Børsene skjelver:

Dette må du gjøre med sparepengene dine nå

SPAREEKSPERTER: Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem, fagsjef sparing i Sparebank1, Una Mathisen og privatøkønom i BN Bank, Endre Jo Reite.
SPAREEKSPERTER: Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem, fagsjef sparing i Sparebank1, Una Mathisen og privatøkønom i BN Bank, Endre Jo Reite. Foto: Jonas Björkhag // SpareBank1 // Geir Mogen / BN Bank
Mens markedene rundt om i verden er urolige, er det lett å bli usikker på hva du skal gjøre med sparepengene dine. Her er ekspertenes råd.

Aksjemarkedene rundt om i verden skjelver, og av mange spås det nedgangstider i økonomien. Med handelskrig mellom USA og Kina og tegn på resesjon i flere store nasjoner er sjansen for et betydelig børsfall definitivt til stede.

De dystre overskriftene kan virke skremmende, og det er ikke rart dersom du blir usikker på hva du skal gjøre med sparepengene i tiden fremover.

TV 2 har derfor spurt tre eksperter om hva du bør gjøre.

Ikke i tvil

Tradisjonelt råder ekspertene til å spare penger i fond istedenfor i bankkonto, da det historisk sett gir høyere avkastning over tid.

Nå står kursene i fare for å falle, kanskje til og med drastisk. Bør du fortsatt plassere pengene i fond?

Bjørn Erik Sættem er spareøkonom i den digitale banken Nordnet. Han er ikke i tvil om hvilket råd han skal gi til tvilende nordmenn.

– Hvis du sparer langsiktig i aksjer eller aksjefond, sitt stille i båten, sier Sættem, som altså betyr at du fortsatt gjør lurt i å spare jevnlig i fond.

– De fleste begynner å spare ved å for eksempel sette av en tusenlapp i måneden til en spareavtale i aksjefond. Mens du sparer langsiktig i fond, vil det komme mange turbulente perioder, også de neste årene. Hvis du skal endre strategien din hver gang, vil det være tidkrevende, og sannsynligvis vil du også tape avkastning.

Timing er vanskelig

Sættem påpeker at enkelte har som mål å slå hovedindeksen, og at det for disse selvfølgelig vil være aktuelt å være aktiv og gjøre endringer. Dette gjelder imidlertid ikke den jevne nordmann, som heller bør sitte stille i markedet og fortsette månedlig sparing.

– Ser du på avkastningen for en som har spart i et globalt indeksfond i år, har den vært på 13 prosent. På Oslo Børs har et indeksfond gitt rundt fem prosent. Det betyr at det har vært god avkastning også i år, til tross for hvor mye skriverier det har vært om hvor dårlig det går, sier Sættem.

Spareøkonomen sier de fleste undersøkelser viser at de som forsøker å være smarte og investere på akkurat rett tidspunkt, som regel taper på «timing»-forsøkene.

– Dette gjelder også meg, som har tapt på det i tre av fire år. Jeg som følger så mye med, taper allikevel. For meg er det imidlertid jobben min å være aktiv og lære av det.

Månedlig sparing

Ifølge Sættem er fasiten for de aller fleste altså å fortsette med månedlig sparing i fond, selv om det er utsikter til et børsfall.

De som derimot bør vurdere endringer i sin fondsportefølje, er de som vet at de sitter med høy risiko og ikke tåler å tape penger på kort sikt.

– Dersom du føler du har for høy risiko eller for mye penger i fond, kan du godt justere til normalvekt nå. Men i utgangspunktet er det sjelden du bør gjøre store endringer på grunn av skumle overskrifter. De fleste nordmenn har dessuten lite aksjer og aksjefond sammenlignet med øvrig formue.

Sættem mener den største feilen nordmenn kan gjøre akkurat nå er å selge alle aksjer og aksjefond, plassere pengene i banken og aldri komme seg inn på aksjemarkedet igjen.

– Det ville vært en stor økonomisk tabbe som kan koste deg dyrt på lang sikt.

Om du per i dag ikke sparer i fond, har Sættem en enkel oppfordring.

– Da bør du gå inn i banken i dag og opprette en månedlig spareavtale i et billig globalt indeksfond. Det trenger ikke være vanskelig, og du kan øke sparingen etter hvert. Sett trekkdatoen til like etter lønning, for da merker du det nesten ikke. Det vil gjøre underverker på din langsiktige økonomi.

Spre risikoen

Una Mathisen er fagsjef for sparing i Sparebank1. Hun er også klar på hva nordmenn flest bør gjøre.

– Det vil sannsynligvis komme en periode med større svingninger. Det generelle rådet til gjennomsnittsnordmannen er å spare i fond gjennom månedlige spareavtaler. Det lønner seg som regel, også i urolige tider, sier Mathisen.

Hun mener det viktigste spørsmålet å stille er hvor god tid du har.

– Det er litt uro nå, men skal du spare i lengre enn syv år, bør du spare i aksjefond. Ser du med veldig lange briller, har det alltid lønt seg å spare i aksjemarkedet.

Ifølge Mathisen har nordmenn en tendens til å velge norske aksjer. Det er ikke noe galt med det, men akkurat nå mener hun flere bør vurdere å bevege seg mer over i globale fond.

– Da får du spredt pengene over et større område, og på den måten spredt risikoen.

«Salg» av aksjer

Hva du bør gjøre kommer uansett an på økonomien din. Har du høye gevinster etter sparing i mange år, kan det lønne seg å ta ut noe av gevinsten nå. Dersom du er ung, bør du fylle opp BSU-kontoen først.

– Dersom du har høy belåning, bør du få god kontroll på lånet før du går inn i mer risikofylte sparemetoder. Det er ingen som angrer på at de har betalt ned lån, eller spart for mye penger, så det er en balanse du må se på i privatøkonomien, sier sparesjefen, og fortsetter:

– Men har du god stabilitet i inntekten, kan du tåle å sette av mer til sparing til tross for høyt lån.

For uerfarne fondssparere er det lett å tenke at man bør ta pengene ut av fond og sette dem i banken i nedgangstider. Men så lenge man skal spare over lengre tid, er dette ikke riktig.

– For mange er det tvert imot gunstig å begynne sparingen i vanskelige tider. Når markedet går ned, er det på mange måter «salg» på aksjer. Ved å spare hver måned får man mulighet til å benytte seg av dette. Når kursene kommer opp igjen, vil man sannsynligvis få en bedre avkastning enn om man satt alt inn på en gang.

– Nå er bedre enn på lenge

Når det kommer store svingninger tror Mathisen mange bør flytte seg fra smalere indeksfond og over til aktivt forvaltede globale fond. Fordelen ved aktivt forvaltede fond er at du har forvaltere som både aktivt velger og velger bort aksjer.

– Det er mange gode grunner for at man ønsker dette, blant annet ESG (miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold, red.anm.). Det å være sikker på at pengene man sparer går inn i gode selskaper er mer og mer viktig for flere. Jeg tror også at selskaper med god bærekraftsprofil vil stå seg bedre i ruskete markeder enn andre, sier Mathisen.

Sparesjefen er bekymret for hvor mange nordmenn som ikke har plassert aksjefondet inn i aksjesparekonto. Det gir nemlig gode skattefordeler.

– Dersom du for eksempel har god avkastning, kan du ta deler av avkastningen og sette den inn på kontoen for å avvente, uten å betale skatt. De som har valgt spisse fond, vil nå kanskje ta ut en del av gevinsten og spre pengene ut i globale fond.

– Hva er den største tabben man kan gjøre nå?

– Det er å ikke spare. Tidspunktet for når du begynner å spare er ikke viktig, det eneste er at det er bedre jo tidligere du starter. Det vil sannsynligvis komme en korreksjon, men dersom du har lang sparehorisont, handler det om å stå i det. Akkurat nå er et bedre tidspunkt enn på mange år for å starte en fast og langsiktig spareavtale i fond. Men ikke sett inn hele arven hvis du vet du trenger pengene om kort tid, sier Mathisen.

– Det dyreste alternativet

Endre Jo Reite er privatøkonom i BN Bank. Han mener småsparere flest ofte gjør en stor feil når det kommer til fondssparing.

– Når fondet går bra, kjøper man opp flere fondsandeler til en høyere pris, mens man er rask med å selge når fondet ikke gjør det like bra. På den måten får man det verste av begge verdener; man kjøper dyrt og selger overilt, sier Reite.

Han gir samme råd som Sættem og Mathisen, nemlig å stå i det gjennom vanskelige tider.

Samtidig oppfordrer han til å tenke over hvilken risiko du sitter med.

– Dersom du har stor aksjeandel i sparingen, må du være komfortabel med store svingninger. Er du ikke komfortabel med det, bør du ha pengene i banken, selv om det gir lavere avkastning. Å selge aksjer når de faller er det dyreste alternativet.

Betal ned gjeld

Mange nordmenn har høye lån, og for disse mener Reite det finnes et alternativ som uansett er trygt.

– Betal ned gjelden som en sikker sparing. Gjeldsbetaling er undervurdert. Det er ikke så lønnsomt for banken, og det er kanskje derfor det ikke er så mye snakk om det, sier Reite.

Privatøkonomen mener alle tidspunkter for å kjøpe seg inn i fondsmarkedet er gode, dersom tidshorisonten er lang.

– Hva er den største tabben man gjør nå?

– Dersom du har høy aksjeandel, og vet at du kommer til å selge hvis kursen raser. Da bør du heller se på et kombinasjonsfond, slik at du ikke ser de store svingningene.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook