SKOLESTART: Hanne Finanger i Øst politidistrikt jobber med å beskytte personer som lever på skjult adresse.
SKOLESTART: Hanne Finanger i Øst politidistrikt jobber med å beskytte personer som lever på skjult adresse. Foto: TV 2/Espen Aarebrot-Heiestad/Øst Politidistrikt

Advarer mot å dele bilder fra skolestart: – Det er en kjempeutfordring for oss

Deling av bilder fra skolestart på sosiale medier utgjør en spesiell fare for de 850 personene som lever under Norges sterkeste grad av beskyttelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skolestart er en stor dag for både voksne og barn, og mange foreldre er svært aktive med å legge ut bilder av barna i forbindelse med den store dagen.

Det utgjør derimot en fare for personer som er under Norges sterkeste grad av beskyttelse.

– Bruken av sosiale medier er veldig krevende, og har blitt en særskilt utfordring for oss som skal beskytte dem, forteller politiinspektør i Øst politidistrikt og fungerende leder for felles enhet forebygging, Hanne Finanger, til TV 2.

850 beskyttes

Når en eller flere personer må leve på en skjult adresse, beskyttes de under kode seks og syv.

Beskyttelsen handler om å gjøre personer mindre tilgjengelige, med ulike grader av beskyttelsestiltak.

Kripos forvalter og innvilger kode seks og syv. De forteller at 850 personer lever under en slik beskyttelse i Norge i dag, hvorav 347 av dem er barn.

Av de personene som lever under landets sterkeste grad av beskyttelse, inkluderer det 373 personer under kode seks. Dette er det strengeste nivået, og innebærer at opplysninger om adressen ikke skal gis ut til noen.

Under kode syv beskyttes 477 personer. Det innebærer at adressen ikke skal gis ut til private personer eller bedrifter.

Bruker sosiale medier aktivt

Finanger forteller at personene som utgjør en trussel for de på kode seks og syv aktivt bruker sosiale medier.

– De bruker sosiale medier bevisst for å legge sammen opplysninger, slik at de kan finne ut hvor disse personene befinner seg, sier hun.

Dersom personer som lever beskyttet blir avslørt kan det i verste fall utgjøre en stor fare for dem.

– Plukker vi opp at adressen er avslørt eller oppdaget utgjør det en stor belastning, selv om personen de beskyttes mot ikke rekker å nå dem, forteller Finanger.

Vil bevisstgjøre

Politiet er kjent med flere hendelser hvor et bilde som inkluderer en beskyttet person har blitt publisert av familie, lærere eller en lokalavis. Da har de blitt nødt til å ta grep og flytte familien.

– Vi syns det er grunn til å bevisstgjøre familie generelt, og få dem til å forstå at alle må ta et ansvar når det gjelder hva som legges ut på sosiale medier, sier Finanger.

Hun forteller at det er mange som er flinke til å verne sine og andres barn, men at det også er mange som har en stor glede av å dele bilder. De tenker ofte ikke over hva som befinner seg i bakgrunn av bildet.

– For oss som jobber med beskyttelse av de mest utsatte, så er bruken og tempoet på sosiale medier en kjempeutfordring. Det er utrolig små ting som utgjør en veldig stor forskjell, forteller politibetjenten.

Hun forteller at det skal lite til før noe skjærer seg, men at utfordringen også følger med tiden.

– Det er vanskelig for politiet å beskytte de som trenger det, og det er en utfordring for de som skal beskyttes.

Må kutte kontakt

Det innebærer nemlig at personene må flytte på seg og løsrive seg fra venner og bekjente. I mange tilfeller må livet startes på nytt igjen.

FOREBYGGING: Hanne Finanger i Øst politidistrikt ønsker å jobbe forebyggende med beskyttelse. Foto: Øst poltidistrikt
FOREBYGGING: Hanne Finanger i Øst politidistrikt ønsker å jobbe forebyggende med beskyttelse. Foto: Øst poltidistrikt

– Det er en kjempebelastning for barna å leve på en skjult adresse. De kan bli ensomme når de stadig må begynne på nytt, forteller hun.

Politiet flytter og skjermer familier som en siste utvei der dette er påkrevet for å beskytte de det gjelder. På et nytt sted er målet at barna skal kunne leve mest mulig normalt.

Dette innebærer at man i de fleste tilfeller må bryte kontakten med tidligere venner og familie.

– Da vi vet hvor stor belastning det er for barn og voksen å leve på skjult adresse, er det viktig at både politiet i samarbeid med andre aktører etterstreber å finne gode forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt, slik at flest mulig slipper dette, sier Finanger.

Halvparten deler offentlig

Seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet forteller at personvern har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men at de ikke vet om folk tar mer hensyn til dette nå enn for noen år siden.

MEDIETILSYNET: Seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø sier de ikke vet om folk tar mer hensyn til personvern på nett.
MEDIETILSYNET: Seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø sier de ikke vet om folk tar mer hensyn til personvern på nett. Foto: Thomas Ekstrom/Medietilsynet

– Foreldreundersøkelsen fra 2018 viser at 52 prosent av foreldre med barn i alderen ett til 16 år har lagt ut bilder av egne barn slik at flere enn familie og venner kan se dem, forteller han.

Hele 80 prosent har lagt ut bilder slik at familie og venner kan se dem.

– Vi er minst like opptatt av at barna blir spurt om det er greit at de blir tatt bilde av og delt på sosiale medier. Det er viktig å spørre barna og respektere at de er individer med rett til privatliv, sier seniorrådgiveren.

Deler uten samtykke

Haugan-Hepsø forteller at tall fra Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse viser at det er over dobbelt så mange over 60 år som ikke behersker å justere personverninnstillingene på Facebook sammenlignet med hele befolkningen.

– Vi mener det trengs et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen hos de over 60, sier han.

Til tross for at den yngre delen av befolkningen har strengere personverninnstillinger på Facebook, øker antall unge som deler bilder av andre uten samtykke på sosiale medier.

– Tall fra 2018 viser at totalt 27 prosent av unge mellom ni og 18 år har sendt bilder eller video av andre på nett eller mobil uten at det er gitt samtykke til det, forteller Haugan-Hepsø.