Omar (26) kunne ikke ett ord norsk for tre år siden – nå står han bak stor bragd

BARNDOMSDRØM: Omar Hamiko (26) har drømt om å bli lege siden barndommen. Da han skulle begynne på studiene i Aleppo i Syria, brøt den blodige borgerkrigen ut. I flere år trodde han drømmen aldri kom til å bli virkelighet. Foto: Privat
BARNDOMSDRØM: Omar Hamiko (26) har drømt om å bli lege siden barndommen. Da han skulle begynne på studiene i Aleppo i Syria, brøt den blodige borgerkrigen ut. I flere år trodde han drømmen aldri kom til å bli virkelighet. Foto: Privat
Omar Hamiko (26) kom som kvoteflyktning fra Syria til Norge for tre år siden. Nå har han kommet inn på Norges vanskeligste studium.

– Jeg har drømt om å bli lege helt siden jeg var barn. Jeg ble inspirert av faren min, som er en veldig dyktig kardiolog, og som eide sitt eget sykehus i Syria, forteller Omar Hamiko (26).

Han beskriver Aleppo som en vakker by å vokse opp i, rik på historie.

– Jeg fullførte videregående mens jeg hjalp faren min på klinikken ved siden av. Men da jeg endelig skulle søke meg inn på medisinstudiet, brøt borgerkrigen ut, sier Omar.

Etter omfattende protester mot Assad-regimet i 2011, under den såkalte arabiske våren, brøt den brutale borgerkrigen ut i 2012.

– En drøm som hadde vokst inne i meg siden barndommen, begynte plutselig å dø, forteller Omar til TV 2.

LUFTANGREP: Bildet er tatt etter et luftangrep over Aleppo i Syria i 2016. Byen regnes som den som har blitt hardest rammet under borgerkrigen, som har krev over 250.000 liv. Foto:
LUFTANGREP: Bildet er tatt etter et luftangrep over Aleppo i Syria i 2016. Byen regnes som den som har blitt hardest rammet under borgerkrigen, som har krev over 250.000 liv. Foto: Foto: Hassan Ammar

Borgerkrigen i Syria

  • Syria har blitt styrt av Assad-familiens autoritære regime i over 40 år.
  • Majoriteten av befolkningen i Syria er sunnimuslimer. Alawitter - som kun utgjør 10 prosent av den syriske befolkningen - har vært bedre økonomisk stilt enn mange andre syrere.
  • Dette, kombinert med økt fattigdom, skapte stor misnøye i befolkningen, noe som førte til omfattende protester mot Assad-regimet i 2011, under den såkalte arabiske våren.
  • Protestene ble slått hardt ned på Assad-regimet. Det brutale svaret på de relativt fredelige demonstrasjonene fikk motstanden til å spre seg til flere deler av landet.
  • Assad-regimet svarte med å løslate ekstremistiske jihadister fra fengslene og beskyldte demonstrantene for å være sunni-islamistiske terrorister.
  • Dette var hovedgrunnen til at den arabiske våren utviklet seg til en brutal borgerkrig i 2012.
  • I 2011 etablerte deler av opposisjonen et syrisk nasjonalråd (SNC) i Tyrkia. SNC krevde Assads avgang, og en demokratisk stat i Syria.
  • Etter hvert som kampene tiltok ble situasjonen på bakken stadig mer uoversiktlig. Nye opprørsgrupper ble dannet, og det ble meldt om at internasjonale krigere tilknyttet al-Qaida-nettverket dro til landet for å kjempe mot regimet. Samtidig ble det meldt om stadig mer brutale aksjoner fra det syriske regimet.

Internasjonal innblanding:

  • Syria har en viktig strategisk betydning for mange land, både i Midtøsten og i resten av verden. Derfor blir både regimet og opposisjonen aktivt støttet av andre stater.
  • Assad-regimet ble støttet av Iran, Hizbollah i Libanon og Russland.
  • Anti-Assad grupper derimot ble i utgangspunktet støttet av mange land, med USA i spissen. Sunnimuslimske land, som Saudi-Arabia, Tyrkia og Qatar har støttet opprørere økonomisk og til dels med våpen.
  • En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS i Syria og Irak. Russland begynte bombekampanjer i september 2015.
  • Assad-regimet og deler av opposisjonen innledet i mars 2016 FN-støttede fredssamtaler i Genève.

Minst 250.000 har blitt drept:

  • FN anslår at minst 250.000 har blitt drept i krigen, men syriske forskere mener krigen har kostet nesten en halv million menneskeliv.
  • Halve befolkningen er drevet på flukt. 6,6 millioner er ifølge FN internflyktninger og 4,6 millioner har flyktet til andre land.

2019:

  • I mars 2019 erklærte den amerikanskstøttende syriske militsen SDF at den siste IS-skansen i Syria var nedkjempet.
  • I år står en av de viktigste kampen i Syria-krigen om provinsen Idlib nord i Syria.
  • FN er bekymret for sivile tap, og oppfordrer til en diplomatisk løsning. Nesten 3 millioner mennesker lever nå i Idlib, hvor én million av dem er barn.

Kilde: FN

Tvunget på flukt

– Det står i grunnloven i Syria, at selv om du er student, så må du delta i militæret om landet er i krig. Hvis du nekter blir du rekruttert av andre opprørsgrupper.

Han så det skje med flere av vennene sine, men var selv fast bestemt på å ikke delta i den blodige krigen. Da farens klinikk ble brent ned, begynte Omar for alvor å frykte for livet sitt.

– En terroristgruppe presset faren min for penger. Da han nektet å betale, brente de sykehuset til grunnen og sa til ham at «vi skal kidnappe barna dine», forteller 26-åringen.

Den natten, da han lå våken til lyden av flyangrep over byen, bestemte han seg for å flykte.

– Jeg reiste klokken 06 om morgen mot grensen til Libanon og var livredd hele veien. Da jeg krysset grensen la jeg meg på knærne og kysset gulvet for å endelig ha kommet til en fredelig plass.

Samtidig gråt han over hvor vanskelig det var å forlate hjemlandet med venner og familie.

PSYKISK HELSE: Omar Hamiko jobbet med mer enn 50 flyktningleirer rundt i Libanon. Han jobbet spesielt med kvinner og barn, for å gi informasjon om psykisk helse. Bildet er tatt i en av leirene. Foto: Privat
PSYKISK HELSE: Omar Hamiko jobbet med mer enn 50 flyktningleirer rundt i Libanon. Han jobbet spesielt med kvinner og barn, for å gi informasjon om psykisk helse. Bildet er tatt i en av leirene. Foto: Privat

Kvoteflyktning

Den humanitære krisen i Syria drev om lag fire millioner mennesker på flukt over landegrensene. FN anslår at over én million syrere gjorde som Omar, og tok seg over grensen til Libanon.

– Jeg begynte å jobbe for FN i flyktningleirer over hele landet. Det var utrolig vanskelig å se hvordan flyktningene hadde det, samtidig som det kjentes bra å gjøre noe for mine landsmenn og som flyktning selv. Det var likevel umulig for meg å studere medisin samtidig, så på den tiden mistet jeg helt håpet om å noen gang bli lege, sier Omar.

Etter Omar på nytt ble truet i Libanon, fikk han status som kvoteflyktning av FN.

Kort tid etter stod han og moren med en enveisbillett til Trondheim i hånden.

– Det første jeg gjorde var å sende en e-post til NTNU og til Trondheim kommune hvor jeg skrev at jeg ville studere medisin, og at jeg derfor ønsket å lære norsk og komme i gang med studier så raskt som mulig. Deretter leste jeg alt jeg kunne på nettet om medisinstudier i Norge, sier han.

Kvoteflyktning

Ifølge FNs flyktningkonvensjon er du flyktning hvis:

  • Du er utenfor ditt eget hjemland
  • Du ikke kan eller tør få beskyttelse i, eller returnere til, ditt eget hjemland
  • Dette er fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland.

En kvoteflyktning er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg og som derfor presenteres for overføring til et tredje land.

Kvoteflykning kalles også som overføringsflyktning.

Kilde: FN og UDI.

Flytende norsk

Så fort Omar hadde satt foten på norsk jord, begynte forberedelsene. Samtidig kom tvilen snikende.

– For å komme inn på medisin på NTNU trengte jeg 6-er i alt. Det virket helt umulig. I tillegg virket språket veldig vanskelig. Da jeg ringte UDI og kom til et automatisk mobilsvar, husker at jeg tenkte «er det virkelig mulig å klare å lære seg dette språket her?», sier Omar og ler.

Han kastet seg likevel på et norskkurs, og etter et knapt år snakket han flytende, med en utpreget trøndersk dialekt.

Året etter bestod han videregående med toppkarakterer.

– Etter jeg fikk studiekompetanse, manglet jeg fortsatt kjemi en og to. Jeg tok derfor et år som bioingeniør på NTNU, og fikk ekstra poeng for å lese arabisk. Ved siden av jobbet jeg som støttekontakt i barne- og familietjenesten og som arabisk tolk for tolketjenesten Midt-Norge, forteller Omar.

I april 2019 kunne han endelig sende av gårde søknaden til Samordna opptak.

TOPPKARAKTERER: Omar Hamiko bestod videregående på Bybroen videregående skole i Trondheim med glans. Foto: Privat
TOPPKARAKTERER: Omar Hamiko bestod videregående på Bybroen videregående skole i Trondheim med glans. Foto: Privat

Ettertraktet studie

Omar var langt fra alene om å sende søknad.

I 2019 søkte 2323 kvalifiserte søkere seg til medisinstudiet ved NTNU. Av disse hadde 739 studiet som sitt førstevalg.

– Medisin er det vanskeligste studiet å komme inn på i Norge når det kommer til karakterer. For ordinære søkere hadde medisinstudiet ved UiO en poenggrense på 68,5, som er høyest i landet. Like bak kommer samme studie med oppstart til våren og medisin på NTNU på tredjeplass, sier presseansvarlig Natasha Harkness for tjenesten Samordna opptak i Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Hun sier det er 636 plasser på medisinstudier på landsbasis, og at få plasser og mange søkere gjør studiet svært ettertraktet.

På NTNU fikk 188 av 2323 kvalifiserte søkere tilbud om studieplass.

SENDTE SØKNAD: I april i år sendte Omar inn søknaden til Samordna opptak. Etter en nøye vurdering falt førstevalget på medisinstudiet ved NTNU i Trondheim som har mye praksis under studiet. – Jeg har vært stressa helt siden jeg sendte søknaden, sier Omar. Foto: Privat
SENDTE SØKNAD: I april i år sendte Omar inn søknaden til Samordna opptak. Etter en nøye vurdering falt førstevalget på medisinstudiet ved NTNU i Trondheim som har mye praksis under studiet. – Jeg har vært stressa helt siden jeg sendte søknaden, sier Omar. Foto: Privat

17.07.19

I sommer fikk Omar jobb som helsesekretær på St. Olavs.

– Jeg trives utrolig godt. Når kollegaene på jobb spør om jeg skal på ferie, svarer jeg at jeg allerede er på ferie, ler Omar.

Etter tre års målrettet og hardt arbeid, og en vår preget av venting, fikk Omar endelig svar på studiesøknaden i juli.

– Den dagen kommer jeg aldri til å glemme. Det var den 17. juli 2019. Klokken var 12.30. Jeg satt i kantina på St. Olavs og lagde meg mat. Da jeg gikk inn på Samordna opptak lå plutselig beskjeden der. Jeg ble spurt om jeg ville takke ja til tilbud om studieplass på medisin ved NTNU i Trondheim, forteller Omar.

Flere bekymrede kolleger flokket seg rundt Omar for å spørre om det gikk bra.

– Jeg hadde begynt å gråte, og folk ble urolige for om det hadde skjedd noe ille. Jeg svarte at jeg hadde kommet inn på drømmestudiet mitt, forteller han.

– Grip sjansen

Fra høsten av starter Omar på det seks år lange studiet på veien til å bli lege. Om han skal følge i farens fotspor, og bli hjertekirurg, kreves det ytterligere utdanning. Det skremmer han ikke.

– Hvorfor vil du fortelle historien din?

DAGLIG RUTINE: Omar mener den beste veien til integrering i Trondheim er gjennom en kopp kaffe og en utgave av Adressa. Foto: Privat
DAGLIG RUTINE: Omar mener den beste veien til integrering i Trondheim er gjennom en kopp kaffe og en utgave av Adressa. Foto: Privat

– Først og fremst ønsker jeg å benytte denne anledningen til å takke Norge som tok meg imot og som har hjulpet meg til å oppfylle drømmen min om å bli lege, sier Omar.

I tillegg ønsker han å oppfordre andre til å gripe sjansen.

– Jeg har truffet mange utlendinger her som synes livet er vanskelig. Mennesker som ikke vil gå på skole og som ikke vil integrere seg, fordi de har havnet i en vanskelig situasjon hvor de føler seg dårlig behandlet eller undertrykt. Jeg ønsker å si til dem at de likevel ikke må gi opp, sier Omar og legger til:

– Vi er heldige som har fått komme hit og være en del av samfunnet, så vi må gripe den sjansen. Jeg hadde en plan som jeg nektet å gi slipp på, og nå har den gått i oppfyllelse. Om jeg klarer det, er det mange andre som kan klare det også, sier han.

Selv om det aldri går en dag uten at Omar savner venner og familie som fortsatt bor i Syria, sier han at han har slått seg til ro.

– Syria ligger i hjertet mitt og jeg savner det. Samtidig kunne jeg aldri tenkt meg å dra tilbake. Selv ikke om jeg fikk et sertifikat i kardiologi der i morgen. Jeg føler at jeg hører til i Norge og at det har blitt landet mitt, sier han.

Flere søkere fra Syria

Av de nesten 140.000 som søkte seg til høyere utdanning i april, så hadde i underkant av 5000 søkere (3,5 prosent) utenlandsk utdanningsbakgrunn.

Dette er en stor økning fra tidligere år, og skyldes spesielt økt antall søkere med bakgrunn fra Syria.

– Mens det i 2010 kun var fem søkere fra Syria, ser man en klar økning i forbindelse med flyktningkrisen. I 2017 var tallet steget til 193, og i 2019 søkte 504 personer fra Syria seg til høyre utdanning i Norge, sier Natasha Harkness i Samordna opptak i Unit.

Ifølge SSB har nær 8000 overføringsflyktninger kommet til Norge de siste tre årene, hvor drøyt tre av fire kommer fra Syria.

– For ensidig

Anders Sørlien har jobbet som frivillig for Redd Barna på ulike transittmottak i Oslo de siste tolv årene. Han er tillegg en ivrig bidragsyter på Refuguees Welcome sin Facebook-side.

Sørlien mener at dagens nyhetsbilde om flyktninger er for ensidig.

– Det er utrolig imponerende og inspirerende å høre en historie som Omar sin. Ofte blir flyktninger fremstilt som «problemer», «kriminelle» eller «lykkejegere». I realiteten er dette mennesker som vil lære seg norsk, som ville finne seg en jobb og som har så mye å bidra med til samfunnet, sier Sørlien.

Han mener at Norge burde gi flere sjansen til å starte et nytt liv i Norge.

– Norge har ikke tatt imot så få asylsøkere som vi gjør i dag siden midten av 90-tallet. Samtidig har det aldri vært flere på flukt i verden. Jeg mener at Norge har kompetansen, ressursene og kapasiteten til å ta imot flere, sier han.

– Men hvis vi tar imot flere flyktninger, vil ikke sjansen for god integrering minske?

– Jeg er enig i at må vi ha nødvendig infrastruktur på plass hvis vi skal kunne klare å ta imot flyktninger på en god måte. Når det er sagt har praksisen vært at Norge tar imot rundt 10.000 asylsøkere i året, mens vi i 2018 tok imot kun 2655 asylsøkere, sier Sørlien.

I tillegg tok Norge imot omlag 2120 kvoteflyktninger, ifølge SSB.

– Sistnevnte har økt til 3000 i 2019, noe som er positivt, men flere kommuner uttrykker at det er rom for å ta imot flere, og med så lave asylankomster kan Norge øke denne kvoten ytterligere, avslutter Sørlien.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook