Vil ikke sende sønnen alene til Norge:

Frykter 4-åringen vil dø i skrekkleiren

Det er et halvt år siden den norske IS-kvinnen og hennes barn kom seg ut av IS sin siste skanse i Syria. Nå frykter hun at hennes syke sønn vil dø, og advokaten hennes går hardt ut mot Utenriksdepartementet.

I begynnelsen av mars i år kom en liten, norsk familie gående ut av Baghouz nord i Syria. En kvinne fra Oslo (29) og hennes to barn, som på det tidspunktet var to og fire år. Området de flyktet fra var terrorhæren IS sin siste skanse, og var i ferd med å bli lagt i ruiner.

Kvinnen har vært i Syria helt siden 2013. Hun sier hun ble lurt med inn i landet av sin daværende ektemann, den norske islamisten Bastian Vasquez.

– Fra første stund forsøkte jeg å komme meg ut av IS-områdene, men det er umulig uten følge av en mann, sa kvinnen (29) i et TV 2-sendt intervju i det hun kom ut fra Baghouz. Hun fortalte at hun angret bittert på at hun dro.

– Jeg stolte på feil folk, og det ødela livet mitt.

Oslo-kvinnen fikk en sønn med Bastian Vasquez for snart fem år siden. Etter at Vasquez ble drept giftet hun seg på nytt, og for tre år siden fikk de en datter. Kvinnen sier at også denne ektemannen ble drept.

Trenger hjelp

Nå er det et halvt år siden kvinnen og barna ble internert i den beryktede Al Hol-leiren. Kvinnen har hele tiden tryglet om hjelp til å komme hjem til Norge, særlig fordi sønnen er alvorlig syk. I 2017, da han levde under det såkalte kalifatet, fikk han den alvorlige diagnosen cystisk fibrose.

Gutten har flere ganger blitt undersøkt på feltsykehuset i Al Hol. Sykehuset blir driftet av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), blant annet med støtte fra Norge.

TV 2 har fått tilgang til flere av journalene fra legene ved sykehuset. Under guttens siste besøk 26. august veide han kun 11,2 kilo.

– Dette er like lite som en normal ett-åring, sier kvinnens advokat, Nils Christan Nordhus. Han sier moren er redd sønnen kan dø.

– Vi vet at denne gutten kan dø når som helst. Også sakkyndige vi har engasjert i saken sier at gutten, både på kort og lang sikt, kan dø.

Advokaten sier at diagnosen cystisk fibrose verken er bekreftet eller avkreftet.

– For å stille denne diagnosen trengs en langt mer omfattende utredning enn det gutten kan få i Syria, sier Nordhus.

– Men uansett er det åpenbart at gutten er svært syk, og må få komme hjem til Norge for behandling.

Må reise alene

Nordhus sier at Utenriksdepartementet har åpnet for å hente gutten, og eventuelt lillesøsteren (3), men kun dersom moren ber om det – og kun dersom hun selv blir værende igjen i Syria. Men nå har moren bestemt seg for at det ikke er aktuelt å skilles fra barna.

– Hvis sønnen er så syk, hvorfor går hun ikke med på å sende ham til Norge for å få hjelp?

Moren kjenner jo gutten veldig godt, og hun har vurdert det slik at han ikke vil overleve i en situasjon der han mister sin egen mor, sier Nordhus og legger til at moren er den eneste omsorgspersonen gutten er knyttet til.

– Hun har vært hans eneste faste holdepunkt gjennom hele livet. Han er ekstremt knyttet til henne og har seperasjonsangst. Dette kommer på toppen av en alvorlig, fysisk sykdom. Jeg har også vært i kontakt med flere sakkyndige som på generelt grunnlag sier det vil kunne være svært skadelig for disse barna å bli adskilt fra moren, sier advokaten, som stiller seg svært kritisk til at norske myndigheter nekter å ta hele familien hjem.

– Men bruker moren sønnen som pressmiddel for å selv komme seg til Norge?

– Det gjør hun overhodet ikke, hun manøvrerer kun etter det som er barnas beste. Det er ikke barnas beste å miste sin mor.

– Men dersom hun kommer til Norge vil hun jo mest trolig bli fengslet og dermed bli adskilt fra barna uansett?

– Hun vil ikke bli fullstendig adskilt fra barna selv om hun skulle havne i fengsel i en periode. I Norge har vi gode ordninger der det kan være samvær og kontakt mellom en fengslet mor og hennes barn, noe som vil ivareta og betrygge barna på en helt annen måte enn om mor skulle blitt værende igjen i Syria.

Forvirring rundt diagnose

Samtidig hersker det forvirring rundt guttens diagnose. Utenriksdepartementet sier i et brev til advokaten at de har fått et eget helseteam til å undersøke fireåringen.

Ifølge advokaten konkluderte teamet med at gutten har såkalt fibrøs cyste i abdomen, og at han må hentes ut av leiren for å bli operert.

– Teamet verken avkreftet eller bekreftet den opprinnelige diagnosen cystisk fibrose, som er en langt mer alvorlig tilstand, sier Nordhus.

Advokaten stiller seg undrende til den nye diagnosen. Han sier at moren ikke ble orientert om denne utredningen, og også hun stiller store spørsmål ved diagnosen.

– Barnet har blitt undersøkt av leger ved feltsykehuset, og de har ikke funnet tegn til noen cyste. I tillegg har vi gjentatte ganger bedt Utenriksdepartementet om å få se utredningen de påstår at dette helseteamet har gjort. Det har vi ikke fått. Vi vet ikke hvem som har gjort hva, eller hvor og når det skal ha blitt gjort. Alt har skjedd uten mors viten. Uten mangel på informasjon har kvinnen besluttet at hun ikke tar sjansen på å samtykke til denne operasjonen. Gutten er svært svak, og hun frykter at han ikke vil tåle en operasjon, sier Nordhus.

– Men gutten er jo syk. Er det ansvarlig av moren å nekte sønnen denne operasjonen?

– Det ville vært direkte uansvarlig av henne som mor å samtykke til operasjon uten å snakke med den ansvarlige legen om hvorfor det er nødvendig. Så langt har hun blitt nektet dette. Hvis hun hadde sagt ja til operasjon, ville hun ha opptrådt som en uansvarlig omsorgsperson, og det er hun ikke.

Advokaten sier mangelen på informasjon har gjort moren redd for å bli fratatt barnet.

– Hennes frykt er at gutten vil bli sendt til sykehus, og at han der vil bli tatt av norske myndigheter som sender han til Norge. Slik vil han miste sin eneste omsorgsperson, som er moren.

– Bekymret for situasjonen

Utenriksdepartementet hadde ikke anledning til å stille til intervju i dag, men statssekretær Audun Halvorsen skriver følgende i en epost:

– Regjeringen er bekymret for situasjonen til barn av norske fremmedkrigere som befinner seg i Syria. Disse barna lever under vanskelige forhold og er satt i en alvorlig situasjon av sine foreldre. Ingen barn burde vokse opp under slike forhold. Derfor jobber regjeringen aktivt med disse spørsmålene. Vi har prioritert de aller mest sårbare og hentet hjem fem foreldreløse barn før sommeren.

– Vi har lagt til rette for at barnet det er størst bekymring for får tilbud om medisinsk oppfølging, og kan bekrefte at vi har hatt jevnlig kontakt med kvinnens advokater over tid. Av hensyn til taushetsplikten kommenterer vi ikke ytterligere detaljer i konsulære saker. Eventuelle anmodninger til Utenriksdepartementet fra norske borgere i Al Hol om å bistå med hjemreise for barn uten at foreldre følger barnet vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.

– Av sikkerhetshensyn kommer vi ikke til å kommentere eller spekulere rundt eventuelle fremtidige tiltak eller spørsmål om ytterligere bistand. Av hensyn til vårt videre arbeid med saken vil vi heller ikke gå inn på eventuell kontakt med lokale aktører i regionen.

Men advokat Nordhus mener utenriksdepartementet bedriver ansvarsfraskrivelse.

– Min oppfatning er at UD bagatelliserer guttens alvorlige sykdom, og prøver å skape et inntrykk av at mor er uansvarlig. Det er faktisk helt feil. I tillegg mener jeg at UD bedriver hemmelighetskremmeri, noe som gjør mor skeptisk, utrygg og redd.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook