– Dette er på Martin Luther King-nivå

Mandag holdt 16 år gamle Greta Thunberg en tale under FNs ekstraordinære klimamøte i New York, hvor hun kom med svært kraftig skyts mot verdenslederne.

– Vi er i begynnelsen av masseutryddelse og alt dere snakker om er eventyr og evig økonomisk vekst. Hvordan våger dere, raste hun med tårer i øynene.

Se hele talen i toppen av saken.

Talen har skapt overskrifter verden rundt, etter at 16-åringen raste mot statslederne.

– Dette er det vi bør kalle en ikonisk tale, sier førstelektor i retorikk ved Høgskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, til TV 2.

Bakgrunn: Greta Thunberg tok til tårene under FN-tale.

Sammenlikner med Martin Luther King

For å sette talen i perspektiv, sammenlikner retorikkeksperten den med ingen ringere enn Martin Luther King Jr. sin «I have a dream»-tale.

– Vi er på Martin Luther King-nivå, men ikke på grunn av formuleringene. Han var en voksen, utrolig skolert mann som holdt en moden, reflektert, velartikulert tale. Det er ikke det Greta Thunberg gjør, men hun er i samme kategori hva angår betydning og mulig effekt, sier han.

Han understreker at talene er relativt forskjellige.

– Der Martin Luther King snakker om «I have a dream», snakker hun om at «vi har et mareritt». Der King var relativt rund og voksen i sine beskrivelser av de svartes problem, har Greta Thunberg barnets kraft til å være positivt unyansert, sier han.

– Men de har samme siktemål, at nå må noe endres! Talen kommer på et tidspunkt, slik Martin Luther Kings tale gjorde, hvor man er helt på eggen av dramatiske konsekvenser. De er ikoniske i den forstand at de vil bli stående som markører for noe, den ene for klimaproblemer, den andre for undertrykkelsen av svarte, og i den forstand at de vil bli stående som eksempler på at fra det tidspunktet skjedde en endring, ting begynte å skje, legger han til.

Trump om Thunberg: – Virker som en lykkelig, ung jente

Lite kroppsspråk

Tidligere politietterforsker og ekspert på kroppsspråk Vidar Hansen sier til TV 2 at Greta Thunberg ser ut som en jente vi normalt ser for oss sammen med venninner. En som går på ungdomsskolen og er opptatt av de samme tingene som andre jenter på sin alder.

– Derfor blir det ekstra virkningsfullt når hun uttrykker seg som hun gjør og så sterkt som hun gjør. Det samsvarer ikke med det vi er vant til og det fanger vår umiddelbare interesse, sier han.

Når det gjelder kroppsspråk forteller Hansen at Thunberg har veldig lite av det.

– Hun sitter med hendene og overkroppen så å si i ro og snakker inn i mikrofonen. Så er spørsmålet hvorfor hun rører så mange og hvordan det er mulig å nå frem til så mange med budskapet sitt, sier han.

Og svaret er, ifølge kroppsspråkeksperten: Energi, stemmebruk, et intenst blikk og tydelige ansiktsuttrykk.

– Hun har også et veldig tydelig språk og budskapet er ofte sylskarpt. Som for eksempel på åpningen i talen. Hun ser ut i salen med en «strengt» ansiktsuttrykk og sier «we'll be watching you» og tar deretter en pause og lar ordene synke inn. Dette treffer de som ser på med en sterk energi og intensitet. Noe som gjør henne til en utrolig god kommunikator, sier han.

Ekte følelser

At Thunberg har tårer i øynene mens hun holder talen sin, vekker empatien i publikum, ifølge Hansen.

– Det blir ekstra sterkt å se en ung jente vise så sterke følelser og vi kjenner det selv på kroppen. Derfor treffer Greta sitt engasjement våre egne følelser og vi føler med henne og blir selv sterkt berørt, sier han.

Så er spørsmålet om tårene og følelsene hennes ekte? Ja, mener kroppspråkeksperten.

– Det vi må se på er kroppsspråket vi ikke har kontroll over, kalt det ubevisste kroppsspråket. Vi har en liten muskel på haken kalt mentalis-muskelen, som er kroppens mest emosjonelle muskel. Når vi tar til tårene, uten at vi går i full oppløsning og gråter høylytt, men prøver å kontrollere følelsene, vil denne muskelen stramme seg. Denne muskelen har du ikke kontroll over og er direkte knyttet til dine emosjonelle og ekte følelser. På Greta ser vi at denne muskelen strammer seg, og sammen med tårer i øynene kan vi trygt si at følelsene er ekte og engasjementet er reelt, sier han.

Etter talen holdt 16-åringen, på det Hansen kaller «det sinte ansiktsuttrykket», men en ting avslører ifølge kroppsspråkeksperten at hun er fornøyd med talen sin.

– Hun har det jeg kaller «glade-ben». Rett etter talen setter hun seg tilbake og krysser bena. Deretter begynner hun å «vugge» fotbladet opp og ned. Det sier at hun er fornøyd og glad, noe hun absolutt også skal være, for hun leverer helt i toppsjiktet når det gjelder formidling av budskap, sier han.

Rett og feil

Kjell Terje Ringdal poengterer også at budskapet blir så sterkt fordi Thunberg kommuniserer på en måte som er svært uvanlig i et forum som FN, og at hun maler et svært tydelig bilde med sin språkbruk.

– Det er skyldig og uskyldig, det er barn og voksen, det er rett og feil. Her er det rett svar og det er feil svar, sier han. Den måten å snakke på krever et barn, for voksne snakker ikke på den måten, på godt og vondt, sier han.

– Jeg tror en av grunnene til at denne talen får så mye oppmerksomhet er nettopp at en slik type tale blir holdt i FNs generalforsamling, som kanskje kan sies å være stedet hvor luftige ord har levd, legger han til.

Thunbergs tale er derimot svært konkret.

– Dette er barnets fortvilte røst fremført med sterk patos, nesten på gråten, med hikst og et desperat blikk. Dette er sterke saker som gjør at vi alle reagerer, sier han og fortsetter:

– Hun retter en pekefinger og en langfinger mot voksensamfunnet. Hun peker på den skyldige som sitter i salen og eller i verden, og hun strekker langfingeren opp og sier «fuck you, hva har dere gjort?»

FN har klimautslipp som et lite land – ansatte krever grep

Sterk patos

Ringdal sier at patosen i 16-åringens tale er svært sterk, men understreker at dette også kan være talens svakhet.

– Talens lille skyggesiden er at noen, spesielt hvis man er uenig i grunnprinsippet, kan si at dette er for sterkt, at det blir for mye, sier han.

Selv synes han ikke at det blir det.

– Er det for mye følelser? Nei. Vi tåler det fordi det er henne og vi tror at det er helt sant. Hadde store statsledere holdt på slik hele tiden, ville det tatt all luften ut av rommet, det hadde vi ikke orket. Men vi både orker og bør høre på denne talen fra Greta Thunberg, sier han og legger til:

– Skal vi dømme talen er den sterk og god nettopp fordi den bruker så sterk patos og vi tror på avsenderen. Vi tror på henne og vi aksepterer at hun som barn og som en person med diagnosen asperger, bruker sterke virkemidler. Dette er noe verden trenger. Verden trenger denne talen, vi burde spille den av morgen og kveld.

– Hvorfor mener du det?

– Det er en påminnelse. Sannsynligvis har hun jo helt rett. Hun referer til forskning og alle som nå tar beslutninger burde høre på denne talen for å jobbe med å ta bedre beslutninger.

Gretha Thunberg tok til tårene under tale i FN

Frp-stortingspolitiker raser mot Frp-fylkeslag: – En hetsekampanje av barn