Veiprising:

Kan være i strid med menneskerettighetene

NEI TIL VEIPRISING: Jøran Kallmyr og samferdelsminister Jon Georg Dale.
BOM-STOPP: Jøran Kallmyr hiver seg nå inn i den betente bompengestriden. Foto: NTB Scanpix
Lovavdelingen i Justisdepartementet har konkludert med at veiprising kan være i strid med menneskerettighetene, sier Frps justisminister Jøran Kallmyr. – Dette er teknisk mulig å løse, svarer Arbeiderpartiet.

– Det Jonas Gahr Støre tar til orde for er altså en GPS i hver eneste norske privatbil. Det vil bli et perfekt overvåkningssamfunn, som gjør at de gamle sosialistene i DDR vil gråte av glede, sier Jøran Kallmyr til TV 2.

– Det er jo ikke bare Jonas Gahr Støre som vil innføre dette?

– Jeg vil sterkt advare alle som er opptatt av personvern å gå inn for veiprising, fordi det vil sannsynlig være i strid med de europeiske menneskerettighetene.

Før de vanskelige bompengeforhandlingene er landet, kaster Kallmyr inn en politisk bombe i bompenge-diskusjonen.

Et av Frp landsstyrets krav til ledelsen er å si nei til veiprising.

Flere politiske partier og bilorganisasjoner har lenge vært enige om at satellittbasert veiprising, der bilistene betaler for hvor mange kilometer bilen kjører, bør erstatte dagens bompenger. Deriblant er det et ønske fra regjeringspartnerne i Venstre og KrF, og Høyre er positive til «et bredt forlik om veiprising».

– Inngrep i retten til privatliv

Justisministeren har bedt lovavdelingen utrede om politiet i dag har hjemmel til å hente ut informasjon fra veiprising/GPS-målere hvis det er mistanke om alvorlige forbrytelser.

De konkluderer med at veiprising kan være et inngrep i retten til privatliv etter de europeiske menneskerettighetene.

– Veiprising vil bety at politiet kan finne ut hvor du har vært i din bil når som helst, hvor som helst. Det vil være i strid med menneskerettighetene, sier justisministeren.

Svaret fra lovavdelingen:

«Informasjon fra slike systemer vil som utgangspunkt kunne innhentes på grunnlag av straffeprosesslovens alminnelige regler om bevis og tvangsmidler. Utleveringen av data fra organet eller virksomheten som administrerer ordningen, kan skje etter reglene om beslag eller utleveringspålegg, jf. §§ 203 og 210. Det kreves ikke at handlingen som etterforskes, er av en viss alvorlighetsgrad eller lignende. Avhengig av omfang og detaljeringsgrad vil opplysningene kunne være taushetsbelagte etter forvaltningsloven. Da kreves departementets samtykke, jf. §§ 204 og 118, evt. rettens kjennelse, jf. § 118 tredje ledd. Det kan også tas beslag dersom politiet finner data hos mistenkte i forbindelse med en ransaking, jf. § 192.

Etter straffeprosesslovens system er det altså eventuelle begrensninger i den alminnelige adgangen til beslag mv. som vil kreve særskilt hjemmel. Det vil da bero på reglene for det eventuelle veiprisingssystemet om adgangen skal være mer begrenset enn ellers. Ettersom et slikt system vil kunne være et inngrep i retten til privatliv etter EMK, vil det bli nødvendig å vurdere om særskilte begrensninger er påkrevd for at ordningen skal være i tråd med EMK.»

– Hvorfor kan det være i strid med menneskerettighetene?

– Det vil bryte med de europeiske menneskerettighetene, fordi det vil bli en total overvåkning av innbyggerne våre. Staten og politiet vil når som helst få informasjon om hvor din bil har vært. De kan bruke det lang tid tilbake i kriminalitetssaker. Det kan være vanskelig for deg å forklare hvorfor din bil har vært der eller der, for et halvt år siden eller år siden. Derfor vil veiprising være i strid med menneskerettighetene.

– Datatilsynet har jo slått fast at det er greit?

– Det Datatilsynet ikke har sett på er at, er at man vil få et system der politiet nøyaktig kan se hvor hver eneste bil har vært. I en kriminal-sak kan de få innsyn i disse GPS-dataene, og det betyr at vi får et totalt overvåkingssystem av norske innbyggere.

Arbeiderpartiet: – Storm i ett vannglass

Arbeiderpartiets samferdelspolitiske talsperson, Sverre Myrli, ler av Kallmyr.

Han mener at Kallmyr misbruker lovavdelingen.

– Dette er et av de store spørsmålene som må utredes nærmere.

Han tror det er fullt mulig å legge begrensninger, slik at informasjonen fra veiprising ikke kan brukes i etterkant.

– Dette er fult mulig teknisk å løse, og det er ikke riktig at det er i strid med menneskerettighetene. Det lovavdelingen har sagt er at det blir nødvendig å vurdere om særskilte begrensninger er påkrevd og det må det selvfølgelig være, og det må lages et system som er i tråd med menneskerettigheter og det alminnelige personvernet, sier Myrli til TV 2.

– Dette skal ikke bli et overvåkningssystem av norske borgere i tjuefire timer, men vi skal ha en oversikt over hvilke biler som kjører på hvilke strekninger. Dette er teknisk fullt mulig, men da må vi komme igang med en utredning.

– Hvordan?

– Nja, vi er rimelig sikre på det, som sagt. Det er mange europeiske land som jobber med et tilsvare system, og det er på vei et system som gjelder lastebiler i Europa. Så vi er ganske sikre på at dette lar seg gjøre.

– Hva har dere som tyder på at det er fullt mulig å gjennomføre?

– Fordi det er teknisk mulig.

– Hvordan, da?

– Det er fullt mulig å legge begrensninger på hvordan dataene kan brukes. Hva som skal kobles opp mot det enkelte kjøretøy og hva som skal kobles opp mot den som er føreren. Derfor må vi komme igang med dette arbeidet.

– Kan dere peke på særskilte begrensninger nå?

– Hvordan vi teknisk skal løse det, er det ingen som har svaret på ennå. Vi bare tror det er teknisk mulig.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook