Tusen personer kan miste norsk statsborgerskap etter ID-juks

Politiet er frustrert over at ingen tar tak i alle utlendingene som har fått norsk statsborgerskap på falsk grunnlag. Inntil videre får alle bli i landet, slik det har vært i to år.

De gir uriktige opplysninger om sin identitet. Noen ganger presenteres forfalskede papirer eller dokumenter som opprinnelig tilhører andre. Og ofte kommer de uten dokumenter, men presenterer en historie som i ettertid viser seg å være usann.

På denne måten klarer noen å jukse til seg opphold i Norge. Og senere belønnes man med et av verdens mest ettertraktede statsborgerskap.

Flere hundre saker avdekket

UDI og politiet har i de siste årene avdekket et økende antall tilfeller hvor personer har lurt til seg norsk statsborgerskap.

Men hverken UDI eller politiet får gjort noe med disse sakene i dag. Og slik har det vært i over to år.

Derfor har heller ingen som har jukset til seg statsborgerskap, blitt utvist fra landet i denne perioden.

STOPP I UTTRANSPORTERING: Politiets utlendingsenhet har de siste to årene ikke eskortert personer ut av landet som brukt falsk identitet for å oppnå norsk statsborgerskap.
STOPP I UTTRANSPORTERING: Politiets utlendingsenhet har de siste to årene ikke eskortert personer ut av landet som brukt falsk identitet for å oppnå norsk statsborgerskap. Foto: Ilja C. Hendel

Årsaken til at alt "står stille", er at myndighetene jobber med å avklare om saker om tilbakekall skal til UDI og UNE, eller om førsteinstans for den type saker er domstolen.

Inntil dette er avklart, skal alle saker om tilbakekalling av statsborgerskap ligges i ro.

Det startet med den såkalte «Mahamud-saken», som vi kommer tilbake til litt senere. Først litt om politiets reaksjoner:

Stor frustrasjon i politiet

– Dette betyr for oss at utlendinger, som har fått statsborgerskap i Norge, men som har fått dette ved en falsk identitet, per nå ikke behandles i systemet. De beholder altså sitt statsborgerskap, selv om vi har fått verifisert at de har fått det på grunnlag av en falsk identitet, sier Hersvik.

Bare i Vest politidistrikt er det snakk om over et titalls saker hvor politiet med stor sikkerhet vet at utlendinger har jukset til seg norsk statsborgerskap. Normalt vil det føre til tilbakekall av statsborgerskap og utvisning fra landet:

POLITIET FRUSTRERT: Vest politidistrikt har flere titalls saker som ligger på vent, uten at man kan foreta seg noe med disse.
POLITIET FRUSTRERT: Vest politidistrikt har flere titalls saker som ligger på vent, uten at man kan foreta seg noe med disse. Foto: Hommedal, Marit/ SCANPIX

– Vår frustrasjon etter to år er at det ikke virker som det skjer noe. Vi har saker, hvor det er verifisert at de som har fått statsborgerskap er fra et annet land enn det de har oppgitt, men vi får ikke gjort noe med det. I stedet hoper sakene seg opp i UDI, sier Frode Hersvik.

Han presiserer at politiet opplever det ekstra frustrerende at «opplagte» saker ikke kan behandles.

– I Bergen har vi nå mer enn 10 personer, som vi har fått verifisert fra opprinnelseslandet til den enkelte, at er fra et annet land enn det de har opplyst norske myndigheter om da de ankom i hovedsak som asylsøkere, forklarer Hersvik.

– Lite fremdrift

Politiet jobber for å avdekke enda flere som oppholder seg i Norge med falsk identitet, og som har fått opphold/statsborgerskap/midlertidig oppholdstillatelse ved bruk av falsk identitet.

– Men utfordringen er at slike saker ikke blir behandlet i UDI som følge av denne instruksen. Det er lite fremdrift i denne saken, slik vi oppfatter det, sier Hersvik, som opplyser at ingen personer er pågrepet i disse sakene.

– Ingen av personene er kjent med at politiet vet det de vet, og inntil videre er det viktig for oss at det forblir slik. Nasjonalitet og andre detaljer om saken er det derfor ikke ønskelig å dele i media i dag, sier Hersvik til TV 2.

Rundt tusen saker

UDI oppgir til TV 2 at antall ubehandlede saker om tilbakekall av statsborgerskap vil være om lag tusen innen inngangen til 2020.

SAKSBUNKEN VOKSER: Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser i sitt høringssvar til Kunnskapsdepartmentet at antall ubehandlede saker stiger jevnt og trutt.
SAKSBUNKEN VOKSER: Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser i sitt høringssvar til Kunnskapsdepartmentet at antall ubehandlede saker stiger jevnt og trutt. Foto: Terje Pedersen, NTB / Scanpix

Metodene er flere. Enten bruker personer forfalskede dokumenter, eller ekte dokumenter som tilhører andre personer. Og de oppgir vanligvis at de kommer fra et annet land enn det som er korrekt.

Det er flere ulike måter å operere på, og det bekymrer myndighetene:

Politiet har avdekket flere personer som har opphold i et annet nordisk land under en annen identitet samtidig som de har opphold i Norge. Dette er personer som har fått opphold i Norge på grunnlag av familiegjenforening. I etterkant har de søkt om asyl i et annet nordisk land med et annet navn og med en annen bakgrunnshistorie.

Dette muliggjør misbruk og er en sikkerhetsrisiko. Personer kan eksempelvis «låne bort» den ene identiteten til andre personer, ifølge politiet.

Mahamud-saken startet det hele

Det jobbes nå med å avklare hvem som skal ha siste ordet i saker om tilbakekall av statsborgerskap.

Det hele startet med TV 2-saken om bioingeniøren Mahad Mahamud. I 2015 ble statsborgerskapet hans trukket tilbake, fordi UDI og UNE mente at han er fra Djibouti, ikke Somalia, slik han oppga da han 14 år gammel kom til Norge.

STARTET PROSESSEN: Saken til bioingeniøren Mahad Mahamoud som oppga å være fra Somalia, startet prosessen som nå har endt opp på kunnskapsministeren bord. Det er statsråd Jan Tore Sanner som skal legge frem forslag til en ny statsborgerlov.
STARTET PROSESSEN: Saken til bioingeniøren Mahad Mahamoud som oppga å være fra Somalia, startet prosessen som nå har endt opp på kunnskapsministeren bord. Det er statsråd Jan Tore Sanner som skal legge frem forslag til en ny statsborgerlov.

Saken endte til slutt i domstolen. Også her tapte Mahamud, som måtte forlate landet.

Men på bakgrunn av Mahamud-saken krevde et flertall i Stortinget at tilbakekall av statsborgerskap skal avgjøres av domstolen – og ikke UDI og UNE som i dag.

Derfor sendte Kunnskapsdepartementet ut et høringsforslag høsten 2018.

Departementet foreslår i lovendringen å følge opp Stortingets vedtak om at saker om tilbakekall av statsborgerskap skal behandles i domstolen. I høringsnotatet beskrives også et alternativ hvor det fortsatt skal være forvaltningen som fatter vedtak.

Domstolene er kritisk til seg selv

Kunnskapsdepartementet foreslår som stortingsflertallet at domstolen skal ha siste ord i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Men nå viser det seg at domstolene selv er rykende uenig dette.

HØYESTERETT UENIG: Høyesterett er uenig med stortingsflertallet og mener det er best at ordningen forstsetter som i dag. Det betyr at UDI og ikke domstolen er førsteinstans for saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap.
HØYESTERETT UENIG: Høyesterett er uenig med stortingsflertallet og mener det er best at ordningen forstsetter som i dag. Det betyr at UDI og ikke domstolen er førsteinstans for saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

«Det er prinsipielt betenkelig hvis domstolenes funksjon endres fra å være kontrollerende til å være utøvende», mener domstoladministrasjonen. Og får støtte av Høyesterett og flere domstoler.

– Våren 2017 vedtok et flertall i Stortinget, utenom partiene Høyre og Frp, at tilbakekall av statsborgerskap skal gjøres via domstoler som førsteinstans, forklarer kunnskapsminister Jan Tore Sanner til TV 2.

Forslaget ble sendt ut på høring høsten 2018, med svarfrist i november.

– Forslaget om at domstolen skal være førsteinstans for saker om tilbakekall, har møtt sterk kritikk i høringen.

– Hvordan?

– Forslaget rokker ved det grunnleggende maktfordelingsprinsippet som også er samfunnets garanti for rettssikkerheten, sier Sanner.

Derfor har prosessen tatt tid, men Sanner lover at Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge et lovforslag frem for Stortinget så snart som mulig.

SANNER SLITER: Kunnskapsdepartementet har brukt forholdsvis lang tid på å utarbeide forslag til ny lov. I følge kunnskapsminister Jan Tore Sanner skyldes dette at mange av høringsinstansene er sterkt kritisk til stortingsflertallets lovforslag.
SANNER SLITER: Kunnskapsdepartementet har brukt forholdsvis lang tid på å utarbeide forslag til ny lov. I følge kunnskapsminister Jan Tore Sanner skyldes dette at mange av høringsinstansene er sterkt kritisk til stortingsflertallets lovforslag. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Politidirektoratet, Justisdepartementet, Amnesty, Regjeringsadvokaten, UDI, UNE og flere gir i høringssvarene klart uttrykk for at UDI og UNE fremdeles bør ha siste ord i disse sakene.

Kan få tilgivelse

Når UDI og UNE vurderer tilbakekall av statsborgerskap, vurderer man om personen skal gis en ny oppholdstillatelse eller ikke.

Ofte vil juks og løgn føre til vedtak med utvisning, men i noen tilfeller kan hensyn til eksempelvis barn gjøre at man innvilger en ny oppholdstillatelse på bakgrunn av riktig identitet.

Andre såkalte tilbakekallssaker som gjelder midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, behandles for tiden som vanlig og er ikke lagt i frys inntil ny lov er på plass.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook