DREPTE NI: Connor Betts (innfelt) har blitt identifisert som gjerningspersonen bak masseskytingen i Ohio lørdag.
DREPTE NI: Connor Betts (innfelt) har blitt identifisert som gjerningspersonen bak masseskytingen i Ohio lørdag. Foto: Megan Jelinger / Handout

hadde drapsliste på videregående:

– Han elsket å se på deg og late som han skjøt deg

Flere tidligere klassekamerater av Connor Betts (24) sier at de stod på drapslisten hans.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I helgen ble USA på nytt rammet av to store masseskytinger. Først ble 20 personer skutt og drept på et kjøpesenter i El Paso, Texas. Mandag har ytterligere to personer omkommet av skadene, og antallet drepte er dermed oppe i 22.

Kun få timer etter skyteepisoden i Texas ble ni personer skutt og drept utenfor Ned Peppers bar i Ohio. Totalt er minst 59 andre skadet etter de to episodene.

Nå melder CNN og flere andre amerikanske medier at Connor Betts, 24-åringen bak Ohio-skytingen, skal ha hatt en drapsliste da han gikk på videregående.

CNN har snakket med fire tidligere elever ved Bellbrook High School, som alle sier at de stod på lista hans.

Lista skal ha vært delt i to deler: En drapsliste for gutter, og en voldtektsliste for jenter.

– Mørk og depressiv

Én av disse er Spencer Brickler. Da han gikk på skole med Betts, ble han kontaktet av en rådgiver ved skolen. Da ble han fortalt at både han og søsteren hans stod på lista til 24-åringen. Brickler forteller også at han så Betts bli pågrepet av politiet på skolebussen da etterforskningen pågikk.

Dette skjedde under hans første år ved Bellbrook, tilbake i 2012. Betts gikk på trinnet over ham.

– Han var ganske mørk og depressiv på videregående, forteller Brickler om Betts.

Brickler aner ikke hva verken han eller søsteren hadde gjort for å havne på lista hans. Overfor CNN bekrefter skolen at Betts var elev hos dem, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Oppdagelsen av drapslisten skal ha vekket frykt blant skolens elever, og nærmere en tredjedel skal ha droppet å møte opp fordi de var redde.

Det er uklart hva som ble resultatet av etterforskningen, men ifølge Dayton-politisjef Richard Biehl var det ingenting på rullebladet hans som etter dagens reglement kunne hindret ham i anskaffe den typen våpen han brukte under lørdagens masseskyting.

Betts skal ha brukt en .223-kaliber rifle med ekstra høyhastighets-magasin.

– Jeg var nummer én

Brickler er ikke den eneste som hevder at Betts hadde en slik liste; flere andre tidligere elever ved Bellbrook sier det samme.

En annen tidligere medelev som ikke ønsker å bli navngitt, ble også kalt inn på kontoret til en rådgiver ved skolen. Der ble han fortalt at ikke bare stod han på lista til Betts, han skal også ha vært nummer én.

En tredje jente som gikk på skolen sier at Betts fortalte en annen jente i klassen om lista. Hun skal deretter ha varslet moren sin, som kontaktet politiet. Det førte til at politiet dro til skolen og avhørte elevene som angivelig stod på lista.

– Det satte meg helt ut. Jeg startet å få panikkanfall mens jeg var på skolen, forteller jenta.

Lot som han skjøt medelever

– Alt jeg vet er at det var en liste med voldelige handlinger og en liste med navn, og at den inkluderte meg, sier en fjerde jente.

Hun forteller at flere av jentene som stod på lista, skal ha avvist Betts da han ba dem med ut på date. Ved flere anledninger skal han ha simulert å skyte andre studenter.

MINTES OFRENE: Søndag møtte flere hundre mennesker opp for å minnes de ni drepte i massakren i Dayton, Ohio.
MINTES OFRENE: Søndag møtte flere hundre mennesker opp for å minnes de ni drepte i massakren i Dayton, Ohio. Foto: Scott Olson

– Han elsket å se på deg og late som han skjøt deg, med hendene som «våpen», sier hun.

Betts' tidligere medelever forteller at han ble suspendert, men returnerte etter ett år.

– En politibetjent sa at han ikke kom til å være på skolen på en stund. Men etter noe tid returnerte han og vandret rundt i korridorene. De ga oss ingen advarsel om at han var tilbake, sier en annen jente som stod på lista hans til nyhetsbyrået AP.

– Hundrevis kunne blitt drept

Hundrevis av personer kunne ha blitt drept under skytingen i Ohio lørdag, dersom ikke politiet hadde vært så raske. Politiet skal ha stanset Betts på under ett minutt.

En politipatrulje var like i nærheten av baren, da skytingen startet og klarte på denne måten å stanse Betts angrep svært raskt.

– Dersom politiet i Dayton ikke hadde klart å stanse skytteren så raskt som de gjorde, kunne hundrevis av mennesker i Oregon-diskriktet ha blitt drept i dag, sa ordfører Nan Whaley i Dayton søndag.

Betts skal ha drept sin 22 år gamle søster, Meghan Betts, før han skjøt og drepte de andre åtte ofrene.

Politiet opplyste søndag kveld at de andre ofrene er: Lois Oglesby (27), Sayid Seleh (38), Derek Fudge, (57), Logan Turner (30), Nicholas Cummur (25), Thomas McNichols (25), Beatrice Warren Curtis (36) og Monica Burkhouse (39).

255 masseskytinger

Så langt i 2019 har det vært flere masseskytinger enn dager, med 255 hittil, melder CBS. Fortsetter den trenden, blir 2019 det første året siden 2016 at USA har et snitt på over én masseskyting per dag.

En masseskyting defineres som enhver hendelse der minst fire personer blir skutt, ekskludert gjerningspersonen.

Bare de siste åtte dagene har det vært fem større masseskytinger i USA, der mer enn 100 personer til sammen har blitt skutt:

  • Dayton, Ohio: Ni drept og 27 skadd
  • El Paso, Texas: 20 drept og 26 skadd (årets hittil dødeligste masseskyting)
  • San Francisco, California: Tre drept og 15 skadd
  • Brooklyn, New York: Én drept og elleve skadd
  • Southaven, Mississippi: To drept og to skadd

Så langt i år har totalt 8734 mennesker blitt drept i våpenepisoder i USA, mens 17.308 har blitt skadet, ifølge Gun Violence Archive.

Ett av de vanligste argumentene blant våpenentusiaster i USA er at de har rett til å ha våpen for å beskytte seg selv. Ifølge Gun Violence Archive er det imidlertid kun registrert 890 våpenepisoder i 2019 der våpen har blitt brukt for beskyttelse.

Totalt har det blitt registrert 33.194 våpenepisoder hittil i 2019. Dermed er det kun 2,7 prosent av våpenepisodene i 2019 der bruken av våpen har beskyttelse som årsak.