Slik forklarer redningsmannen den lynraske responsen

OVERLEVDE: Sondre Turvoll Fossli fikk lynrask hjelp da hjertet stanset mandag morgen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
OVERLEVDE: Sondre Turvoll Fossli fikk lynrask hjelp da hjertet stanset mandag morgen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Pedersen, Terje
Hadde egentlig en annen vakt.

Det var mange tilfeldigheter i spill da landslagsløper Sondre Turvoll Fossli overlevde en hjertestans mandag morgen.

Fossli hadde nettopp kjørt av E18 ved Skøyen da måtte hjelpes ut av bilen av kjæresten Henriette. Politiet ble varslet om hendelsen 08.44, og kontaktet igjen AMK og brannvesen, i tillegg til Vegtrafikksentralen.

Bare tre minutter senere var ambulansebilen på stedet og brukte hjertestarter for å gjenopplive Turvoll Fossli.

– Det er i størrelsesorden én av ti som overlever en plutselig hjertestans utenfor sykehus, opplyser Theresa Olasveengen, som er lege og forsker ved Oslo Universitetssykehus.

Det var en akuttbil fra den såkalte en-reddertjenesten som var lynraskt på stedet der Fossli mottok livreddende førstehjelp fra kjæresten Henriette og en forbipasserende syklist.

Mannen i akuttbilen mandag morgen var Per Fredrik Gustavsen, med over 20 års fartstid i ambulansetjenesten.

– Hvordan var det mulig med en så rask responstid?

– Grunnen er at jeg sitter i bilen og befinner meg i området, samtidig som det er et godt samarbeid med 113-sentralen. De fikk så raskt som mulig avdekket problemstillingen og angitt akkurat hvor dette hadde skjedd. Her fungerte det både mellom de som ringte inn, de som tok imot nødsamtalen og kommunikasjonen derfra og til meg, sier Gustavsen.

– Hvor tilfeldig var det at du befant deg i nærheten?

– Det var ganske tilfeldig. Når vi starter fra vaktlokalet inne på Ullevål er det primært to veier ut. Denne dagen valgte jeg hovedporten, og da ble retningen vestover. Jeg planla å kjøre til Skøyen, ta E18 innover mot byen og opp mot Karihaugen, så opp til Groruddalen og ned. Men jeg kunne like gjerne snudd ruta mi, sier den erfarne paramedisineren.

Han understreker at AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) gjerne sender dem til områder hvor det kan være lite ressurser grunnet mange oppdrag, og at tidspunkt på døgnet spiller inn på hvor det er sannsynlig at noe kan skje.

– Vi kjører ikke rundt hele på måfå, det er basert på erfaring og behov mellom oss som utøvere og AMK-sentralen som legger grunnlaget for hvor vi velger kjørerute, sier Gustavsen.

I sommerhalvåret benytter en-reddertjenesten seg vanligvis av motorsykkel for å komme seg raskest mulig rundt, mens de bruker akuttbilen høst og vinter.

Denne sommerdagen brukte Gustavsen likevel akuttbilen.

– Hva var grunnen til det?

– Jeg skulle egentlig på vakt et annet sted, og ble flyttet over på den enheten (en-redder). Derfor hadde jeg allerede skiftet for å jobbe på vanlig ambulanse. Så i stedet for å skifte, valgte jeg akuttbilen. I tillegg var det meldt en del regn, sier han.

Gustavsen roser syklisten og kjæresten til Turvoll Fossli, som gjorde en livreddende innsats før han nådde fram.

– Det er en veldig avgjørende faktor i slike tilfeller. De som var til stede, hadde gjort de riktige tingene så langt de hadde mulighet til, sier han.

Lik TV 2 Sporten på Facebook