Norges raskeste mann avslører tabben som kostet han seier
GOD SOMMER NORGE (TV 2): Salum Kashafali er Norges raskeste på 100 meter – det til tross for at han ser mindre enn 5 prosent når han ser rett frem.
Til tross for å være tilnærmet blind, vant Salum Kashafali NM-gull på Hamar for drøye to uker siden.
– Jeg har drømt om å bli norgesmester siden jeg var 17 år. Det betyr så enormt mye.
Én av tre i verden
Salum Kashafali er én av tre parautøvere i verden som har muligheten til å konkurrere i vanlige mesterskap på grunn av sine eksepsjonelle ferdigheter.
Han er inne i sitt første år med status som parautøver – en utøver med funksjonsnedsettelse. Kashafali har fått synet dramatisk forverret det siste året, og valgte fra 2019 å regne seg som parautøver.
– Hva ønsker du å utrette med idretten?, spør God sommer Norge til Kashafali.
– Jeg ønsker å vise frem den flotte paraidretten. Jeg ønsker å vise at en para-utøver er like flink og unik som hvilken som helst annen utøver. Prestasjonene der er minst like imponerende som andre idrettsprestasjoner.
Stoppet før målstreken
Kashafali har lært seg å leve og konkurrere med synshemmingen. Han er født med øyesykdommen stargardt, som gjør at synet blir gradvis dårligere. Selv om han har trosset synshemmingen, og blitt Norges raskeste mann betyr ikke det nødvendigvis at det har gått bra hver gang.
– Før U23 EM-finalen var jeg forhåndsfavoritt. Jeg ledet løpet, hadde god kontroll men jeg stoppet opp rett før målstreken. Jeg skjønte ikke at jeg hadde stoppet for tidlig før de andre løp forbi meg, og da var det for sent.
– Hva tenker du om det da?, spør programleder Linn Wiik.
– Det var selvfølgelig kjipt der og da, men jeg prøver å lære av det. Om jeg må løpe 110 meter for å bli best så gjør jeg det, om jeg må løpe 120 meter for å bli best så gjør jeg det, sier en bestemt Kashafali.
Drømmer om OL-gull
I mai satt den kongolesisk-fødte sprinteren ny verdensrekord på 100 meter i klassen T-12, en klasse for svaksynte. Den nye verdensrekorden lyder 10,45 og gjør Kashafali til en solid gullkandidat før det kommende Paralympics i Tokyo neste høst.
– Jeg skal ikke lyve og si noe annet enn at jeg ønsker å vinne OL-gull i Paralympics. Jeg tror det skal være innen rekkevidde, forteller han.
Se videoen i videovinduet øverst for å høre Kashafali fortelle om den gangen han gjorde sin største tabbe.
Flyktet dag og natt
Det var ingen garanti for at sprint-fantomet skulle få muligheten til å konkurrere på friidrettsbanen i det hele tatt. Som barn var han på flukt to ganger.
I 2000 måtte Kashafali og familien flykte til Rwanda. De bodde der i åtte måneder på grunn av et vulkanutbrudd i hjembyen. Da de returnerte var ikke hjemplassen til å kjenne igjen. I 2002 ble han og familien vekket midt på natten av at det brøt ut borgerkrig.
Caroline lå 55 minutter under vann
– Vi måtte flykte dag og natt, og kulene flagret rundt ørene på oss. Adrenalinet pumpet så mye at man tenkte ikke over at man var sliten.
Kashafali er åpen om at den tøffe barndommen alltid vil prege livet hans.
– Vi er ekstremt takknemlige og glad for at vi er i Norge, men samtidig går tankene til de etterlatte i Kongo. Jeg mistet en onkel og en fetter under flukten i 2002. Jeg tar ingenting i livet for gitt.
Fra 35 plussgrader til 30 minusgrader
Det ble en brå overgang fra Kongo til Norge. Første stoppested for Kashafali og familien var Vadsø og 30 minusgrader. Den da rundt 10 år gamle gutten ankom et vinterkledd Finnmark i bare shorts.
– Jeg husker at jeg brukte over en halvtime bare på å gå av flyet. Vi trivdes ikke så veldig til å begynne med, derfor prøvde vi lykken i Bergen to år senere.
– Var det vanskelig å vokse opp i Norge som både flyktning og svaksynt? spør God sommer Norge til Kashafali.
– Det tok tid, men det gikk greit. Idretten ble aktiviserende og sosialiserende for meg. Det var mye språklige og kulturelle barrièrer, men på idrettsbanen snakker alle samme språk så der fikk jeg en god del venner, svarer han.
