hagen ankommer Manchester flyplass før reisen videre til Leeds, der den norske sykkeltroppen skal bo under VM på sykkel. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge

«Norge har aldri vært så sterkt besatt. Vær klar over det»

Alexander Kristoff har et knallsterkt lag rundt seg, skriver Johan Kaggestad.

Se sykkel-VM på TV 2s plattformer!

Proffenes fellesstart er høydepunktet i VM. Årets løype passer det norske laget godt, og ikke minst kaptein Alexander Kristoff.

Utfordringene er mange. Det er en lang løype – hele 280 km – i et kupert landskap der de korte klatringene kommer tett på hverandre. På det bratteste over 20% stigning.

I tillegg er underlaget trått, med grov, «tung» asfalt. Det er store åpne partier på heiene i Yorkshire, veiene er stort sett smale omkranset av steingjerder, med mange svinger som gjør løypa teknisk krevende – og som gjør det vanskelig å holde feltet samlet.

Det er noe det norske laget er interessert i, med referanse til sjansene til Kristoff. Åpent landskap gjør det vindutsatt. Og for å krone det hele, så regner det jevnt og trutt i «Gods own country.»

Kort sagt er løypa langt mer krevende enn kartet tilsier, hyppig opp og ned som vil suge kreftene ut av de tynne rytterkroppene. Norges utfordring blir å kjøre som et lag. Enhver rytter i et VM-ritt vil selvsagt gjøre det best mulig, men ingen vinner – som regel – uten et helstøpt lag i ryggen. Best sammen mot felles mål.

I Norge har man vært opptatt av hvem det skal kjøres for i et VM-lag, en drøfting som har pågått i mange år. Skal det være Edvald Boasson Hagen eller Alexander Kristoff? Resultatene så langt denne sesongen, gir Kristoff en klar kapteinsrolle. En eventuell dårlig dag for Stavanger-rytteren kan føre til omrokering underveis, men den som er nærmest en fri rolle blant de øvrige på laget, er etter min mening Amund Grøndahl Jansen. Han har levert en imponerende sesong, kjører godt i denne typen løype, og tåler distansen.

Men, hans frie rolle trer først i kraft hvis beina til Alex stivner i Yorkshire Dales. Bruker vi fotballaget som en metafor, er Alex spissen, en offensiv midtbanespiller eller slepende spiss, og de fire øvrige arbeidshestene i forsvars- og den tradisjonelle midtbanerollen.

Carl Fredrik Hagen leverte årets norske sykkelprestasjon med åttendeplassen i Vueltaen. Fremragende! Men, han er ingen vinnerkandidat i søndagens løype. Men, sterk som han er og god i krappe, relativt korte bakker, vil han være med lenge. Kanskje helt inn – og dermed kunne bistå Alex fra start til mål.

Jobben blir å lose Kristoff over bakketoppene, og bidra til innkjøring i de lettere partiene. Norge har aldri vært så sterkt besatt i hjelperytterposisjonen som i år. Vær klar over det.

Alexander Kristoff imponerer meg stadig. Han tåler mye juling, både fysisk og mentalt. Derfor er han den eneste «Monument» vinneren Norge har. Seieren i Flandern Rundt, i tillegg til flere topp ti-plasseringer i det samme rittet, viser hans evne til å mestre de store utfordringene. Milano-San Remo er det andre monumentet han har på kontoen. Pluss på med VM-sølvet fra Bergen og et EM-gull. Han har den unike evne til å møte forberedt når det virkelig gjelder. Han møter til starten i Leeds vel forberedt. Det er en av grunnene til at han er så god, nettopp evnen til å spisse en toppform.

Men, Norge er langt fra alene. Det er utfordrerrollen de seks norske har. Belgia er det beste laget. Her er den virkelige utfordringen å få laget til å kjøre velsmurt. Det er ingen hemmelighet at det er en viss rivalisering mellom Greg Van Avermaet og Philippe Gilbert. Få tror at de gleder seg til å hjelpe hverandre. Her er to kapteiner løsningen. Etter min mening en dårlig løsning. Hvor er lojaliteten til de andre på laget?

Og bak lurer vidunderbarnet Remo Evenepoel. Som skal konkurrere på en distanse ca. 60 km lengre enn han har kjørt før – i konkurranse, vel å merke.

Det er mye å glede seg til, en krevende løype og sikkert 30 mann med medaljeambisjoner. Og, et norsk lag med realistiske, store ambisjoner.

Kick ass, folkens!

Lik på Facebook