Morten (18) slet etter søsterens selvmord – mener skolen sviktet

Tana (TV 2): Bak banning og utagerende oppførsel, slet skolens «versting» med vonde følelser etter at søsteren tok livet av seg. Dokumentaren viser at Morten ble skysset til rektor med makt, mens det han lenget etter var en armkrok.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Her har jeg funnet på mye sprell, klatret på taket og sprengt stinkbomber. Jeg lærte ikke så djevelsk mye, skal jeg være helt ærlig, sier Morten Karlsen (18) til TV 2.

Vi møter ham utenfor det som en gang var Seida barne- og ungdomskole i Tana i Finnmark. De tomme, nedslitte og falleferdige bygningene står igjen og vitner om tapte muligheter.

Morten er en av hovedpersonene i dokumentarserien «Våre Håpefulle», som startet er blitt sendt på TV 2 de siste ukene.

Filmskaperen Guro Saniola Bjerk har fulgt elevene i en klasse ved Seida fra første skoledag høsten 2007 til de gikk ut av tiende klasse for to år siden.

Serien i tre deler, som du også kan se på TV 2 Sumo, gir et unikt og usminket innblikk i skolehverdagen til elever og lærere på godt og vondt.

Både Tana kommune, skoleledelsen, lærere, elever og foreldre har godkjent dokumentarprosjektet.

– Jeg har vært gjennom en del opplevelser sammen med klassen, som man håper barna sine skal være foruten, sier filmskaperen.

Brukte fysisk makt

I serien ser vi hvordan Morten de første skoleårene blir holdt fast med makt. Han blir løftet etter klærne og skyflet inn til rektor, til skrekkblandet fryd for medelevene.

Dokumentaren viser at klassevennene gladelig «sladrer» til læreren når Morten banner og oppfører seg umulig, for at han skal få den sedvanlige straffen med å bli sendt til rektors kontor, til klassens underholdning.

Morten opplevde at skolegangen hans ble preget av negative tilbakemeldinger, og mener han ble heller verre enn bedre av den kontante behandlingen.

– Hadde man vært frekk, slått lærere eller medelever, ble du røska tak i nakkeskinnet og dratt opp trappa til lærerværelset. Som den bråkmakeren jeg var, var det en del av hverdagen. Jeg var sint hele tiden.

– Vet du hvorfor du var sint?

– En del av det var at søstera mi tok livet av seg selv da hun var 17 år. Da gikk jeg gikk i tredje klasse. Det var ingen på skolen som pratet med meg om det. Det var bare «hysj, hysj», vi kan ikke si noe til Morten, da blir han kanskje lei seg. Det var ikke mye hjelp å få, sier han.

I serien hører vi Morten rase, banke og slå inne i skolebygningen, mens kompisen Mads kommenterer stille foran kameraet.

– Det kan hende han har det litt vanskelig. Søsteren døde jo for ikke så lenge siden.

Mener skolen sviktet

Morten hadde problemer med å håndtere frustrasjon allerede da han startet på skolen, og så kom tragedien i tillegg da han var åtte år.

– Jeg virra rundt og var en stor del av problemet selv, sier han.

På slutten av barneskolen hadde han et avbrekk på en skole i Sverige, der han ble utredet og fikk diagnosen ADD, som gir konsentrasjonssvikt. Oppfølging og medisiner gjorde at han fungerte bedre, og var mer konsentrert på ungdomsskolen, forteller han.

– Hva kunne skolen i Tana ha gjort annerledes, mener du?

– Jeg tenker at lærerne kunne være bedre til å både se og høre elevene mye mer, ta dem på alvor, spørre om de har det greit hjemme, om hva som skjer, om de har vonde tanker i hodet. I stedet for å være sure og strenge, og alltid ha orden i klassen, kunne de heller gi ut en hånd, og si, «hei, er det noe som plager deg, kom til meg».

I ettertid mener Morten at han ble sviktet.

– Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg synes de skjøv meg bort istedet for å ta meg inn i for eksempel armkroken, og si at «vi klarer det her». I stedet ble jeg skjelt ut og sendt til rektor. Det skjedde hver gang.

For Morten føltes det som om skolen ga blaffen.

– Jeg har vært flink til å teste grenser til lærerne, det skal jeg ikke legge skjul på, men de har testet mine grenser, også, med å skyve meg bort og rett og slett bare drite i meg. Jeg vet ikke om man kan si det, det føles sånn i hvert fall.

Respekterer Mortens versjon

Rektor gjennom 10 år på Seida og senere Tana Bru skole, Else Marie Seim, ønsker ikke å svare på spørsmål om skolen gikk for langt i fysiske inngrep mot Morten, eller om noen av episode kan ha vært krenkende og i strid med Opplæringsloven. Hun mener det har lite for seg i dag å svare på spørsmålet om skolen sviktet ham.

– Det er viktig å ta på alvor og ha respekt for Mortens opplevelse av sin skolegang. Det var slik han opplevde det. Filmen viser episoder og glimt fra hverdagen i klasserommet på skolen, på godt og vondt, sier hun.

Seim understreker at det er mye som skjer både i forkant og etterkant av hendelsene, som ikke er vist i dokumentaren.

Seim mener det viktigste er å ta lærdom av dokumentaren.

– Det er viktig å ta med Morens historie videre, og sette fokus på hva vi kan lære av den, ikke minst hva vi ikke lyktes med og gjorde feil. Det vil gjøre skolen bedre. Det er vi voksne som har ansvaret, det kan vi ikke dytte over på elevene, sier hun.

– Hva håper du kommer ut av dokumentaren?

– Jeg ønsker at vi skal ha fokus på hvor viktig lærerrollen er, hvor viktig det er for læreren å bygge gode relasjoner mellom seg og elevene, og gi dem følelsen av at de blir både verdsatt og sett.

Droppet ut av videregående

Morten bestemte seg for å starte på videregående skole, men han lå på etterskudd og det skortet på motivasjonen. Det gikk ikke lang tid før han droppet ut.

– Det var et rent helvete å begynne på videregående skole, jeg hadde ikke lært en dritt, sier han.

– Jeg hadde valgt feil linje, slet med å jobbe selvstendig, hadde dårlige kort fra grunnskolen og følte at jeg ikke hadde et godt nok grunnlag til å gå på videregående.

Han beskriver at det var en lettelse å slutte på videregående, men etter hvert ga tiden på gutterommet lite, og han kom helt ut av daglige rutiner.

– Jeg kunne våkne klokken åtte om kvelden, og ha sovet bort hele dagen fordi jeg hadde sittet oppe og spilt spill hele natta. Man føler seg jo litt mislykket, det er ikke vanskelig å skjønne.

«Gønner på»

I høst satser Morten på å ta igjen det tapte, og starter på naturbruklinja ved Tana videregående skole. Han planlegger deretter å søke på fiskerilinja i Honningsvåg.

Målet er å kvalifisere seg til en jobb på en tråler, med turnus og ordnede arbeidsforhold.

– Jeg er veldig innstilt på å «gønne» på, bli ferdig med driten, få en jobb og tjene penger, sier han.

Filmregissøren mener det finnes mange barn på norske skoler som ikke blir sett og tatt på alvor.

– Jeg tror det er veldig mange «Mortener» som vil kjenne seg igjen i ham, og i problematikken ved å ikke være helt «A4», ikke passe helt inn i det opplagte skolesystemet.

Bjerk håper det blir en endring i skolen til det bedre for de som kommer etter klassen hun har fulgt gjennom ti år.

– Uten at jeg hadde fulgt klassen gjennom så mange år, ville vi ikke vite hva som er feil med skolen, feil med lærere og hvordan vi møter barn og unge. Og vi ville heller ikke ha muligheten til å gjøre noe med det, så nå håper jeg mange får øynene opp og at skolen blir bedre, sier hun.

Sanner vurderer regelendring

Kunnskaps- og integreingsminister Jan Tore Sanner har sett dokumentaren, og vil vurdere om det er behov for en regelendring.

– Nå bruker ikke jeg begrepet vanskelige elever. Det er ingen barn som er vanskelige, men det kan være barn som har særskilte utfordringer, og jeg er opptatt av elevenes rettssikkerhet. Både elever og lærere skal være trygge på skolen. Nå vet vi at bruk av makt og tvang kan forekomme, og derfor har jeg bedt om et kunnskapsgrunnlag fra utdanningsdirektoratet, og på bakgrunn av det vil vi vurdere om det er behov for en regelendring, sier Sanner til TV 2.

VURDERER REGELENDRING: Jan Tore Sanner håper Morten får god tilrettelegging når han å skal ta opp igjen videregående.
VURDERER REGELENDRING: Jan Tore Sanner håper Morten får god tilrettelegging når han å skal ta opp igjen videregående. Foto: Ruud, Vidar / Scanpix

Morten droppet ut i løpet av det første året på videregående. Bare seks av ti elever fullfører videregående skole i Finnmark i løpet av fem år. Det er lavere enn ellers i landet.

– Nå er det heldigvis flere elever som fullfører og består, men fortsatt er det en av fire som ikke fullfører. Jeg mener det er viktig at vi iverksetter tiltak, slik at flere elever fullfører og består, og det handler egentlig om å sette inn tiltak helt fra barnehagen, for vi vet at små problemer ofte kan vokse seg store, og jeg ser at mange av problemene som ungdommen har kunne vi ha løst tidligere, sier Sanner.

I høst starter Morten nok en gang på videregående. Sanner håper nå at Morten får en tilpasset undervisning slik at han klarer å fullføre skolegangen.

– Det som er viktig er at han snakker med den skolen han skal begynne på, snakker med studieveileder, snakker med ledelsen, og så er det viktig at det iverksettes tiltak slik at han kan få en tilpasset undervisning.