over 1700 døde av ebola:

– Det er svært bekymringsfullt

Den siste ebola-epidemien er allerede den nest største noensinne. Nå har den nådd millionbyen Goma.

Det siste ebolautbruddet er under utvikling i Kongo, og myndighetene mangler oversikt over smittekilder. Den svært smittsomme sykdommen står i fare for å spre seg. Foreløpig har den tatt 1705 menneskeliv, ifølge Verdens helseorganisajon (WHO).

Nå har organisasjonen slått alarm.

– Som et resultat av bekymringen for ytterligere spredning, anbefalte komiteen at jeg erklærer utbruddet som en global krisesituasjon. Jeg har fulgt den anbefalingen, sier generalsekretær i WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus.

WHO anslår at spredningsfaren i regionen er stor, men lav for verden forøvrig.

Dette er fjerde gang i organisasjonens historie de erklærer en global helsekrise.

Fare for spredning

Tidligere denne uken kom det første rapporterte tilfellet av sykdommen i byen Goma, nordøst i Kongo. Byen er viktig for Kongo på grensen til Rwanda.

En prest hadde kommet til byen med buss, og fikk etter kort tid påvist Ebola-smitte. Han blir holdt i isolasjon, med det håp om at han ikke har smittet noen. I Goma bor det om lag en million mennesker.

Den norske legen Monica Thallinger behandlet Ebola-pasienter under forrige utbrudd, som var mellom år 2014 og 2016. Det var det største noensinne, og krevde mer enn 11.300 menneskeliv.

Lege Monica Thallinger i Leger uten grenser behandlet Ebola-pasienter i Sierra Leone. Foto: Simen Askjer
Lege Monica Thallinger i Leger uten grenser behandlet Ebola-pasienter i Sierra Leone. Foto: Simen Askjer

Hun forteller om svært dårlige prognoser for dem som blir smittet.

– Rundt 60 prosent av pasientene våre døde jo, så vi visste jo at når de kommer inn døren, så er det høy sannsynlighet at de dør, sier Thallinger.

Ebola er en svært smittsom sykdom hvor symptomene kommer etter mellom to og 21 dager. Symptomer innebærer muskelsmerter, høy feber og utslitthet. En tredel av pasientene får kraftige blødninger.

– Det er ganske brutalt. Da blør de i så å si alle kroppsåpninger. Det kan være blodige tårer, fra ørene, nesen, fra alle kroppsåpninger man har. De har ekstreme smerter, og en grufull død, sier hun.

Kalilu

Det som sitter sterkest igjen på minnet til Thallinger er alle enkeltskjebnene. Hun husker godt da en mor kom inn med sin tre år gamle sønn, Kalilu. Thallinger og de andre legene behandlet ham i tre uker, og den lille gutten viste tegn til bedring. De hadde god tro på at de skulle klare å redde ham.

Det gikk likevel ikke.

Kalilu døde der på sykehuset, bare tre år gammel.

– Et av de verste øyeblikkene var når moren gikk ut fra det senteret, uten noen barn. Hun hadde hatt seks barn, og alle var døde av Ebola, sier Monica Thallinger.

Ikke gjort nok

Thallinger mener at i lys av forrige epidemi at det er rart at verdenssamfunnet har latt det gå så langt som nå.

– Det er et tankekors at etter å ha vært gjennom den forferdelige ebola-epidemien i 2014-2015, at vi nå har en ny epidemi, hvor dødstallene er i ferd med å stige, og vi ikke har kontroll, sier hun.

Det er utviklet en vaksine mot ebola som har hatt veldig positive resultater. Hittil i epidemien i Kongo har man ringvaksinert, som betyr at man har vaksinert familie, venner og andre personer i omgangskretsen til smittede. Dette har tidligere hatt god effekt, men ytterligere spredning har gjort at dette trolig ikke er tilstrekkelig. Monica Thallinger mener man må endre strategi, og vaksinere flere.

– Dette har ikke vært nok, og det er svært bekymringsfullt at den (ebola-sykdommen, journ. anm.) nå har nådd millionbyen Goma. Produsenten av vaksinen har 600.000 vaksiner tilgjengelig, og det er bra.

Vasket ren: Her står Monica Thallinger og blir renset for eventuell smittefarlige væsker. Foto: Privat
Vasket ren: Her står Monica Thallinger og blir renset for eventuell smittefarlige væsker. Foto: Privat

Fallgruver

Hun mener at man må til med mer personell på bakken, og mer penger til bekjempelse av epidemien. Samtidig advarer hun mot å gjøre agere på feil måte. Mange innbyggere er redde for helsepersonell, fordi de tror på konspirasjoner og sverger til tradisjonell medisin.

Ved det store utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016 satte man inn militæret for å få smittede til sykehus.

– Man må gjøre dette på lokalbefolkningens premisser. Vi må ut med informasjon og veiledning, sier Thallinger.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook