STORMER: Donald Trump står midt i en svært intrikat varslersak.
STORMER: Donald Trump står midt i en svært intrikat varslersak. Foto: Saul Loeb/AFP

– Får déjà vu:

Slik mener USA-ekspertene varselet kan påvirke valget

Den omstridte varslingssaken i USA vil også få konsekvenser for Joe Biden og det demokratiske partiet, mener USA-ekspertene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forrige uke kom det frem at noen i den amerikanske etterretningstjenesten har slått alarm som følge av flere hendelser i Trump-administrasjonen.

Varslersaken skaper sjokkbølger i det politiske USA, selv om svært få faktisk vet akkurat hva varselet dreier seg om.

Presidenten har dog gått langt i å bekrefte det mange spekulerer på, nemlig at Ukraina og Joe Biden er involvert.

TV 2s USA-kommentator Sofie Høgestøl påpeker at den eneste informasjonen man så langt har om varselet er det som har kommet frem gjennom media.

– Vi har fått vite mye gjennom pressen, men vi vet jo ikke om det stemmer, sier hun og legger til:

– Samtidig ser vi at Donald Trump og hans advokat i forskjellige intervjuer har bekreftet at de kan ha snakket med ukrainske myndigheter om Joe Biden, så det er ganske tydelig at det faktisk har skjedd.

For ingen navngitte kilder har så langt bekreftet hva som er innholdet i varselet. Det er derimot to anonyme tidligere ansatte i amerikansk etterretning som sier til Washington Post at varselet dreier seg om Ukraina.

Søndag bekreftet Donald Trump at han hadde diskutert Joe Biden i en samtale med Ukrainas president Volodymy Zelensky.

Hva med valget?

Det mange nå spør seg er hvorvidt dette vil påvirke neste års valg i USA.

– Basert på epost-kontroversen til Hillary Clinton vet Trump av erfaring hvor mye han kan tjene på bare det at det eksisterer et inntrykk blant noen tilhengere om at det burde vært gjennomført en etterforskning av en politisk motstander, sier forfatter og kommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda, Thor Steinhovden.

Under presidentvalgkampen mot valget i 2016 kom det frem at Hillary Clinton i sin periode som utenriksminister fra 2009 til 2013 sendte tusenvis av eposter fra en privat server i stedet for fra sin offisielle, krypterte adresse.

Til tross for at over 100 eposter på den private serveren inneholdt hemmeligstemplet informasjon, besluttet FBI at de ikke skulle ta ut tiltale mot Clinton. Allikevel ble etterforskningen gjenåpnet 28. oktober 2016, før den ni dager senere ble henlagt nok en gang.

I løpet av de ni dagene den andre etterforskningen pågikk, forehåndsstemte 24 millioner amerikanere.

– Det er for eksempel vist at Clintons epost-kontroverser fikk enorm dekning i 2016-valget, selv om demokraten aldri hadde gjort noe ulovlig. Det at FBI annonserte at de skulle gjenoppta etterforskningen en uke før valget, for eksempel, kunne vært det lille ekstra om avgjorde valget i favør Trump, sier Steinhovden og fortsetter:

– For å sikre gjenvalg satser Trump på å male demokratene som radikale venstreaktivister, men at han i tillegg kan male dem som korrupte på lik linje med Clinton, er bare en bonus. Det meste av jobben er nok allerede gjort: I ekkokamrene på høyresiden kommer dette til å leve som fakta helt frem til 2020. Selv får jeg déjà vu.

Thor Steinhovden
Thor Steinhovden Foto: TV 2

Riksrett?

Én ting er hvordan varslersaken vil påvirke valget. Et annet spørsmål som fort kom til overflaten da nyheten om varslersaken kom, var om det nå vil bli aktuelt med riksrettssak.

– Det er for tidlig å si, mener Steinhovden.

Ifølge USA-eksperten er det langt fra konsensus hos demokratene om at presidenten bør stilles for riksrett, og på høyresiden er det ingen støtte for dette, sier han.

– For å ha noe som helst håp om å få en dom i en riksrettssak, trengs det et stort flertall i Senatet, og da må begge partier støtte et slikt vedtak, sier han og fortsetter:

– Det er lett å tenke at «nå må han jo ha gått over streken», men man skal lete lenge etter en republikaner i Washington som er villig til å i det hele tatt nevne ordet «riksrett».

Før fjorårets mellomvalg ble en rekke republikanere pensjonert og erstattet av det Steinhovden kaller «Trump-lojale folkevalgte».

– De har, enn så lenge, mye mer å tape på å gå imot presidenten enn å støtte han. Demokratene kan med andre ord skrike riksrett til halsen blir sår. De vil trenge republikanere for å få det til og det er ingenting som tyder på at de vil lykkes med det slik situasjonen er i dag, sier han.

Eirik Bergesen
Eirik Bergesen Foto: Ingvil Teige Stiegler

Riksrett?

Et sentralt spørsmål som måtte blitt besvart for å stille presidenten for riksrett, er hvorvidt Trump har brukt pressmidler for å få ukrainske myndigheter til å starte en etterforskning mot Biden og dermed sverte en annen presidentkandidat.

– På den ene siden har man demokrater og presidentkandidater, som Elizabeth Warren, som har gått hardt ut og sagt at hvis det stemmer at han har brukt sin presidentmakt til å presse en annen statsleder til å svekke sin politiske mostander i USA, er det grunn for riksrett, sier Sofie Høgestøl og legger til:

– På den annen side vil mange fokusere på at dette er en dårlig sak for Joe Biden. Det sår tvil om hans «record» som visepresident, så dette kan slå ut for begge mennene. Trump sier det er absurd og at han ikke har misbrukt sin stilling på noen måte, mens Joe Biden står fast på sin side.

Eirik Bergesen understreker at det ikke er uvanlig at presidenter presser andre lands regjeringer til å gjøre slik de selv vil.

– Men dette handler ikke om rikets sikkerhet eller USAs utenrikspolitiske interesser. Dette handler direkte om presidentvalget og Trumps muligheter for gjenvalg, sier han.

Bergesen påpeker også det påfallende var at det er Rudy Giuliani som har handlet på vegne av presidenten.

– Den som handler på vegne av Trump er ikke regjeringen eller administrasjonens folk. Det er hans private advokat. Det gjør også ting veldig annerledes. Vi husker jo Michael Cohen, hans tidligere advokat, som vitnet mot han i kongressen og fortalte hvordan Trump opererer ved hjelp av sin personlige advokat, sier han.

– Nå har Trump nettopp ristet av seg Mueller-rapporten og den rapporten sier at Trump har hatt kontakt med Russland for at Russland skal influere valgkampen. Hvis det stemmer at han aktivt søker Ukrainas hjelp til å påvirke valgkampen, så skjer jo akkurat det samme igjen.

Påvirker Biden

Bergesen er ikke i tvil om at dette ser verst ut for Trump, men påpeker samtidig at dette også får ringvirkninger innad hos demokratene.

– Nancy Pelosi som leder majoritetsgruppen til demokratene i Representantenes hus, sier at hun har vært veldig forsiktig med å nevne riksrettssak, sier Bergesen.

Årsaken er at man vil unngå å bli beskyldt for å bruke uforholdsmessige virkemidler for å gå etter presidenten.

– Men venstresiden i partiet som er sterke nå, ønsker at det skal skje noe og at man skal ha en offensiv linje mot Trump. For å blidgjøre dem vil de nok rasle med riksrettsredskapet en stund, sier Bergesen.

Samtidig trekker han frem at denne saken gjør at Biden mister en del av ammunisjonen han selv kunne brukt mot Trump, nemlig at presidenten selv involverer sin egen familie i politikken.

Varslersaken er dårlig nytt for Donald Trump, men vil heller ikke gagne valgkampen til Joe Biden.
Varslersaken er dårlig nytt for Donald Trump, men vil heller ikke gagne valgkampen til Joe Biden. Foto: Joshua Lott

– Det som er synd for Biden er at en av tingene han kunne gått etter Trump på, er måten han gjør familien til rådgivere og blander familie og politikk. Nå har Trump fått ammunisjon for å si det samme. Det er selvfølgelig en helt annen skala, men det er fortsatt med på å fjerne noe av ammunisjonen til Biden, sier Bergesen og trekker paralleller til hvordan Hillary Clinton nesten ikke fikk brukt #MeToo-anklagene mot Donald Trump under presidentkampanjen, på grunn av historien til hennes egen ektemann.

Hva står i varselet?

Hva det mye omtalte varselet faktisk inneholder er det svært få som vet. Selv ikke kongressmedlemmer som har som oppgave å overvåke presidenten, får innsyn i det.

– Noe som er spesielt her, er at kongressen, og da gjerne demokratene i kongressen, vil vite hva dette handler om. Men justisdepartementet nekter å gi innsyn i varselet, sier Høgestøl og fortsetter:

– Denne uken vil handle om at kongressmedlemmene vil forsøke å tvinge administrasjonen til å utlevere saken.

Om de vil klare det er et annet spørsmål.

– Det vil tiden vise om de klarer, men det handler om det kongressmedlemmene vektlegger her, at det er deres jobb å drive tilsyn og kontroll over utøvende myndigheter, altså presidenten og hans medarbeidere. Hvordan skal de gjøre det når de ikke får innsyn i en slik varslersak?