SMERTER: Stiv nakke og rygg er noe mange kjenner til - men man har kanskje grepet det an helt feil.
SMERTER: Stiv nakke og rygg er noe mange kjenner til - men man har kanskje grepet det an helt feil. Foto: Illustrasjonsbilde: Colourbox

«Riktig» sittestilling hjelper ingenting mot vond rygg

Trodde du at «riktig sittestilling» og ergonomisk stol forebygger ryggproblemer? Ekspertene mener det er helt feil.

Har du noen gang fått beskjed om å rette deg opp og ikke synke sammen i stolen? Det rådet kan du bare glemme.

I en pressemelding påpeker Osteopatisk forbund at det aldri er dokumentert noen sammenheng hverken mellom sittestilling, eller kroppsholdning, og ryggsmerter.

Det bekrefter kiropraktor og doktorgradsstipendiat Cecilie K. Øverås. Hun forsker på ryggplager ved NTNU i Trondheim og SDU i Danmark.

Sittestilling eller kroppsholdning

– Vi har ingen forskning som viser at den ene eller den andre sittestillingen er riktig for ryggen, sier hun til TV 2.

Man trenger altså ikke å anstrenge seg for å sitte «skikkelig» med rak rygg. Ryggen er skapt for bevegelse og variasjon.

– Man kan si det sånn at det er din neste sittestilling, som er den rette stillingen, sier Øverås.

– Det er heller ingen studier som viser at ergonomiske stoler forebygger ryggsmerter, eller at en lut kroppsholdning påvirker ryggen negativt, sier hun.

Det finnes ikke bevis for at sitting på jobb utgjør noen økt risiko for ryggsmerter. Faktisk har de som sitter lavere risiko for å utvikle ryggsmerter enn de som har tungt fysisk arbeid.

FLEST KVINNER: Tall fra 2017 viser at kvinner oftere opplever ryggplager enn menn. Plagene rammer oftest folk mellom 45 og 49 år hos begge kjønn: Kilde: Global burden of disease study, via Oslo Economics.
FLEST KVINNER: Tall fra 2017 viser at kvinner oftere opplever ryggplager enn menn. Plagene rammer oftest folk mellom 45 og 49 år hos begge kjønn: Kilde: Global burden of disease study, via Oslo Economics.

– Døgnet har 24 timer som fylles med ulik fysisk adferd som sitting, ståing, lett aktivitet, moderat til høy aktivitet og ikke minst søvn. Det gjelder å finne den gode balansen her. Men i dag vet vi ikke den riktige «dosen» mellom de ulike aktivitetene i forhold til hva som er best for rygghelsen. Vi håper ny forskning kan gi oss mer svar på dette.

– Mye av dagens forskning baseres på selvrapportering, og det kan ha sine begrensninger. Ny teknologi kan hjelpe oss i å gjøre objektive målinger som kan gi svar vi ikke hadde før, fortsetter Øverås.

Koster samfunnet 165 milliarder i året

Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Det vil si at de fleste mennesker vil oppleve vond rygg i løpet av livet. De fleste som rammes er i yrkesaktiv alder, og rygg- og nakkeplager er den viktigste årsaken til fravær i arbeidslivet.

I tillegg til tapt livskvalitet, er den samlede verdien av tapt helse på grunn av ryggplager er anslått til 165 milliarder kroner i året, ifølge Oslo Economics rapport om rygg og nakkeplager fra juni 2019.

KOSTBART: Slik har Oslo Economics visualisert samfunnskostnader knyttet til rygg- og nakkeplager. Grafikk: Oslo Economics
KOSTBART: Slik har Oslo Economics visualisert samfunnskostnader knyttet til rygg- og nakkeplager. Grafikk: Oslo Economics

Det forskes på mange aspekter rundt nakke- og ryggplager og tross kunnskapshull har vi i dag likevel en god del kunnskap på feltet. Utfordringen er å få dette implementert blant helsepersonell, beslutningstakere og i befolkningen generelt.

– Fokuset bør egentlig skiftes fra anbefalinger om sittingstillinger og det å sitte mindre til «beveg deg mer». I et folkehelseperspektiv er nok problemet iallefall at mange av oss er for inaktive og at dette påvirker vår generelle helse, sier Øverås.

Sammensatte forklaringer

Den vanligste ryggplagen, er den som vurderes som uspesifikk. Det vil si at man ikke klarer å identifisere en spesifikk smerteårsak. Det finnes flere potensielle fysiske, psykiske, sosiale, genetiske og helsemessige faktorer som kan spille inn.

– I forhold til ryggplager ser man at folk med fysiske krevende jobber, andre fysiske og mentale utfordringer, samt de som røyker, er overvektig, inaktive eller har generelt dårlig helse, har større risiko for å rapportere ryggsmerter. Bilde ser nokså likt ut for nakkeplager.

– Går ofte fort over

Heldigvis går de fleste ryggplager nokså fort over, selv om tilbakefall også er vanlig. Øverås er opptatt av at man ikke skal gå rundt og kjenne etter smerter, og hun advarer mot å la plagene ta for mye rom i livet.

– Hvis man blir bekymret eller veldig plaget kan man oppsøke helsepersonell for rådgivning og opplysning. Kanskje er det behov for manuell behandling og/eller et mer strukturert treningsopplegg.

Det finnes ingen råd, treningsoppskrift eller behandling som fungerer for alle. Har man en tendens til å få vondt i rygg og nakke, tipser Øverås om å få bedre innsikt i eget liv - en ubalanse her kan være en kilde til problemene dine.

Plages du med vond rygg, er Øverås' tips å tenke gjennom følgende punkter:

  • Hvordan er balansen mellom arbeid og fritid?
  • Trenger du hjelp til stressmestring?
  • Tenk på din fysiske adferd i løpet av døgnet- trenger du mer søvn, mer aktivitet, bedre kapasitet eller restitusjon? Prøv å finn en balanse her som passer deg og din hverdag
  • Bevegelse og allsidighet er bra for ryggen.
  • Prøv å forsett med vanlig aktivitet inkludert arbeid - jobb tilrettelagt eller evtentuelt gradert.
  • Gjør livsstilsgrep - for eksempel slutt å røyke, eller vektreduksjon hvis du er overvektig.