Dersom det var stortingsvalg:

Flertall for Støre, Vedum og Lysbakken

FLERTALL: De tre rødgrønne partiene med Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen ville fått flertall på Stortinget dersom fylkestingsvalget var stortingsvalg, viser TV 2s beregninger.
FLERTALL: De tre rødgrønne partiene med Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen ville fått flertall på Stortinget dersom fylkestingsvalget var stortingsvalg, viser TV 2s beregninger. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix
Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) kunne satt seg ned for å forhandle regjeringsplattform, dersom høstens fylkestingsvalg var stortingsvalg.

Til tross for et katastrofevalg for Arbeiderpartiet, ville Senterpartiets rekordvalg sikret rødgrønt flertall på Stortinget, uten støtte fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Det viser beregninger TV 2 har laget etter lokalvalget.

De Grønne ville rykket inn med 14 representanter, og Folkeasjonen nei til mer bompenger ville fått inn 4 representanter.

Høyre og Arbeiderpartiet ville også beholdt et knappest mulig flertall på Stortinget, men Erna Solbergs regjering måtte ha sett langt etter mulige flertallsløsninger med Venstre under sperregrensen.

Rekord for Sp

Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste fylkestingsvalg med 24,2 prosent av stemmene. Det ville likevel gitt partiet 47 representanter på Stortinget, bare 2 færre enn de fikk inn i 2017.

Høyre ville med en oppslutning på 20,3 prosent fått 38 representanter (- 7).

Senterpartiet ville med 14,5 prosent fått 28 representanter på Stortinget (+ 9).

Sjekk hvordan folk stemte der du bor

Fremskrittspartiet ville mistet hele 11 representanter etter et valg på 8,6 prosent. Det ville gitt 16 representanter.

De Grønne ville blitt femte største gruppe på Stortinget etter et valg på 7,6 prosent. Det ville sikret partiet hele 14 representanter (+ 13).

SV fikk 6,0 prosent og ville dermed beholdt sine 11 representanter.

KrF ville klart sperregrensen med et fylkestingsvalg på 4,1 prosent. De ville dermed beholdt sine 8 representanter.

Folkeaksjonen nei til mer bompenger ville kommet inn med 4 mandater på Stortinget.

Venstre ville falt under sperregrensen med 3,5 prosent og kun beholdt 2 representanter på Stortinget (- 6).

Rødt fikk 3,9 prosent og ville beholdt sitt ene mandat på Stortinget.

Slik ville distriktsmandatene fordelt seg i de ulike fylkene:

Østfold: Ap 3, Høyre 2, Sp 1, Frp 1, MDG 1

Akershus: Høyre 5, Ap 4, Sp 2, MDG 2, Frp 1, Venstre 1, SV 1

Oslo: Høyre 5, Ap 4, MDG 3, SV 2, Rødt 1, Venstre 1, FNB 1, Frp 1

Hedmark: Ap 3, Sp 2, Høyre 1

Oppland: Ap 3, Sp 2, H 1

Buskerud: Ap 3, H 2, Sp 2 Frp 1

Vestfold: Ap 2, Høyre 2, Sp 1 Frp 1

Telemark: Ap 3, Sp 1, Høyre 1

Aust-Agder: Ap 1, Høyre 1, Sp 1

Vest-Agder: Høyre 2, Ap 1, KrF 1, Frp 1

Rogaland: Ap 3, Høyre 3, Frp 2, Sp 2, KrF 1, FNB 1, MDG 1

Hordaland: Høyre 3, Ap 3, Sp 2, FNB 2, Frp 2, MDG 1, SV 1, KrF 1

Sogn og Fjordane: Sp 1, Ap 1, Høyre 1

Møre og Romsdal: Ap 2, Sp 2, Frp 2, Høyre 2

Sør-Trøndelag: Ap 3, Høyre 2, Sp 2, SV 1, MDG 1

Nord-Trøndelag: Ap 2, Sp 2

Nordland: Ap 3, Sp 2, Høyre 2, Frp 1

Troms: Sp 2, Ap 1, H 1, Frp 1

Finnmark: Ap 2, Sp 1, SV 1

Selv om fylkene er slått sammen er ikke valgordningen for stortingsvalg endret. Det er fortsatt 19 valgkretser. I tillegg til distriktsmandatene skal det fordeles 19 utjevningsmandater. Disse har TV 2 beregnet at fordels mellom partiene slik etter at distriktsmandatene er fordelt:

SV 5, KrF 5, MDG 5, Høyre 2, Frp 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook