Kommentar

Hamar 20190804. Marie Sagnes Wågan søv, Therese Johaug vant og Runa Skrove Falch fikk bronse på 10000 m under NM på Hamar.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Hamar 20190804. Marie Sagnes Wågan søv, Therese Johaug vant og Runa Skrove Falch fikk bronse på 10000 m under NM på Hamar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud

«Sjelden har verden sett en bedre trent utøver i aksjon»

TV 2s langrennsekspert Petter Skinstad er svært imponert over det Therese Johaug viste da hun knuste konkurrentene på kvinnenes 10 000-meter under NM på Hamar.

Det er bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet for det Therese Johaug leverte på dagens 10.000 meter på Hamar. Sjelden har verden sett en bedre trent utøver i aksjon, og det satte også NM-publikummet pris på.

Ny mesterskapsrekord og den 5. beste norske kvinnen på distansen noensinne rapporteres det om fra de som fulgte løpet tett. Opp til VM-kravet skilte det bare 30 sekunder, et krav som Johaug etter all sannsynlighet ville tatt om hun fikk et nytt forsøk i et større felt enn det hun møtte i sololøpet på Hamar.

Dette gjøres altså av en langrennsløper som ifølge eget utsagn ikke har vært på friidrettsbanen på 11 år, som knapt trener løping i flatt terreng og som attpåtil kommer rett fra høydesamling i USA og det knalltøffe Lysebotn Opp. Tiden på 32.20 minutter er selvsagt imponerende, men aller mest imponerende er imidlertid måten hun gjorde det på.

Fullstendig hodemist vil mange kanskje kalle det, i mangel på et bedre uttrykk, men åpningsfarten til Johaug sendte i hvert fall sjokkbølger gjennom flere enn det lille startfeltet i NM-byen Hamar. Drøye tre minutter på den første kilometeren, 9.30 på de første 3.000 meterne og en passeringstid på 5.000 meter rundt 16-blank. Det er altså 40 sekunder bedre enn vinnertiden på distansen hun ikke fikk lov til å stille på, fordi hun ikke hadde klart NM-kravet...

Therese Johaug så fryktelig sliten ut gjennom store deler av løpet, men er det noe hun takler så er det å være sliten. Med et O2-opptak rundt 80 ml/kg, noe av det høyeste målt av en kvinnelig utøver noensinne, og en terskel som gjør at hun kan løpe nesten alt hun klarer hele veien uten å stivne er det få om noen utøvere som er så gode på å være slitne som Ren-Eng-løperen. Derfor står hun også distansen på tross av den voldsomme åpningsfarten, og tar igjen resten av feltet med både én, to og tre runder på vei mot NM-gull og det som også bør bety Egebergs Ærespris.

Hva nå, Therese Johaug, kan en kanskje spørre seg. Allerede i månedsskiftet juli/august viser dronninga av Seefeld-VM at kapasiteten tilsynelatende er bedre enn noen gang. Løyperekord og utklassing av feltet i Lysebotn Opp ble fulgt opp av mesterskapsrekord og utklassing i NM i friidrett. Da er det kanskje betimelig å spørre om Johaug i det hele tatt kan bli bedre enn hun er nå. Svaret på dette er et klart og tydelig ja.

Den ferske norgesmesteren var selv inne på dette da hun i forbindelse med Lysebotn Opp kunne fortelle at det for hennes del først og fremst handlet om å jobbe knallhardt for å holde seg på det fysiske nivået hun er på i dag. Dette har hun selvsagt helt rett i, og man kan faktisk ikke forvente at Johaug skal bli særlig bedre trent enn det hun allerede er. Det er enkelt og greit ikke mulig. Det er derimot andre områder Johaug kan jobbe for å utvikle seg, og der er det fort langt flere sekunder å hente enn å gå enda fortere i motbakkene.

Både i vinter og i Lysebotn Opp fikk vi se en Therese Johaug gå fortere i bakkene enn noen gang. Sammen med sin eminente trener Pål Gunnar Mikkelsplass har hun også løftet seg mange hakk i både staking og skøyting i lett terreng. Mellom motbakkene og de flatere partiene har hun imidlertid fortsatt en del å hente. For mens Johannes Høsflot Klæbo faktisk går fra konkurrentene rundt svingene, gir Therese Johaug fra seg tid rundt svinger, over kuler og inn i motbakker. Her kan Johaug tjene ett sekund eller to på hver eneste kilometer i de svingete løypene som møter henne i verdenscupen. Får hun til dette, går hun fra storfavoritt til uslåelig på renn med individuell start.

Et annet område det går an å forbedre seg på, er de taktiske valgene som tas i fellesstarter. Dette så en tydelige eksempler på både i VM-stafetten i Seefeld og i enkeltetapper i tourer i både Canada i vinter og tidligere utgaver av Tour de Ski. Therese Johaug er klart best når hun får gå uforstyrret i front fra start til mål, og har lett for å bli stresset og gå dårligere teknisk når hun blir satt under press. Her kan hennes tidligere lagkamerater Marit Bjørgen og Petter Northug være de perfekte sparringpartnerne, eller hun kan hente inspirasjon av herrelaget og hvordan de har avgjort en rekke tette fellesstarter til sin fordel de siste par mesterskapene.

Til vinteren venter en rekke tourer og tette dueller. Selv om det rent kapasitetsmessig ikke finnes tvil om hvem som er den beste trente kvinnelige langrennsløperen, tror jeg fortsatt Stina Nilsson & Co. vil utfordre Johaug og de andre jentene i enkelte renn til vinteren. Disse utfordringene bør Johaug jobbe med å ta på strak arm.

Lik på Facebook