500 elever startet i august utdanningen for å bli politibetjent hos Politihøgskolen. For å komme inn var de gjennom fysiske opptakskrav.

Jusstudent Espen Danielsen mener disse fysiske kravene ekskluderer og diskriminerer mennesker med funksjonsnedsettelse.

– Det er ikke en menneskerett å bli politi, eller lege eller advokat for den saks skyld, men det er en menneskerett å ikke bli usaklig forskjellsbehandlet eller diskriminert, sier han.

Klager inn skolen

KRITISK: Danielsen klager nå inn Politihøgskolen til Likestillings- og diskrimineringsnemda. Foto: TV 2
KRITISK: Danielsen klager nå inn Politihøgskolen til Likestillings- og diskrimineringsnemda. Foto: TV 2

Han satt selv i rullestol etter en ulykke da han var 16, og kjente på følelsen av å være lam. Han ble frisk igjen, men kjemper nå de med funksjonsnedsettelse sin sak.

Derfor klager han sammen med Handikapforbundet Politihøgskolen inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Danielsen mener de fysiske kravene til å være politi først bør gjelde dersom man skal jobbe operativt ute på gata.

– Flertallet av arbeidsoppgaver som gjøres på politikammerset, som forebygging eller etterforskning, kan mennesker med nedsatt funksjonsevne fullt mulig gjennomføre, sier Danielsen.

Har politimyndighet fra rullestolen

På lensmannskontoret i Nedre Eiker ruller Ole Trillhus i korridorene. Han har jobbet som politi siden han var ferdig utdannet fra Politihøgskolen i 2002. Etter en trafikkulykke i 2008 sitter han nå i rullestol, men har fortsatt politiuniform. Han er takknemlig for å ha en arbeidsgiver som tilrettela for at han kunne komme tilbake i arbeid.

MANGFOLD: Trillhus er for at politiet har godt av mer mangfold enn i dag. Foto: TV 2
MANGFOLD: Trillhus er for at politiet har godt av mer mangfold enn i dag. Foto: TV 2

– Å gå Politihøgskolen gjør at du er politi 24/7. Det hadde vært en drøy pille for meg å svelge om jeg hadde blitt fratatt politimyndigheten. Det har betydd mye å bli ivaretatt og satset på, sier Trillhus.

I dag jobber han i forebyggende enhet rettet mot ungdom.

Han synes diskusjonen om hva som kreves for å bli politi er interessant, og mener politiet har godt av mer mangfold.

– Det er flere fagfelt innenfor politiet der du ikke trenger å være kvalifisert for å løpe i gata. Men utdannelsen rundt det å forvalte en politimyndighet må være grundig og god, sier Trillhus.

Skolen vil ikke endre kravene

Slik bachelorutdanningen på Politihøgskolen i dag er lagt opp, utdanner de det de kaller «generalister».

– Man skal klare alle typer oppdrag med en gang man er ferdig. Da er det viktig at man er i fysisk stand til å gjøre det, og det tror jeg folk flest forstår, sier assisterende rektor ved skolen, Tor Tanke Holm.

UAKTUELT: Viserektor ved Politihøgskolen i Oslo sier at per nå er det uaktuelt å endre på dagens opptakskrav Foto: TV 2
UAKTUELT: Viserektor ved Politihøgskolen i Oslo sier at per nå er det uaktuelt å endre på dagens opptakskrav Foto: TV 2

Han presiserer at politiet er åpne for alle, også de med funksjonsnedsettelse, og at man via for eksempel etterutdanning kan jobbe i politiet.

– Det kommer stadig nye yrkesgrupper inn i politiet. Det er naturlig, og gir oss ny og viktig kompetanse.

Men å endre dagens opptakskrav er uaktuelt så lenge studieløpet er som det er. Holm sier de gjennom Universitets- og høgskoleloven har de lovfestet anledning til å stille opptakskrav som gjør at studentene skal greie å fullføre utdanningen.