Slik vil TV 2-ekspertene forandre VAR

– Ulike studier viser at dommerne uten VAR treffer på 92-93% av avgjørelsene, med VAR opp mot 99%. Alle er enige om at korrekte dommeravgjørelser er å foretrekke, men hvilken pris skal vi betale for å øke treffprosenten? Er det så farlig om avgjørelser noen ganger blir feil, all den tid dommerne selvsagt - som alle andre aktører - har gjort sitt beste?

– Det snakkes mye om økonomiske konsekvenser ved dommerfeil, men disse konsekvensene rammer eventuelt super-rike klubbeiere eller betting-folket, tilfeldigvis de samme folkene som i størst grad ønsker VAR. Og - bare så det er slått fast en gang for alle: Man rykker ikke ned pga dommerfeil, man rykker ned pga dårlige prestasjoner.

– I en fotballkamp kan mye rart skje; det kan blåse storm, det kan regne, keeperen kan få sola i trynet eller dommeren kan gjøre feil. Uansett - get on with it!

– Teknologien kan åpenbart lette jobben for dommerne, og jeg ser frem til den dagen da offside kan håndteres like elegant som mållinjeteknologien håndterer sitt felt. Men vi er ikke i nærheten, hverken på nøyaktighet eller på tidsbruk, og produktet lider som følge av det. Videre må det være åpenbart for alle at en rekke situasjoner, som straffespark og hands, for evig og alltid vil være en subjektiv vurdering.

– Jeg ønsker meg et effektivt VAR som tar offside når og hvis teknologien er god nok, under den klare forutsetning at det skal gå på få sekunder. Jeg kan diskutere og kanskje leve med at VAR brukt på riktig måte (på sekunder) assisterer på «clear and obvious» hands og straffe. Men kampleder må få direkte beskjed enten på klokke eller øre, og han må dømme der og da.

– Kort sagt, ja til flest mulig effektive hjelpemidler for dommerne, nei til teknologibruk som forverrer fotballopplevelsen. Det viktigste med fotballen har aldri vært rettferdighet i den enkelte dommeravgjørelse, og i en søken etter perfekt dømming må vi ikke kaste selve fotballens sjel over bord.

– Når vi snakker om fotball, vil vi diskutere spillere, taktikk, nerve og scoringer. Kanskje vil vi til og med fly i flint over håpløse dommere. Jeg personlig kan fort få nok av frames per second, Stockley Park og Pytagoras.

Brede Hangeland

– I fjorårets VM ble vi virkelig kjent med hvordan VAR fungerer, og selv om det var mange som var skeptiske på forhånd var det langt færre som var skeptiske etter at Frankrike hadde blitt verdensmestere. Mange av VAR-motstanderne bruker straffesparket i finalen mellom Kroatia og Frankrike som et argument mot VAR, men som så mange ganger i disse diskusjonene er det VAR som får skylden for de vanskelige handsreglene. Det er to forskjellige diskusjoner, og det må vi snart klare å skille.

– Og selv om en del av reglene er vanskelige å forstå i og med at de må tolkes, så vil jo dommerne med VAR få langt bedre forutsetninger til å treffe på avgjørelsene sine, og det er det klart viktigste i mine øyne. – Det har naturligvis vært, og det vil fortsatt være, en god del eksempler på at VAR ikke fungerer optimalt - og ofte er det da på grunn av at dommerne ikke kan bruke systemet godt nok. Dette er et system som vil forbedres og utvikles for hver eneste sesong som går, men allerede nå fungerer det langt bedre enn dommere som ikke klarer å henge med på det tempoet fotballen nå spilles i.

– Og det er vel det som teller? Jeg har aldri forstått de som mener at dommerfeil er så utrolig sjarmerende. Det finnes tusen ting jeg finner mer sjarmerende med verdens deiligste idrett enn akkurat offside som blir dømt feil, annullerte mål som burde vært mål eller juksemakerne som jukser seg til et avgjørende straffespark i en stor og viktig fotballkamp.

– La oss ta for eksempel filming. Hvor mange spillere tør å filme når vi har fått VAR? Er det noen som savner at Harry Kane eller andre Premier League-stjerner filmer seg til straffespark? Hvor mange spillere gidder å kaste seg i bakken uten at de er blitt berørt når vi har fått VAR? Det vil alltid finnes fotballspillere som tar i bruk av alt av midler for å vinne, og det er slik det skal være. Men du vil se langt mer ærlige fotballspillere når de vet de blir overvåket av kameraer, enn om de blir overvåket av et par dommere som til tider ser ut til å trenge både nye briller og nye lunger. Tenk på den preventive effekten VAR vil ha! Juksemakerne kan fortsatt lure dommerne, men de lurer ikke TV-bildene.

– Korrupsjon og kampfiksing er annen ting som blir langt vanskeligere med VAR enn uten VAR. Ingen vet hvor mye slike ting det har vært i verdens vakreste spill opp gjennom årene, men med VAR på jobb blir det langt vanskeligere for en dommer eller assistentdommer å avgjøre kamper.

– Brede Hangeland er en person jeg har enorm respekt for. Selv om jeg helt sikkert ikke har verdens mest intelligente vennekrets må Brede være helt der oppe av dem jeg kjenner. Derfor må jeg tenke meg om et par ganger når en mann som han er så skeptisk til VAR. Jeg er som regel enig med det Brede sier og skriver, men i dette tilfellet er jeg helt uenig. Brede har blant annet stilt spørsmålet: ”Er det noen som i fullt alvor mener at vinneren av Premier League over 38 kamper blir en annen med VAR enn uten VAR?”

– Ja, selvfølgelig mener jeg det. Og det mener jeg i fullt alvor. I løpet av en sesong kan selvfølgelig en eller flere dommerfeil være direkte avgjørende i kampen om gull, nedrykk eller opprykk. Det kan være forskjellen på om ansatte i fotballklubber har jobb eller er arbeidsledige neste sesong. Det er heller ikke sant at dommerfeil, over tid, jevner seg ut slik at hvert lag får omtrent som fortjent.

– Det at ting jevner seg ut over tid eller i løpet av en sesong finnes det null bevis på, og det er faktisk noe av det dummeste jeg hører. Det er bare en ting vi har gjentatt gang etter gang, og derfor tror det er en sannhet. I løpet av en sesong kan man faktisk få for eksempel 15 kampavgjørende avgjørelser mot seg, mens man kun får tre med deg. Vil det ha noe å si på hvor man ender på tabellen? Kan det være forskjellen på suksess og fiasko? Ja, det kan det.

– Fotballen vil fortsatt være preget av flaks og uflaks, men vi må i det minste sørge for at den blir så rettferdig som mulig, og at dommerne som i lang tid har hatt behov for hjelp nå får den hjelpen. Brede og jeg har forresten planer om en tur til London i nærmeste fremtid for å besøke «VAR-kontoret». Ikke for å krangle, men for å lære. Det gleder jeg meg til.

I fjor gjennomførte IFAB en studie på hvordan VAR har fungert til nå (804 kamper ble tatt med i denne studien).

Gjennomsnittlig tidsbruk:

• Frispark: 9m 5s
• Innkast: 7m 2s
• 5-meter: 5m 46s
• Cornere: 3m 57s
• Bytter: 2m 57s
• VAR: 55s

– Altså under 1% av de 90 minuttene en kamp varer!

– Og det er jo ikke som om det ikke har tatt tid før, selv uten VAR? Det tok for eksempel over to minutter da Harry Kane fikk straffespark mot Liverpool i februar 2018, til straffesparket ble tatt. Dommerne måtte diskutere hva som faktisk skjedde, og begge lags spillere protesterte det de kunne. Enkelte vil hevde at straffen skulle aldri blitt tildelt, og her brukte de flere minutter på å komme frem til en potensielt feil avgjørelse.

– Så har vi dette med at «den spontane jubelen vil forsvinne»… Hvordan det blir i Premier League vet vi ikke, men med tanke på hvor fint dette har fungert i andre ligaer, tror jeg nok at det vil fungere på lignende måte i England også. Jeg blir ekstremt overrasket om den spontane jubelen forsvinner, for de aller fleste mål scores uten at man trenger å være i tvil om det blir godkjent eller ikke.

– Opplevelsen på stadion for de som faktisk har betalt penger for å se kampen må forbedres, men det er jeg også sikker på at kommer til å skje. Det vil være løgn å hevde at Premier League ikke tenker på kundene sine, og det blir nok jubel og folk på Old Trafford, Etihad og Anfield i fremtiden også - selv om VAR har blitt innført.

– Og så har vi «De mest marginale offsidene kan ikke tas»… Neivel, men hvor skal da grensa gå? 14cm? 74cm? 11cm? Systemet som brukes for å dømme offside/ikke offside i dag har en feilmargin, men den er veldig mye mindre enn en assistentdommer som i mange tilfeller må gjette. Hvis VAR viser at det er offside - uansett hvor marginal den er - så må det dømmes offside, og så vil også dette systemet bli mer og mer presist for hver sesong som går. Det går ekstremt fort i dagens fotball, og jeg kan ikke forstå de som vil at assistentdommere skal fortsette å løse denne oppgaven uten hjelp.

– Og helt til slutt: VAR er først og fremst en forsikring og hjelp til til dommerne, slik at de kan ta avgjørelsene med samme bakgrunn som alle eksperter i studio og TV-seere. VAR blir ofte fremstilt som noe mystisk og annerledes enn før - men dette er jo bare et ekstra hjelpemiddel. Det finnes utallige kamper de siste årene hvor dommerne har bommet skikkelig, og alle har ropt om at dommerne må få hjelp. Nå er hjelpen her, og selv om VAR fortsatt ikke fungerer optimalt, selv om det finnes negative sider, så er de positive sidene langt flere, og da er det i mine øyne bare å ønske det velkommen.

Jesper Mathisen

– VAR kommer alltid til å være under utvikling og endring. Drevet av erfaringene en får, men også teknologisk utvikling. Så VAR vil bli bedre! Men altså aldri perfekt….

– Mange klager over at VAR-informasjonen på stadion er for dårlig. Så uten mellomledd bør VAR-gjengen få teknisk tilgang til stadionstorskjermene, og egne ansvarlige i VAR-rommet gi bedre og raskere informasjon, direkte til fans på stadion.

– En bør gi dårligere informasjon på offsideavgjørelser. Informer selvfølgelig om at en mulig offside vurderes, men ikke vis de rare strekene som flyttes litt hit og dit. Det ser amatørmessig ut. Premier League forsikrer oss om at deres offisideverktøy er ekstremt nøyaktige. Det kjøper jeg. De er i hvert fall ekstremt mye mer nøyaktige enn en assistentdommer som alene skal ta avgjørelsen i løpet av et tidels sekund. Men ikke underminer opplegget ved å vise ting som sannsynligvis er riktig, men som er dårlig pedagogikk.

– Vi må huske å skille mellom fotballreglene og VAR. Mange var forbannet over VAR-annulleringen for hands på Laporte, da Man City trodde de scoret seiersmålet på overtid sist. Men det er regelen som sier at et slikt mål skal annulleres. Å forbanne VAR for at de faktisk ser kontakten mellom hånd og ball, er å starte i feil ende. Bli heller forbanna på regelen.

– Jeg hater når dommeren løper ut til VAR-skjermen utenfor banen, står og studerer bildene og lurer på hva som er riktig å dømme i akkurat den situasjonen. Det er et selsomt skuespill. Halvt drama, halvt farse. Det suger oksygen ut av kampen. Og - dette har ennå ikke skjedd i PL! Hipp, hipp, hurra. En sa på forhånd at dette kun gjøres i «exceptional circumstances», og de har holdt ord.

– Men dette betyr også at VAR-gjengen sannsynligvis tar flere avgjørelser på dommerens vegne, enn vi har sett i andre turneringer. I tillegg ligger lista for å bryte inn på grunn av en «clear and obvious mistake», veldig høyt. Og det er bra. Jeg gir fullstendig blaffen i hvem som bestemmer, bare avgjørelsen blir tatt med færrest og kortest mulige avbrekk.

– Jeg var VAR-skeptiker, men synes det har fungert bedre i Premier League enn vi har sett andre steder. Men det kommer situasjoner som blir fæle. Der en åpenbart tar feil, der utstyret svikter, oppholdet i spillet blir på flere minutter, eller noe annet. I Tyskland måtte to lag hales ut av garderoben i pausen, for å få tatt et straffespark. Foreløpig har jeg beveget meg fra negativ til nøytral. Vi får oppsummere igjen ved sesongslutt.

Erik Thorstvedt

– Vi har lett for å ville fjerne sårbarheten fra livet. Det samme skjer i fotballen. VAR inngår som en del av dette. Problemet er imidlertid, som i livet generelt, at man står i fare for å miste det genuine. Det innebærer tap av ekte følelser, ekte mangler og ekte feil. For å være helt ærlig, så er det lettere å elske det sårbare enn det perfekte. Kanskje bør nettopp det sårbare være et ideal.

– Ta for eksempel annulleringen av målet i sluttminuttene mellom Manchester City og Spurs. Ingen på arenaen hadde den fjerneste mistanke om hands på Laporte. Ei heller dommeren. Og det bør være signal nok. VAR, på sin side, fjerner hele situasjonen fra konteksten den faktisk står i. Ulike kameravinkler og hastighet på avspillingen viste etterhvert at det var hands.

– Jeg mener likevel at man får det beste inntrykket ved å se det, der og da. Og ikke minst for dommeren, som var til stede noen meter unna. Det er nemlig konteksten handsen står i. Den er genuin og ekte, med de fordeler og ulemper det innebærer. VAR danner et konstruert bilde av det som skjer. Det blir, for meg, et ideale det er vanskelig å elske.

– Fotballen eier endel ikoniske øyeblikk vi alle fortsatt snakker om. Maradona introduserte eksempelvis «Guds hånd». Juks det er umulig å forsvare, som kostet mange mye. Vi har likevel ikke sluttet å snakke om det. Han er ute med egen film nå. Grunnen til at han er så elsket, spesielt i Napoli, er at han aldri har vært perfekt. Han var en av dem, med all den sårbarheten han bragte med seg.

– Dersom VAR har kommet for å bli, ville en forbedring være å la hvert lag få en «challenge» per omgang. Da kan man luke bort de største dommertabbene, men ivareta det genuine. I tillegg tror jeg det det blir veldig publikumsvennlig.

– VAR, slik det fungerer i dag, har flere gode sider. Spesielt forståelig er det at tilskuere som setter penger på kamper vil fjerne mest mulig feilmargin. Spørsmålet er bare om det går på bekostning av lidenskapen.

Endre Olav Osnes

– VAR er i Premier League brukt restriktivt, og i løpet av sesongens to første runder er 130 situasjoner vurdert og bare fem er omgjort. Tre av disse har fratatt oss scoringer;

• Vakkert Man City angrep mot West Ham, armhulen til Sterling blir vurdert å være i offside.
• Wolverhamptons Dendonckers scoring mot Leicester blir annulert fordi ballen er borti armen til Willy Boly på veien. Boly er i tøff duell med Johnny Evans.
• Gabriel Jesus' seiersmål mot Spurs blir annullert fordi ballen sneier innom armen til Aymeric Laporte først.

– Ingen ville protestert om disse scoringene ble stående, selv etter å ha sett mange repriser. Det er en ganske god indikator på at VAR i disse eksemplene ikke oppfyller intensjonen; å gjøre fotball mer rettferdig. At det tar halvannet til to minutter å konkludere, er et bilde på at teknologien ikke er moden for denne endringen.

– Den nye regelen som sier at hvis ballen er borti armen til en spiller på det angripende laget forut for en scoring, skal målet underkjennes, uansett, er et pussig påfunn. En ting er at hands-regelen skal tolkes ulikt alt etter om det er en angrepsspiller eller forsvarsspiller. Det strider mot ønsket om flere mål i fotballen. Dessuten virker det ikke spesielt rettferdig. Ta eksempelet Manchester City-Tottenham, der hjemmelaget har 52 berøringer i motstanders 16-meter, mot Spurs´ fem. Da er sjansen ganske stor for at City vil bli hardere rammet av denne regelen enn mange andre.

– Ideen var nok å ta bort en del av de kontroversielle situasjonene vi så blant annet i VM 2018. Handsregelen gir rom for skjønn, og da vil det alltid bli diskusjon, mens denne nye tolkningen av regelverket er svart/hvitt. Og likevel kommer VAR skjevt ut i Premier Leagues to første runder. Regelen er problemet - ikke VAR, sier mange. Så enkelt er det vel ikke, ettersom regelen aldri kunne vært innført uten VAR. De to er uløselig knyttet til hverandre.

– Offside er i teorien en objektiv avgjørelse, men i tilfellet Sterling strekker ikke teknologien til. Og er det et snev av tvil, føles det mer i tråd med fotballens sjel å gi angripende lag fordel av denne tvilen. Flere mål, flere magiske øyeblikk.

– Mållinje-teknologien bør fungere som rettesnor for utviklingen av VAR. Beslutningstakerne ventet lenge med å innføre denne nyvinningen for å forsikre seg om at resultatet skulle bli 100 prosent riktig - hver gang. Det har fungert perfekt. I påvente av bedre teknologi, bør VAR konsentrere seg om de grove feilene, bruke godt skjønn og sørge for maksimal flyt i spillet. Enn så lenge lever vi godt med et hårstrå i offside.

– Fotball er følelser, spontan ekstase og uhemmet eufori. VAR er i sin natur det motsatte. Da gjelder det å trå varsomt.

Øyvind Alsaker

– Det andre er at diskusjonen om man er for eller skeptisk til VAR, ikke er den samme diskusjonen som for eller mot videodømming. For videodømming trenger ikke nødvendigvis være slik den er i dag med VAR.

– Utgangspunktet til at man ønsket å innføre videodømming var at man ville bli kvitt de store feilene. Man innså at treffprosenten til dommere/assistentdommere er høy, men at store feil i enkelte tilfeller ga store, og urettferdige, utslag. Det var utgangspunktet. Det var også utgangspunktet for å innføre mållinjeteknologi – for å få helt avgjørende situasjoner rett. Der fant de også teknologi som passet idretten perfekt. Ja/nei i løpet av tideler.

– Det hagler med argumenter og beskyldninger i denne debatten. Det har til tider blitt skyttergraver. Og det er synd. Det gagner ingen. For de aller fleste ønsker vel at de tingene som kanskje ikke fungerer optimalt med VAR, skal bli bedre? Stråmannsargument som at «det er sjarmerende med feil», ødelegger denne debatten. Jeg har i alle fall ikke hørt at noen synes det er sjarmerende at noen scorer med hånda, eller scorer etter å ha vært halvannen meter i offside.

– Det andre er at ting blir mer rettferdig med en gang man får opp treffprosenten med noen poeng. Det er ikke noe likhetstegn der. VAR har vist oss at ting like godt kan bli mer urettferdig, fordi linjen på hva som tas og hva som ikke gripes inn i, har vært uklar. Husk at det også er subjektive avgjørelser som tas i VAR-rommet og i kommunikasjon med dommer med tanke på hvor man skal gripe inn.

– Så hvorfor ikke prøve å finne litt tilbake til utgangspunktet for at man fant fire punkter, og ordlyden «clear and obvious»? Mitt forslag har vært: Gi trenerne/managerne et visst antall «challenges» (kanskje to eller tre i løpet av en kamp.) Gi laget som tar en «challenge» en negativ konsekvens som den «challengen» ikke tas til følge.

– Om man har et begrenset antall «challenges», og man har en negativ konsekvens (hva det skal være kan man diskutere) om man tar feil, vil man sikre seg at trenerne ikke kaster inn disse av håp. Da vil de bil brukt der urettferdighet åpenbart har skjedd.

– Er det en offside som fører til mål, har noen slått ned en annen bak dommerens rygg, har dommeren vist ut feil spiller eller har noen scoret med hånda? Er man på benken til et lag som har opplevd åpenbar urettferdighet, kaster man inn en «challenge», og videodommerne kan se på det.

– Jeg tror i hvert fall man - med denne ordningen - slipper at fotballen forandres i så stor grad som den er i ferd med å gjøres nå. Man slipper at det sitter noen i et VAR-rom og leter etter det som kan være marginale feil.

Kasper Wikestad

– For meg så dreier dette seg om at VAR skal rette opp de tilfellene hvor det er en åpenbar feil og la dommerteamet ta de skjønnsmessige situasjonene og de marginale offside-situasjonene. I VM og Champions League synes jeg VAR grep inn altfor ofte i situasjoner som ikke var faktabaserte, så jeg liker derfor linjen de har lagt seg på i Premier League bedre.

– Assistentdommerne har tross alt en treffprosent på hele 98%. VAR kan hjelpe til i de tilfellene hvor dommertrioen av ulike grunner ikke får med seg klare offsider som man kan se nærmest med en gang - uten å måtte tegne streker og bruke for mye tid- og så vil jeg heller leve med noen få feil og flyt i spillet enn at vi får tilfeller som i West Ham-Manchester City og Wolverhampton-Manchester United hvor man bruker lang tid for å rettferdiggjøre noen få millimeter eller centimeter den ene eller andre veien med et verktøy som i følge flere fortsatt har en feilmargin.

– Jeg tror spillere, trenere og fans har full forståelse for at det er menneskelig å gjøre feil en gang i blant på situasjoner hvor man må bruke en haug med repriser, tekniske hjelpemidler og lang tid for å finne riktig svar. Det er de åpenbare feilene vi vil til livs, og der kan VAR være et veldig bra hjelpemiddel inntil man har en teknologi tilgjengelig som er mer effektiv og uten feilmargin, som for eksempel mållinjeteknologi..

– Jeg er tilhenger av at VAR kan gripe inn i situasjoner med klar filming og forseelser som skjer utenfor dommertrioens synsvinkel, som slag, spytting, sparking og andre situasjoner hvor det skal gis rødt kort.

– Det at det jobbes videre med å utbedre teknologien for å et enda bedre verktøy i fremtiden er veldig bra, men det må utprøves mer i det skjulte for så å implementeres gradvis etter hvert som man ser at dette er noe som vil fungere optimalt i praksis. Fotball er ikke vitenskap. Det er følelser, underholdning, engasjement og gråsoner og vi må være forsiktige så ikke alt blir svart/hvitt.

Petter Myhre

– Jeg har vært åpen for at VAR skulle bli et godt supplement til dagens dommere, et syn særlig forsterket av at man selv har opplevd mange situasjoner opp gjennom karrieren der det er blitt gjort feil som direkte har påvirket resultatet. Og så skal det sies at nivået på dommerne som dømmer i Premier League er imponerende høyt og det gjøres ekstremt lite feil i mine øyne. Så behovet er kanskje større for VAR i lavere divisjoner...

– Når jeg nå har fått sett VAR i aksjon, er jeg blitt skeptisk av flere grunner. Det er fortsatt situasjoner som kan diskuteres og som ikke har en klar fasit. Dommeren eller VAR må fremdeles ta subjektive avgjørelser, for eksempel rundt hands. «Er armen i en naturlig stilling» og lignende. Det tar altfor lang tid, og det å vente på om scoringer skal godkjennes eller ikke mener jeg ødeleggende.

– Jeg mener dommerne skal dømme. Skal VAR brukes, må det være når det er en «klar og tydelig feil» fra dommerteamet. Det vil altså si at det må kunne sees tydelig, og dersom noe kan sees tydelig vil også tidsbruken være minimal. Da må det gjøres så raskt at publikumsopplevelsen ikke blir ødelagt fordi følelsene ikke må legges på vent.

– Et ferskt eksempel er offsidesjekken på Wolverhamptons scoring mot Manchester United. Om man ikke klarer å se om det er offside før etter et par minutter og må bruke millimetermål, så mener jeg dommerens avgjørelse skal stå. Jeg synes for øvrig også at når beina er onside, så er det merkelig å dømme offside på en skulder, men det er en annen diskusjon...

– Den første formen for videodømming som kom med «goal-line technology» er genial, for her får man svaret med en gang. En spennende justering kan være at lagene får to «challenges» i hver kamp, der de kan be om VAR sjekk. Da er det opp til lagene selv om de vil ta pauser.

– Og bare et siste pust med magen: VAR har ikke gitt oss total rettferdighet, men det er sikkert nærmere enn før. Men har rettferdighet vært målet med spillet fotball? Livet er urettferdig. «Deal with it». Fotball er følelser. Fotball er glede. Fotball er engasjement og frustrasjon overfor prestasjonene til spillere og dommere. La fotball fortsatt styres av dem på banen!

Solveig Gulbrandsen

– Offside synes jeg er blitt praktisert relativt bra, selv om det kanskje føles litt drøyt når de står der med linjal og skal måle ting helt på fingerspissen, men ellers synes jeg ikke VAR fungerer så godt som jeg hadde håpet. For meg virker det som om hands er det viktigste å gripe inn i for VAR, og ekstremt mange av de situasjonene angående hands synes jeg det er feil å gripe inn i.

– Jeg trodde meningen var at VAR skulle gripe inn i klare forseelser, og mange av de handsavgjørelsene synes jeg er vanskelig å avgjøre om er hands selv etter å ha sett dem utallige ganger. Dette blir veldig forsterket for meg når man ser utallige eksempler på holding og knuffing i feltet uten at VAR griper inn, og jeg håpet at man med VAR skulle løse dette problemet, som faktisk veldig ofte er klare forseelser i mitt hode. Dette griper VAR altfor sjelden tak i, og da skjønner jeg mindre av poenget med VAR.

– Mitt forslag er derfor å ha sterkere fokus på de tingene som faktisk er et problem i fotballen, og ikke de tilfeldige handssituasjonene som det virker som om VAR er på leting etter.

Erik Huseklepp

– Premier League har gjort klokt i å vente til denne sesongen med å innføre videodømming. De har studert hva som har fungert godt og mindre godt i de andre ligaene og landet på en god light-versjon. Kontroversene til nå i Premier League er ingenting sammenlignet med alt surret i Frankrike, Spania og Italia.

– Jeg ser et teknisk problem når det gjelder offsideavgjørelser. Slik jeg forstår er det med dagens kameravinkler og kamera-/skjermkvalitet for stor feilmargin til å fastslå om det er offside eller ikke. I dag blir det ikke nødvendigvis korrekte avgjørelser, men kun så korrekt man kan få det med dette utstyret. Dette kan løses med flere og muligens bedre kameraer langs sidelinjene, men da kommer økonomi inn i bildet. Å utstyre alle stadioner med så mye dyrt utstyr blir en kostbar affære.