Professor: - Kommunene sitter igjen med knapper og glansbilder

TV 2 har hentet inn tall som viser inntekter for eiendomsskatt i alle kommuner som hadde vindkraftverk i drift i 2018.

Totalt mottok 27 kommuner 75 millioner i eiendomsskatt og andre løpende kompensasjoner. Det tilsvarer 1,9 øre pr kilowattime (kWh).

Til sammenligning mottok vannkraftkommunene 5,65 milliarder i skatt og annen kompensasjon. De satt dermed igjen med 4,1 øre pr kilowattime for vannkraft produsert i kommunen.

Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

– Lite inntekter, få arbeidsplasser

Økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) omtaler seg selv som betinget positiv til vindkraft. Han var likevel nysgjerrig på hva som fikk kommuner til å godta vindkraftverk i egen lokal natur.

– De fleste er i utgangspunktet positive til vindkraft, så lenge det ikke bygges i deres eget nabolag. Derfor tenkte vi at det måtte være inntektene som fikk kommunene til å godta vindkraftutbygging, sier han.

Slik var det ikke. Sammen med Nils May ved German Institute for Economic Research undersøkte Nilsen alle tyske kommuner, med og uten vindkraft. Tyskland er det landet i Europa med størst utbygd vindkraftkapasitet. Også der har motstanden vært økende.

Forskerne undersøkte inntekter og verdiskapning per innbygger gjennom flere år, og kom frem til at kommunene sitter igjen med fint lite.

Økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) har studert tyske vindkraftkommuner. Foto: Karen Anna Kleppe

– Kommunene bør få forhandlingshjelp

Det er ikke gjort lignende undersøkelser i Norge, men Nilsen har inntrykk av at situasjonen er den samme her.

– Eiendomsskatten er relativt lav. Kommunene får kanskje sukret pillen med noen lysløyper og en varmestue, men det er for knapper og glansbilder å regne, med tanke på ulempene dette skal veie opp for. Store arealer blir båndlagt til selve anlegget, det må bygges nye overføringslinjer, og innbyggerne klager over støyplager, sier han.

Nilsen mener små norske kommuner bør få hjelp til å forhandle med vindinvestorene. I tillegg mener han at skattesystemet bør endres så kommunene får større kompensasjon for ulempene med vindkraften.

– Jeg hadde håpet at dette ble tema da NVE kom med sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, sier han.

Nilsen og May fant også ut at de tyske kraftverkene ikke påvirket arbeidsledigheten, altså at vindkraften skapte svært få lokale arbeidsplasser. Det samme viser undersøkelser i andre land, sier Nilsen.

– Det er snakk om moderne, teknisk avanserte installasjoner med lite behov for manuell drift. Ved behov for vedlikehold henter de nok ofte inn ekspertise utenfra, sier Nilsen.

Jeg tror det først nå har gått opp for folk hvor alvorlig dette er for naturen.

Marino Jan Ask, styrelder, La Naturen Leve

– Grunnlag for motstand

Marino Jan Ask er styreleder i La Naturen Leve og tillitsvalgt i DNT. Han mener grunnlaget for mye av motstanden mot vindkraft er at verdifulle og viktige naturområder blir ødelagt, samtidig som kommunene ikke sitter igjen med noen kompensasjon av betydning.

– Jeg tror det først nå har gått opp for folk hvor alvorlig dette er for naturen. Folk klarte ikke å se konsekvensene da de fleste anleggene fortsatt var på tegnestadiet, sier han.

Han mener at de som ser på vindkraft som lønnsomt, ikke tar naturens verdi med i regnestykket.

– Det er vanskelig å tallfeste naturens verdi, men norsk friluftslivstradisjon er noe av det mest verdifulle vi har. Når kraftutbyggingen går rett inn i områder som brukes til friluftsliv og jakt, da sitter lokalsamfunnet fattig tilbake, sier han.

Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune i Hordaland. Foto: Laila Borge

Vil ha skatt på vinden

På Midtfjellet i Fitjar ligger et av landets største vindkraftanlegg med 55 turbiner. Ordfører Wenche Tislevoll synes anlegget har gitt kommunen mer enn knapper og glansbilder.

– I dag kan jeg ikke tenke meg hvordan kommunen hadde vært uten vindparken. Etter at kraftverket ble utvidet i fjor betaler de 11 millioner i eiendomsskatt. I tillegg kommer erstatning til grunneiere, lokalt ansatte og driftsavtaler med lokale leverandører. Vi regner med en total verdiskapning lokalt på rundt 22 millioner i året. Vi har også positive ringvirkninger. Anleggsveiene blir mye brukt av turgåere og har blitt tilrettelagt med skilting, lysløype og gapahuk, sier hun.

Vindkraftanlegget i Fitjar beslaglegger en fjerdedel av kommunens fjellområde. Eierne ønsker nå å bygge et nytt, stort anlegg ved siden av det eksisterende. Det ønsker ikke lokalpolitikerne.

I dag kan jeg ikke tenke meg hvordan kommunen hadde vært uten vindparken

Wenche Tislevoll, ordfører i Fitjar

– Vi synes det vi har er flott, men mener at vi nå har benyttet oss av de mulighetene en vindpark gir oss, sier Tislevoll.

Tislevoll er også leder for Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner. De har uttalt at de ønsker å bli likebehandlet med vannkraftkommuner i skattesystemet.

– Vi mener det er like aktuelt å skattlegge vind som vann, og forventer at det kommer naturressursskatt på vindkraft, slik vannkraft har hatt i mange år. Kommunene må få noe igjen for at naturen blir båndlagt, sier Tislevoll.

Utvalg vurderer skatteendring

I dag kan kommunene kreve eiendomsskatt på vindturbinene. Men selve vinden er ikke skattlagt slik vannet er for vannkraftverkene.

Dette kan det bli forandring på når Kraftskatteutvalget leverer sin innstilling til regjeringen 1. oktober.

– I mandatet vårt er hovedfokuset på vannkraft, men vi kommer også til å berøre beskatning av vind, sier utvalgsleder Per Sanderud.

Han forklarer at utvalgets mål er todelt: De skal vurdere hvordan kraftskattene kan innrettes for å gi størst mulig verdiskapning. I tillegg skal de se på hvordan verdiene bør fordeles mellom investorer, stat, fylke og kommune. Naturressursskatt kan være et nyttig virkemiddel for å fordele verdiene, bekrefter Sanderud.

Naturressursskatt er en særskatt for vannkraft på 1,3 øre per kWh. 1,1 øre går til kommunen. Naturressursskatten kan utlignes mot ordinær overskuddsskatt. Så lenge selskapet har overskudd betyr altså ikke naturressursskatten en ekstra utgift.

– Feil å sammenligne vann og vind

Vindkraftnæringens bransjeorganisasjon Norwea har i flere år vært positive til naturressursskatt på vindkraft.

Rådgiver Daniel Willoch i Norwea mener likevel det er feil å sammenligne vindkraft med vannkraft.

– Lønnsomheten i vannkraften er og har vært en helt annen enn i vindkraften. Vindkraft har inntil nå ikke vært lønnsomt uten subsidier, påpeker han.

Han forstår at det er lokal motstand mot utbygging av vindkraft.

– Lokal kostnad for nasjonal eller regional nytte – det er et vanskelig politisk spørsmål. Nå er det en revidering av skattesystemet på vei, og da får vi anta at et av de sentrale temaene i debatten blir kompensasjon til de som avser areal til fornybar energiproduksjon, sier han.