Rekordmange innmeldte blodgivere i juni:

En tilfeldighet gjorde at Monica ble blodgiver

Blodbankene sliter med færre givere i fellesferien, men en telefon var alt som skulle til for at Monica ble trofast blodgiver.

De sitter på rekke og rad, giverne ved blodbanken på Haukeland sykehus i Bergen.

Vanligvis er fellesferien en slunken tid, der mange er bortreist eller får karantene fordi de har besøkt land som gjør at blodbanken ikke kan ta imot blodet fra de reisende.

Onsdag er derimot «en god tappedag», ifølge personellet ved Blodbanken. En av dem som gir så det monner, er Monica Hostad.

Hun har gitt blod i mange år, men det var helt tilfeldig at nettopp hun skulle bli blodgiver.

– Jeg skulle egentlig ringe noen jeg kjente, men jeg hadde slått feil telefonnummer og kom til blodgiversentralen. Jeg sa «unnskyld, jeg har nok ringt feil nummer», men da fikk jeg til svar at «nei, her er det ingen som ringer feil».

Så da var det bare å slå til?

– Hehe, ja, du kan si det slik. Nå har jeg vært blodgiver i mange år, og det er kjempeflott at det blir flere, sier Hostad.

Blod: Hvem kan gi til hvem?

I Norge er fordelingen omtrent

  • 49 prosent A
  • 8 prosent B
  • 4 prosent AB
  • 39 prosent O

Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Her ser du hvem som kan gi til hvem:

  • Blodtype A - Kan gi til A og AB, og motta fra A og O.

  • Blodtype B - Kan gi til B og AB, og motta fra B og O.

  • Blodtype AB - Kan motta fra alle, men bare gi til andre med AB.

  • Blodtype O - kan gi til alle, men bare motta fra andre med O.

Kilde: Store Norske Leksikon og omhelse.no.

Rekordmange innmeldinger

Og flere kan det bli. Nå kan Røde Kors nemlig melde om rekordmange innmeldte blodgivere i juni. Hele 5.600 personer har meldt sin interesse, og det er en dobling sammenlignet med samme måned i fjor.

– Det synes vi er veldig gledelig. Vi har behov for disse 30.000 nye giverne hvert eneste år, så nå får vi bare håpe at denne trenden fortsetter ut året slik at vi klarer å opprettholde beredskapen vi trenger, sier enhetsleder Ivar Stokkereit i Røde Kors.

Enhetsleder Ivar Stokkereit i Røde Kors sier det er utrolig gledelig at så mange nye vil gi blod.
Enhetsleder Ivar Stokkereit i Røde Kors sier det er utrolig gledelig at så mange nye vil gi blod. Foto: Mari Linge Five / TV 2

Totalt trengs det 100.000 blodgivere hver eneste år for å dekke behovet. 20.000 givere faller fra av diverse årsaker, og derfor har helsemyndighetene som mål om å få 30.000 nye givere årlig.

Stokkereit sier mange kanskje tror at blodoverføring brukes mest i forbindelse med store ulykker og katastrofer, men han opplyser at halvparten av alt blodet går til behandling av kreftpasienter.

– Årsaken til økningen kan skyldes at vi hadde en stor markering i forbindelse med den internasjonale blodgiverdagen i juni. Dessuten ser vi at flere melder sin interesse når vi har store kampanjer og fokus på saken i media, sier Stokkereit.

Saken fortsetter under bildet

Med den nye «Blodbanken»-appen, skal det bli enklere enn noensinne å både gi blod, og teste seg om man oppfyller kriteriene for å bli giver. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2.
Med den nye «Blodbanken»-appen, skal det bli enklere enn noensinne å både gi blod, og teste seg om man oppfyller kriteriene for å bli giver. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2.

Slik blir det enklere å gi blod

I tillegg har helsemyndighetene sluppet en splitter ny app ved navn «Blodbanken». Denne skal gjøre det enklere for folk flest å bli giver.

– En god del blir dessverre avvist når de kommer opp hit, fordi de ikke tilfredsstiller de kravene som må til for å kunne gi blod. Dette kan de nå finne ut på forhånd ved å ta en test i denne appen. Det viktigste er at man er mellom 18 og 65 år, veier mer enn 50 kilo og er frisk, sier driftsleder Anne Sellevoll ved Blodbanken på Haukeland Universitetssykehus.

  • Se fullstendig krav-liste i bunnen av artikkelen

Sellevoll sier halvparten av Norges befolkning vil ha behov for blodoverføring i løpet av livet. Likevel er det bare to prosent som faktisk gir blod.

Sykepleier Anna Andersland Boge har blodtype A, og tok turen til blodbanken etter at hun fikk melding om at det var behov for hennes blodtype. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2.
Sykepleier Anna Andersland Boge har blodtype A, og tok turen til blodbanken etter at hun fikk melding om at det var behov for hennes blodtype. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2.

– Derfor er dette et utrolig viktig tema. Uten blodet stopper all behandling opp for veldig mange pasienter. Blod kan ikke lages eller kjøpes, det må vi dele, sier Sellevoll.

Har ikke sprøyteskrekk

Tilbake hos blodbanken gir Anna Andersland Boge blod så det monner. Hun er selv sykepleier, og sier hun bidrar så ofte hun kan.

– Jeg fikk melding her om dagen at det var lite av min blodtype på lager, så da var det bare å ta seg en tur. Jeg har en trang til å hjelpe andre, så da gjør jeg det som trengs, sier Boge.

Du har vel ikke sprøyteskrekk, Monica?

– Jo, det har jeg faktisk. Men et går bra så lenge jeg ikke ser når de stikker, flirer Hostad.

Kriterier for å bli blodgiver:

  • Du må være mellom 18 og 65 år.
  • Du må ha norsk personnummer.
  • Du må beherske norsk skriftlig og muntlig for å fylle ut et medisinsk spørreskjema og svare på spørsmål knyttet til egen helse.
  • Du må veie over 50 kilo.
  • Har du en kronisk sykdom eller har hatt en alvorlig sykdom kan det ha konsekvens for om man kan bli blodgiver. Sjekk listen på Blodbankens sider her.
  • Har man på noe tidspunkt hatt en livstruende allergisk reaksjon, kan man ikke bli blodgiver.
  • Medisinbruk kan påvirke om man får bli blodgiver. Sjekk Blodbankens liste her.
  • Har man oppholdt seg i Afrika sør for Sahara i over fem år, kan man ikke bli blodgiver.
  • Har man oppholdt seg i Storbritannia i mer enn ett år i perioden 1980 til 1996, kan man ikke bli blodgiver.
  • Har man mottatt blodoverføring fra Storbritannia fra og med 1980, kan man ikke bli blodgiver.
  • Ved ny eller tilfeldig seksualpartner gis seks måneder karantene for blodgivning.
  • Menn som har hatt seksuell kontakt med annen mann kan gi blod ett år etter siste seksuelle kontakt.
  • Bruk av narkotiske stoffer gir ett års karantene for blodgivning.
  • Dersom man noen gang har injisert narkotika med sprøyte, kan man ikke bli blodgiver.
  • Personer som har solgt seksuelle tjenester skal ikke gi blod, minimum ett års karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Har man piercing i slimhinner kan man ikke være blodgiver. Om piercingen fjernes kan man gi blod etter en måned.

Kilde: Blodbanken Oslo

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook