Fikk oppholdstillatelse for to år siden – nå er han medisinstudent

Mohammed Al-Mashhadani (22) kom til Norge for fire og et halvt år siden. Mandag begynte han på det studiet i Norge som er vanskeligst å komme inn på.

Fredag legger regjeringen fram en reform av integreringsfeltet, som blant annet skal forbedre norskopplæringen på asylmottak.

Mohammed Al-Mashhadani forteller at systemet opplevdes som et hinder, og ikke en ressurs, da han kom til Norge

Han måtte selv ty til utradisjonelle grep for sin egen integrering, og mener reformen er godt på overtid.

– Det var kjempevanskelig å integrere seg, spesielt fordi det ikke ble tilbudt noe ordentlig norskkurs, forteller Mohammed når han møter TV 2.

Flyktet fra to kriger

Mohammed ble født i Irak i 1996. I 2006, kun ti år gammel, flyktet han fra det krigsherjede landet.

Mohammed og familien kom til Syria, som den gang var et trygt land. I 2011 startet krigen i Syria, og familien Al-Mashhadani befant seg igjen i et krigsherjet land.

– Det er en episode jeg tenker mye på. Jeg var på skolen i Syria, og måtte ut av klasserommet. Da jeg var ute, tok det kun noen få sekunder før en bombe traff skolen min, forteller 22-åringen.

Alle klassekameratene til Mohammed døde i bombeangrepet.

– Jeg hadde overlevd krigen i Irak, og jeg overlevde bombeangrepet. Hvorfor overlevde jeg og ikke de andre? Det var folk der som var mye flinkere enn meg, som var mye hyggeligere enn meg og mye bedre enn det jeg er, sier han.

– Men likevel ble de drept, og jeg overlevde.

Mohammed forteller at tankene om «hvorfor meg» driver han til å jobbe ekstra hardt, og til å nå det livslange målet om å bli lege.

– Forferdelig båtreise

Familien bestemte seg for å flykte videre. Mohammed og familien endte, som mange andre flyktninger, på en gummibåt fra Tyrkia til Hellas.

– Båtreisen var veldig skremmende, det var helt forferdelig å måtte oppleve det, forteller Mohammed, som på det tidspunktet ikke kunne svømme.

Han forteller at han fikk et barn i fanget, et barn han ikke kjente, og ikke visste om hadde foreldre i båten.

– Når man sitter der vurderer man ordentlig livet sitt. Hva man håper å komme til på andre siden, sier han.

Vanskelig integrering

Og familien kom til den andre siden. Til et asylmottak i en kommune med kun 1.200 innbyggere.

– Jeg var, og er, så takknemlig for mat på bordet og et tak over hodet. Det var trygt, rett og slett, forteller han.

Mohammed er en sosial person, og var ivrig etter å lære seg språket i Norge og lære nordmenn å kjenne.

– Problemet der var at det ikke var så mange mennesker. Jeg bodde på et så øde sted at det var kjempevanskelig å integrere seg. Det var veldig få som snakket norsk på mottaket, og det var ikke så mange i området å få kontakt med, forteller han.

Lærte norsk på Facebook

Et annet problem var norskkurset som ble tilbudt personer uten oppholdstillatelse på mottaket. Ifølge Mohammed ble de tilbudt et lite norskkurs hvor de lærte seg bokstaver og enkle høflighetsfraser.

For en 19-åring som allerede hadde gått på videregående skole i et annet land og hadde ambisjoner for å bli en lege, var det ikke nok.

– Jeg begynte å bruke Facebook for å komme i kontakt med nordmenn, og skrev et innlegg hvor jeg presenterte meg selv og fortalte at jeg ønsket å lære norsk, sier han.

Mohammed fikk enorm respons. Nordmenn i alle aldre kontaktet ham, og han lærte seg språket via både skriftlig chat og over videochat.

– Jeg hadde ingen forventninger da jeg skrev det innlegget, og hadde aldri forventet en så enorm respons. Det var flere tusen som la meg til som venn, sier han.

– Jeg fikk utrolig mye ut av det. De som var eldre lærte meg mye om norsk historie og norsk kultur, som hvordan Norge var under 2. verdenskrig. De unge fortalte meg om hva unge gjør i dette landet, forteller Mohammed.

HJELP: Flere hundre nordmenn ville lære Mohammed språk og kultur da han søkte hjelp på Facebook. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen
HJELP: Flere hundre nordmenn ville lære Mohammed språk og kultur da han søkte hjelp på Facebook. Foto: TV 2/Vilde Brandtzæg Clausen

Mangel på informasjon

Han antar det tok ham omtrent tre måneder å lære seg norsk godt nok til å kunne tenke på utdanning videre.

Uten oppholdstillatelse har man derimot ikke rett på offentlig videregående skole, og Mohammed fant det vanskelig å få informasjon om alternative løsninger.

– Det er en enorm mangel på informasjon. Man vet ikke hva man skal gjøre, hvordan man kommer seg inn i jobb eller inn i høyere utdannelse. Jeg hadde et alternativ, som var å sitte og ikke gjøre noe, forteller Mohammed.

For Mohammeds del ville han da måtte vente to år og fire måneder før han fikk oppholdstillatelse, før han så hadde funnet en kommune som ville tatt han i mot.

Så er det introduksjonsprogrammet, før det er innføring og tre år med videregående skole.

– Da hadde det vært snakk om syv til åtte år før jeg kunne begynt på en utdannelse. Det var utrolig vanskelig å være 19 år og tenke at man skal vente så lenge. Da gir man bare opp, forteller Mohammed.

Privat videregående

For å finne en løsning begynte Mohammed å kontakte ulike videregående skoler i nærområdene.

Der fikk han samme beskjed, gang på gang – han kunne ikke begynne på videregående før han fikk oppholdstillatelse.

– Jeg prøvde å finne andre løsninger mens jeg satt på mottaket, så jeg sendte mail til noen universiteter og spurte hva jeg kunne gjøre.

– Universitetet i Agder var et av de første som tok meg imot, og de hadde et møte for flyktninger der man fikk informasjon om hvordan man kunne få papirene sine godkjent og hvordan man kunne søke på lånekassen og universitetet. Det var essensielt for min del, for det var her jeg ville være, sier han.

Via akademisk dugnad for flyktninger på universitetet fikk han informasjon om private videregående skoler. Han kontaktet Sonans og fikk satt opp en plan med en rådgiver på skolen.

12 fag på 12 uker

Mohammed tok alle fagene han trengte på ett og et halvt år, men manglet litt over ett poeng for å komme inn på medisinstudiet. Han ga midlertidig ikke opp drømmen om å bli lege.

– Dette året har vært veldig hektisk. Det første semesteret brukte jeg på å ta 60 studiepoeng på universitetet. Det andre semesteret var målet å få et fullverdig norsk vitnemål, så jeg kunne søke på lik linje med nordmenn.

– Da tok jeg 12 eksamener på 12 uker. Det var veldig hektisk, men gikk veldig bra, sier han.

På vitnemålet til Mohammed er snittet 69,7. Det var mer enn godt nok for å komme inn på medisinstudiet, som i år hadde et snitt på 68,5.

Mandag 12. august hadde han sin første skoledag ved Universitetet i Oslo.

– På tide med endring

MØTE: Mohammed og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner diskuterer problematikk rundt integrering. Foto: TV 2/André Riise
MØTE: Mohammed og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner diskuterer problematikk rundt integrering. Foto: TV 2/André Riise

Kunnskapsdepartmentet legger fram en reform av integreringsprosessen fredag.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener det er på tide med en endring.

– Historien til Mohammed illustrerer historien hvorfor vi nå skal gjennomføre en reform av hele integreringspolitikken. Vi ønsker at folk som Mohammed skal komme raskt i gang og ikke minst komme i jobb, sier Sanner til TV 2.

Han mener man må tilpasse systemet til hver enkelt person som kommer til Norge, og forteller at det allerede er på plass norskopplæring på mottakene.

– Jeg forstår veldig godt at det er krevende å komme i gang. Personer på asylmottak har også opplevd grufulle ting fra krigsområder, og opplever en trygghet når man kommer til Norge. Da er det viktig at vi sørger for informasjon, sier han.

– Vi har hatt introduksjonsprogram og ulike tiltak tidligere, men jeg ser at det er behov for å endre systemet. Det vi nå skal er å reformere resten av integrerinsfeltet, avslutter Sanner.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook