Når du går løs på dette - da er det ikke noe å si på pågangsmotet! Men så har da også resultatet blitt nydelig. Foto: Privat.
Når du går løs på dette - da er det ikke noe å si på pågangsmotet! Men så har da også resultatet blitt nydelig. Foto: Privat.

Finn satte i gang for 20 år siden – se hvordan bilen ser ut nå

Her snakker vi et smykke av en Golf.

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere.

Denne gangen handler det om gjensyn og kjøretur med den aller første VW Golf-modellen – en LS fra 1974!

Hvordan står en 45 år gammel bil seg i dag, sett med 2019-øyne? Dette fikk jeg en unik sjanse til å teste, da jeg fikk en mail fra Finn Gjestland i Porsgrunn. Han hadde lest saken min på Broom, med tilbakeblikk på min test av selveste ur-Golfen, tilbake i 1974.

– Kunne det være interessant å prøvekjøre eksakt tilsvarende modell i dag, en VW Golf LS med to dører og 1,5 liters motor, undret han.

Jeg brukte ikke mange sekunder på å svare mange takk, veldig gjerne!

Bilen jeg noen dager senere kunne sette meg inn i, er Norges eldste bevarte Golf. Den har vært i Finn Gjestlands eie i drøyt 20 år, og er restaurert og gjenoppbygd med nitid korrekt, helt ned til den spesielle bøyen på eksosrøret som bare de aller første produksjons-Golfene hadde.

Alt er slik det var, og til alt overmål har bilen den samme rødfargen som den testbilen jeg kjørte i 1974!

Her snakker vi klassiker - i unik stand!
Her snakker vi klassiker - i unik stand!

«Tror det blir en bestselger...»

Finn Gjestlands Golf var for øvrig bil nr. 14 som kom til Norge av denne modellen, 16. juli 1974. Den startet sitt liv som demobil hos Grendahl Auto i Trondheim. Bilen var også produsert i juli, og alle som var foran på importlista er forlengst borte.

– Du fikk rett i det du skrev i 1974-testen: «Med Golf har VW-konstruktørene avgjort skapt et lite unikum av en bil, som burde ha de beste forutsetninger for å ta opp kampen helt på toppen av salgsstatistikken..» Og: «Om Golf vil bli en bestselger i Norge? Jo, jeg tror det...» Og Golf ble jo virkelig en kjempe-suksess, hilser Gjestland meg med når jeg ruller inn på gårdsplassen.

Dette er de beste blant bil-klassikerne

Gjort nesten alt selv

Han fører an til en nydelig, skinnende 1974-modell. Her er alt originalt – motor, girkasse, oppheng, styring osv. Ja, til og med tenningslås og nøkkel er det samme som da bilen forlot samlebåndet i Wolfsburg.

Alt er nitid gjennomgått ned til minste skrue og overhalt, og bilen har – slik den nå står – gått 215.000 kilometer.

– Jeg har vært opptatt av at alt skulle være likt som da bilen kom ny fra fabrikken. Derfor er for eksempel også alle slangeklemmer originale, bare nøye oppusset, sier han til Broom.

– Har du hatt mye hjelp fra andre?

– Nei, jeg har gjort alt selv, unntatt lakkeringen, der Bilskadesenteret Skien har gjort en flott jobb. Så har jeg fått veldig god hjelp fra Harald A. Møller med deler, også fra VW Classic Parts, og ikke minst Jon Røhrt når det gjelder dokumentasjon.

Som bildet viser, var Volkswagen-emblemet glemt til høyre på bagasjeromslokket på de aller første bilene som ble produsert. Foto: Frank Williksen
Som bildet viser, var Volkswagen-emblemet glemt til høyre på bagasjeromslokket på de aller første bilene som ble produsert. Foto: Frank Williksen

Mopedmotor i tråbilen!

– Har du regnet på antall timer og antall kroner du har lagt ned i dette prosjektet?

– Nei, og det akter jeg heller ikke å gjøre. Det blir feil å måle dette på den måten, understreker han.

Ikke uventet ligger det en grunnleggende sterk bilinteresse som fundament for Finn Gjestlands Golf-prosjekt. Den har han arvet, og et av hans første prosjekter var å sette en mopedmotor i tråbilen da han var 10 -12 år gammel!

Vi har aldri kjøpt flere gamle biler

Norges VW-familie nr. 1

Faren hans studerte til bilingeniør i Sveits, og hadde konstruksjon og beregning av en dieselmotor som diplomoppgave i 1943.

At han kommer fra en svært Volkswagen-lojal familie har nok også betydd mye. Familien Gjestland har eid alt som kan tenkes av VW-modeller, fra Boble og andre luftkjølte modeller som 1500 Variant, 1600 TL og 411, til de nye bilene med vannkjøling og forhjulstrekk – K70, Passater, Golfer og Poloer.

Familien har også vært kåret til Norges VW-familie nr. 1, premiert med tur til Wolfsburg.

Så bakgrunnen er altså i orden.

Bbagasjerommet er nesten like stort i volum som i dagens Golf. Det så bare litt annerledes ut - og hadde en durabelig høy kant å løfte over. Foto: Frank Williksen
Bbagasjerommet er nesten like stort i volum som i dagens Golf. Det så bare litt annerledes ut - og hadde en durabelig høy kant å løfte over. Foto: Frank Williksen

Ser mye mindre ut

Motoren er den samme som i min 1974-testbil: 1,5 liter bensin med 70 hk. Du synes kanskje ikke det høres veldig imponerende, men husk da at denne bilen bare veide 805 kg. Da ble vekt/effekt-forholdet slik at det ikke var så rart at vi syntes dette var en sprek bil i 1974.

I lanseringsåret kostet denne modellen 34.800 kroner. Omregnet etter konsumprisindeksen tilsvarer dette ca. 220.000. Du får ikke mye Golf for den prisen i dag...

Det som slår meg når jeg tar en runde rundt bilen før vi kjører av gårde, er hvor liten den ser ut, mye mindre enn jeg kan huske at den var i 1974. Og den er vesentlig kortere og smalere enn dagens modell.

Slik startet en stor bilsuksess

Fjærer litt over alt

En morsom kuriositet med de aller første produksjonsbilene – som denne – var at noen hadde glemt å få på plass Volkswagen-navnet på bakluken, der står det bare Golf LS!

Under bakluken skjuler det seg et bagasjerom som faktisk ikke er mye mindre enn på dagens Golf. Men kanten å løfte over er høy, og det er ingen sidepaneler, man ser rett på innsiden av karosseriplatene.

Når jeg setter meg i førersetet er opplevelsen noe spesiell:

– Her fjærer det jo litt over alt?

– Det er ikke så merkelig, forklarer Finn.

– I den første Golf-modellen brukte man seter fra siste årgang av Bobla; VW 1303. Dette var seter med spiralfjærer, og det gir en litt annerledes opplevelse, sier han.

Finn Gjestland stortrives bak 1974-rattet, selv om det er stort og uten servohjelp. Foto: Frank Williksen
Finn Gjestland stortrives bak 1974-rattet, selv om det er stort og uten servohjelp. Foto: Frank Williksen

Stort ratt – og ingen servohjelp

Det er ikke ofte man får vri på en tenningsnøkkel som er 45 år gammel, men det får jeg her, og Golfen starter lett på første forsøk. Motoren spinner jevnt og fint, men leverer også en tomgangsstøy som er ganske så hørbar.

Jeg setter bilen i gir med den litt lange girspaken som nesten står mellom forsetene, og merker at jeg er litt clutch-rusten – i alle fall når bilen har en såpass ærverdig alder. Men etter hvert får jeg god-følelsen tilbake, og ruller av gårde.

Selve kjøreturen går fint. Girskiftene er lette og presise. Mest uvant er kanskje styringen. Her er det stort ratt – men ingen servostøtte å finne, så det krever litt muskelkraft å ta seg rundt skarpe svinger med verdigheten i behold.

Girspak (og girskift) som begeistret i 1974. Foto: Frank Williksen
Girspak (og girskift) som begeistret i 1974. Foto: Frank Williksen

Hopp og sprett

Ellers er dette spartanske greier, sett med 2019-øyne, og sammenlignet med det fantastiske nivået vi er vant til i dag av utstyr og førerstøttesystemer. Det siste var et fremmedord ennå i alle fall rundt et tiår etter denne modellen. På 1974-modellen måtte føreren pent være sin egen støtte!

Heller ikke komfortmessig er det mye å skryte av. Bilen er type «stutt», og den korte akselavstanden gir mye hopp og sprett, der dagens modell glir elegant og mykt over ujevnhetene.

Testturen gikk fint

Heller ikke inneklimaet var så mye å henge på juletreet. Bilen hadde et enkelt varme- og ventilasjonsanlegg. Det besto av en bryter som regulerte varmen fra systemet, en viftebryter og en hendel for å styre luften opp eller ned. Air conditioning var et fremmedord, så her var det bare å fyre for fullt på vinteren – og svette uhemmet på varme sommerdager. Oppvarmet sete? Glem det! Men den første Golfen hadde faktisk varmetråder i bakruten, og det var litt avansert den gangen.

Sikkerhetsbelter var det jo, trepunkts rullebelter med en låsebom i stedet for stikkobling. Sikkerhetsmessig ut over det? Mer eller mindre ingen ting...

Min lille testtur gikk veldig fint. Alt som skulle fungere, fungerte bra.

Rundt 22 år er gått siden Finn Gjestland kjøpte bilen, eller mer presist: Det som akkurat da var igjen av den, for den hadde fått medfart gjennom årene.

...og her er Golfens
...og her er Golfens "ID-kort". Foto: Frank Williksen

Restaurert til minste detalj

– Jeg kom første gang over den i Otta i 1996, men da ville ikke eieren selge den. Jeg ba ham legge inn mitt navn og telefonnummer i vognkortet, og ba om å få beskjed om han ombestemte seg, og etter to år var han klar til å selge. Da den meldingen kom var det rett til Otta for å hente bilen, forteller Finn Gjestland.

I løpet av 20 år er bilen helt overhalt og oppusset fra nederst til øverst, og gjennomført ned til minste detalj. Det er rett og slett en imponerende jobb som er gjort, men det forklarer jo en god del at Gjestland er utdannet bilingeniør med fem års studietid i Sveits.

– Jeg har rett nok aldri jobbet direkte med bil, sier han til Broom.

– Min yrkeskarriere er knyttet til Hydros forskningssenter, nå Equinor, på Herøya. Det nærmeste vi kom bil, var silisiumforsterkede stempler til Porsche mot slutten av 1980-tallet, i tillegg til magnesiumfelger – også til Porsche – her fra Herøya, slutter han.

Dette var arbeidernes beste venn!

Video: Bli med tilbake til 1973 – og VW Passat