gjorde honnør til hakekorsflagget:

Disse bildene fra 1939 er tabubelagte i Russland

FEIRET SEIEREN: Den tyske generalen Heinz Guderian og den sovjetiske brigadesjefen Semyon Krivoshein under en felles tysk-sovjetisk seiersparade i Brest 23. september 1939.
FEIRET SEIEREN: Den tyske generalen Heinz Guderian og den sovjetiske brigadesjefen Semyon Krivoshein under en felles tysk-sovjetisk seiersparade i Brest 23. september 1939. Foto: NTB scanpix/Bundesarchiv
Det er 80 år siden den historiske skampletten som russiske skolebarn ikke får vite om.

– Det er ganske infantilt og usant, for andre verdenskrig startet i august 1939 med undertegningen av ikkeangrepspakten.

Slik kommenterer professor Bernt Hagtvet den gjengse oppfatningen i Russland om at andre verdenskrig startet i 1941.

Professoren som er beskrevet som «Norges fremste ekspert på totalitære regimer og tankegods i det 20. århundret», er ikke den eneste som stiller seg kritisk til hvordan Russland har skrevet om historien.

Kan bøtelegges

I historiebøkene som brukes i russiske skoler, stilles det ikke spørsmål om landets rolle i andre verdenskrig fra 1939 til 1940.

Russere risikerer dessuten å bøtelegges dersom de deler innhold på sosiale medier som hevder at Sovjetunionen og nazi-Tyskland samarbeidet om å invadere Polen i 1939.

Det er ikke lett å finne russere som vil snakke om at det er 80 år siden den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten ble undertegnet, melder Radio Free Europe.

Ifølge EU-organet East Stratcom Force, som overvåker russisk desinformasjon, hevder russiske medier at Sovjetunionen ikke hadde noe annet valg enn å inngå avtalen, at den ikke var foranledningen til andre verdenskrig, at Polen egentlig ønsket å angripe Sovjet og at dette uansett var Hitlers påfunn.

23. august 1939 undertegnet Vjatsjeslav Molotov (sittende) og Joachim von Ribbentrop (bak Molotov) pakten, mens Josef Stalin fulgte med.
23. august 1939 undertegnet Vjatsjeslav Molotov (sittende) og Joachim von Ribbentrop (bak Molotov) pakten, mens Josef Stalin fulgte med. Foto: National Archives

– I kompaniskap med Hitler

I en felles uttalelse fra utenriksministrene i Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania heter det at man minnes alle som døde og fikk ødelagt livene sine som en konsekvens av ugjerningene begått under nazismen og stalinismen, melder den estiske kringkasteren ERR.

En uke før utbruddet av andre verdenskrig, delte diktatorene Josef Stalin og Adolf Hitler landområder i øst mellom seg.

I et hemmelig tillegg til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten, ble Polen delt i to. Latvia og Estland gikk til Sovjetunionen, og Tyskland fikk Litauen.

– I Russland har man jo ønsket å snakke minst mulig om det skammelige som skjedde. Det handlet om at Stalin gikk inn i et de facto-kompaniskap med Hitler-Tyskland. Begge så på Polen som en stat som ikke burde eksistere, sier journalist, historiker og forfatter Halvor Tjønn til TV 2.

Talen som den sovjetiske utenriksministeren Vjatsjeslav Molotov holdt til Det øverste Sovjet 31. oktober 1939, levner ingen tvil, mener han:

«Ett hurtig slag mot Polen, først gjennom den tyske armeen og deretter fra den sovjetiske armeen; dermed var det ingenting igjen av dette Versailles-traktatens misfoster som hadde bygget sin eksistens på undertrykkelsen av ikke-polske folkegrupper.»

Angela Merkel og Vladimir Putin møtte hverandre i Moskva i mai 2015.
Angela Merkel og Vladimir Putin møtte hverandre i Moskva i mai 2015. Foto: Sergei Karpukhin/AP/NTB scanpix

I 2015 sjokkerte Russlands president Vladimir Putin da han under en pressekonferanse forsvarte Molotov-Ribbentrop-pakten, og uttalte at Polen egentlig bare hadde seg selv å takke for det som skjedde.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som sto rett ved siden av Putin da dette skjedde, svarte med å si at avtalen var ulovlig.

En meningsmåling som ble foretatt tidligere i år, viser at hele 70 prosent russere mener at Stalin spilte en positiv rolle for landet.

– En fatal avtale

Moskovitter som Radio Free Europe har snakket med, synes ikke at Stalin gjorde noe galt. To av kvinnene som radiokanalen intervjuet, sier at de aldri har hørt om Molotov-Ribbentrop-pakten.

– Ut fra alle synsvinkler var dette en fatal avtale, som ga støtet til en total katastrofe som ledet verden ut i krig, sier Tjønn.

Han går i rette med russisk historieskriving, som hevder at dette var en taktisk handling av Stalin for å vinne tid. Den tidligere Moskva-korrespondenten mener at Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953 i realiteten spilte Hitlers spill ved å inngå avtalen.

Adolf Hitler besøker slagmarken i Polen 18. september 1939.
Adolf Hitler besøker slagmarken i Polen 18. september 1939. Foto: AP/NTB scanpix

– Hvis Stalin hadde vært bevisst på å utsette «djevelens ankomst», ville han hatt sovjetiske styrker klare da det tyske overfallet til slutt kom 22. juni 1941, poengterer Halvor Tjønn.

– En skamplett

Civita-historiker Bård Larsen mener den russiske tausheten skyldes at avtalen er en skamplett for Russland.

– At barn og studenter ikke lærer om Molotov-Ribbentrop-avtalen er selvsagt fordi at denne er en ripe i lakken. Avtalen var ikke bare en ikke-angrepsavtale, men et samarbeid som blant annet førte til voldtekten av Polen. En skamplett. Derfor lærer ikke barn om den og derfor blir den knapt omtalt i Russland. Hvis den nevnes i andre sammenhenger, blir den omtalt som en strategisk avtale der Stalin var premissleverandør, sier han til TV 2.

Larsen, som har forsket på hvordan autoritære regimer bruker historien som maktmiddel og legitimering av ideologi, sier at dette viser oss at historie er viktigere enn det vi tror.

«1941-1945»: I 2015 feiret Russland at det var 70 år siden seieren over nazi-Tyskland.
«1941-1945»: I 2015 feiret Russland at det var 70 år siden seieren over nazi-Tyskland. Foto: MIKHAIL VOSKRESENSKIY/AFP/NTB scanpix

– I et liberalt demokrati er historie mest et skolefag, pensum – eller noe vi synes er spennende å lære og lese om. Vi tror og mener at historie er noe vi kan lære om for å møte fremtiden på en bedre måte. Men grunnleggende sett er historiefaget noe som blir overlatt til historikerne. Historikerne er frie, enten de jobber på egen hånd eller ved universitet og høyskoler. Staten skal ikke stikke nesa si inn i den frie forskningen, sier Larsen til TV 2.

Retusjerer historien

Han viser til at Tyrkia i dag driver med slikt i stor stil, mens de nasjonalistiske regjeringene i Polen og Ungarn er i full gang med å retusjere historien.

– Når det gjelder Russland, er det for så vidt samme logikken som over. Putins nasjonalistiske prosjekt er egentlig å elte sammen tsartiden og kommunisttiden sammen til et nasjonalt hele, sier Civita-historiker Bård Larsen til TV 2, og forklarer videre:

– Målet er å fremstille Russland som en potent verdensmakt, noe som også er et mål for Putin å gjenopprette. Det innebærer blant annet at kommunisttiden «avideologiseres». Stalin og Lenin fremstilles ikke først og fremst som kommunister, men som nasjonalister som fikk verden til å skjelve.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook