Ble reddet ut av Syria i mai – nå forteller morfaren hvordan de svensk-norske barna har det i dag

Debatten raser om hva som skal skje med IS-kvinnene og barna deres som sitter internert i Syria. Nå forteller Patricio Galvez om hvordan det har gått med barnebarna hans som ble reddet ut.

I mai ble syv foreldreløse svensk-norske barn hentet ut av den beryktede Al Hol-leiren nord i Syria.

Da hadde morfaren deres, Patricio Galvez, kjempet en lang kamp for å få dem hjem til Sverige. Nå er han overveldet over den store fremgangen barna har hatt gjennom de fire månedene i trygghet.

– Det er fantastisk å se hvordan de har utviklet seg. De har det kjempebra, sier Galvez TV 2.

Fra underernært til «tjukkas»

Barna blir tatt hånd om av den svenske Socialstyrelsen, og blir skjermet fra offentligheten. Men Patricio er på hyppige besøk, og vil gjerne fortelle om hvordan barna har det. Han kan knapt tro at det kun er noen måneder siden han var redd for at minstemann på ett år skulle dø av sykdom og underernæring.

– Man kan ikke lenger se at barna har vært underernært. Særlig den minste har vokst mye. Han har rett og slett blitt en liten tjukkas, og har til og med begynt å gå, sier Galvez og ler.

Dramatisk liv under IS

Barna har hatt en svært dramatisk og traumatisk oppvekst. De fire eldste ble født i Sverige. Moren var Patricio sin datter Amanda. Faren var den kjente islamisten Michael Skråmo, som var norsk statsborger, men som vokste opp i Sverige.

I 2014 valgte paret å ta med seg barna fra Sverige for å leve under terrorveldet til IS i Syria. Der fikk de ytterligere tre barn.

Tilbake i Sverige satt en sjokkert familie.

– Amanda sa de bare skulle til Tyrkia på charterferie. Hun sa ingenting om at de skulle til Syria, det hadde jeg aldri tillatt, sier Galvez.

Han tenker seg om før han sier:

– Jeg var nok litt naiv. Jeg trodde hun aldri kunne lyve for meg. Vi hadde et forhold der vi fortalte hverandre det meste.

Konverterte til islam – følte seg diskriminert

Patricio forteller at datteren konverterte til islam da hun var 17 år. Etterhvert følte hun seg diskriminert som muslim.

– Merket du ikke at hun ble radikalisert?

– Nei, dessverre. Jeg har tenkt mye på hvilken skyld man har som forelder for at min datter kunne gå inn i en slik sekt, og jeg erkjenner en brist hos meg selv siden jeg aldri merket det. Men hun skjulte alt hun gjorde, sier Galvez, og fortsetter:

– Jeg tror dette kunne skjedd med hvem som helst.

Han legger til at han håper samfunnet har lært noe av den voldsomme tiltrekningen som terrorhæren hadde.

– De som lokket folk til det såkalte kalifatet var smarte. De visste hvem de skulle angripe for å få klare å overbevise dem om å dra, og det var unge mennesker som følte seg utenfor samfunnet i hjemlandene. For eksempel min datter, hun følte seg utsatt for overgrep fordi hun hadde valgt å konvertere til islam.

Galvez mener storsamfunnet heretter må passe bedre på.

– Vi må være mer oppmerksomme, og sørge for at alle føler seg hjemme her. På den måten kan vi unngå slike ekstremistiske organisasjoner, både grupper som IS, men også høyre-ekstremister.

– Alle må få komme hjem, også mødrene

Både datteren og svigersønnen ble drept i de siste månedene før IS falt i vår.

Dermed ble de syv barna på mellom ett og åtte år foreldreløse. De ble fraktet til Al Hol-leiren i de kurdisk-styrte områdene nordøst i Syria. Fremdeles bor det over 70 000 mennesker der.

Hjelpeorganisasjonene som er til stede i leiren har advart mot helsefarlige og umenneskelige leveforhold, særlig i det avsperrede området der de utenlandske IS-kvinnene og barna deres sitter internert. Samtidig kommer det stadig rapporter om at restene av IS får stadig økt innflytelse i leiren.

– Leiren blir nå kalt det lille kalifatet. Det er et veldig farlig miljø. Jeg skulle ønske alle land kunne ta ansvar og hente hjem sine borgere. Jeg er veldig takknemlig for at mine barnebarn ble reddet ut, men samtidig skulle jeg ønske at alle fikk den samme muligheten.

– Mener du at mødrene også bør hentes hjem?

– Ja, dersom det må til for å redde barna. Mødrene bør hentes hjem og få sin straff i hjemlandene. Det viktigste er at man hindrer at disse menneskene blir ytterligere radikalisert, sier Galvez.

I juni hentet også Norge ut fem foreldreløse barn. De blir skjermet, så man har begrenset med informasjon om hvordan det går med dem.

– Traumene svekkes

I Sverige sier Patricio at barnebarna trives. Han var spent på hvordan de ville takle traumene, særlig eldstemannen på åtte år.

Han har fortalt at han så faren bli drept.

GØTEBORG: Patricio Galvez sier barnebarna etterhvert har blitt vant til å være utendørs. - I begynnelsen ble de redde når fly passerte over dem. Men nå har de skjønt at flyene ikke skal bombe dem, sier morfaren.
GØTEBORG: Patricio Galvez sier barnebarna etterhvert har blitt vant til å være utendørs. - I begynnelsen ble de redde når fly passerte over dem. Men nå har de skjønt at flyene ikke skal bombe dem, sier morfaren.

– Han har sett ufattelig fæle ting. Vi jobber mye med disse traumene, men det går langt bedre nå. I begynnelsen var han svært tilbakeholden og ville ikke ha trøst. Han isolerte seg. Men nå søker han seg til folk og kommer bort for å få kos. Det er en utrolig utvikling, seier Galvez lettet.

Ekspert: – Det haster å få alle barna hjem

Reidar Hjermann er tidligere barneombud og er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Han er også leder for Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg.

– Det er enormt gledelig å høre at de går bra med de svensk-norske barna, men det er ikke spesielt overraskende. Barns hjerne er mer fleksible enn våre voksne hjerner er. De blir lettere skadet, men de er på sett og vis enklere å rehabilitere, sier Hjermann.

Selv etter ganske brutale belastninger er det for barn mulig å komme seg tilbake på sporet og skape seg et godt og meningsfylt liv, ifølge psykologen.

– Hvor viktig er det at man får barna ut av leirene i Syria?

– For hver dag som går, for nesten hver time som går, blir det mye vanskeligere å rehabilitere disse barna. Så jo tidligere de kommer hjem, jo enklere blir jobben for de som skal hjelpe dem og til lettere blir det å integrere barna i samfunnet.

– Hva vil skje dersom Norge ikke hjelper dem?

– Hvis de bor noen år til i en lukket leir i Syria i enorm nød så kan du være helt sikker på at dette blir mennesker som vil oppleve at det norske samfunnet har gjort dem noe vondt, har holdt dem utenfor, og på den måten blir det litt vanskelig å få dem til å føle at de har lyst til å gi noe tilbake.

UD: – Vi avhjelper så godt vi kan

Regjeringen har gjort det klart at de kun vil åpne for å hente barna hjem, dersom mødrene selv blir igjen i leiren.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen (H) sier at de deler fullt ut de bekymringene for disse barnas situasjon.

– Omstendighetene i disse leirene er ikke gode og de er satt i en veldig vanskelig situasjon av sine foreldre. Det er også derfor vi har prioritert å hente ut de aller mest sårbare barna, de foreldreløse barna, som vi gjorde i juni.

Han sier at de bidrar inn i leirene med humanitær innsats gjennom partnere som Røde Kors.

– Hovedansvaret for at disse barna befinner seg i denne ekstremt vanskelige situasjonen hviler jo på foreldrene. Vi jobber aktivt nå med å prøve å finne løsninger. Det er et komplekst spørsmål.

Hjermann: – Brutal politikk av regjeringen

Hjermann er derimot soleklar på at både barn og mødre må få komme hjem til Norge så snart som mulig.

– Den regjeringen vi har nå har tatt et standpunkt som gjør at den framstår som ekstremt brutal. Det er brutalt å velge å la barn leve for lut og kaldt vann i en leir i Syria. Det er brutalt å velge å si til mor at hun må skille seg fra barnet for at vi skal kunne beskytte barnet hennes.

Han mener historien vil fortelle at denne regjeringen har gjort noen valg som vi som nasjon ikke kan være bekjent av, og viser til at barna har selvstendige rettigheter etter barnekonvensjonen.

– Barnekonvensjonen, som er en del av norsk lovgivning, er soleklar på at barn ikke skal lide for valg foreldrene har gjort eller situasjonen familien har havnet i.

Barna har ifølge Hjermann selvstendige rettigheter, og han mener de må få komme hjem så fort som mulig.

– De skal også ha med seg moren sin, for barn har også rett til et familieliv og kontakt med denne moren, sier han.

Han maner det fullstendig uhørt å være så tydelig på at det er helt uaktuelt å hente hjem mødrene til barna. Videre påpeker han at vi ikke vet hva disse kvinnene har gjort.

– Dersom vi mener de har gjort noe galt så får de stille opp for en norsk domstol slik at retten kan avgjøre eventuell skyld, men å drive å dømme noen man ikke kjenner, på avstand for noe man ikke vet de har gjort? Det gjør vi ikke med noen mennesker, sier Hjermann.

UD: – Spørsmålet om straffeforfølgelse er komplekst

Statssekretær Halvorsen mener uttalelsene må stå for Hjermann sin regning.

– Vi prøver å avhjelpe denne situasjonen. Vi prioriterte å hente hjem de mest sårbare barna, nemlig de foreldreløse barna, og vi bistår også innenfor de begrensningene som er.

– Hvorfor kan ikke Norge hente hjem både barna og mødrene, og straffeforfølge mødrene her?

– Spørsmålet om straffeforfølgelse er komplekst. Utgangspunktet er jo at straffeforfølgelse må skje i området hvor eventuelle forbrytelser har funnet sted, og at stater har rett til å straffeforfølge forbrytelser som har skjedd på deres territorium. Så har også Norge gode metoder for å straffeforfølge fremmedkrigere som kommer hjem, og vi utforsker samtidig muligheten for en internasjonal straffedomstol.

– Men en eventuell opprettelse av en slik internasjonal domstol vil ta lang tid. Haster det ikke med å redde disse barna?

– Situasjonen til barna er som sagt bekymringsfull. Vi avhjelper den så godt vi kan gitt de rammene som er.

Han legger til at jo raskere spørsmålet om straffeforfølgelse kan avgjøres, jo bedre.

– En internasjonal straffedomstol er en mulighet.

– Mistet en datter, vant syv barnebarn

I Sverige er Galvez evig takknemlig for at hans barnebarn ble reddet ut av Al Hol-leiren, men han tenker stadig på de mange barna som fremdeles er igjen i leirene i Syria.

– Jeg har lest om svenske barn som har dødd i leiren. Da tenker jeg at det kunne vært mine barnebarn.

– Dersom din datter fremdeles hadde vært i live, tror du at du da ville klart å hente dem hjem til Sverige?

– Nei, slik situasjonen er nå tyder alt på at Amanda og barna ville blitt overlatt til seg selv i leiren. Jeg mistet en datter, men jeg vant syv barnebarn.

Galvez har stor tro på fremtiden til barnebarna sine.

– De har hele sin fremtid her i trygge Sverige. De kan bli akkurat det de vil. Jeg er sikker på at de vil bidra til samfunnet på en positiv måte. Og jeg skal hjelpe dem med hva det skulle være. Kanskje jeg kan hjelpe dem med å danne et band eller noe, avslutter morfaren med et stort smil.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook