Søsterens kamp mot sykdommen inspirerte Real Madrid-stjernen

STOR OVERGANG: Luka Jovic peker på klubbemblemet under sin offisielle presentasjon som Real Madrid-spiller.
STOR OVERGANG: Luka Jovic peker på klubbemblemet under sin offisielle presentasjon som Real Madrid-spiller. Foto: AP Photo/Manu Fernandez
– Jeg ville være en vinner som henne, sier Luka Jovic.

I sommer gikk Luka Jovic (21) fra Eintracht Frankfurt til Real Madrid for nærmere 600 millioner kroner.

Serberen bøttet inn 27 mål på 46 kamper i Bundesliga og Europaligaen, og etter to sesonger i Frankfurt hentet Zinedine Zidane angriperen til Los Blancos.

I mai 2014 ble han tidenes yngste målscorer for Røde Stjerne, etter å ha scoret to minutter ut i debuten sin - kun 16 år, fem måneder og fem dager gammel.

Kvelden før hadde han fått kjeft av treneren for å ha vært på butikken og kjøpt seg mat sent på kvelden.

Klokken 23.30 gikk han forbi treneren i hotellbaren, og fikk klar beskjed om at han skulle ha vært i seng for en halvtime siden.

– Jeg visste det virkelig ikke! Jeg var 16! Han var sur den kvelden, men alt jeg kan si er at når jeg gikk ut på banen dagen etter, så var jeg full av selvtillit. Å score mål er et instinkt for meg. Jeg mener det er min beste trekk, forteller Jovic i et innlegg på The Player's Tribune.

– Ville være en vinner som henne

Men selv med suksess tidlig i karrièren, har det ikke bare vært en enkel vei for angriperen fra den lille landsbyen Batar.

– Jeg snakker ikke mye om dette, men da jeg var ni eller ti år gammel, ble storesøsteren min veldig syk. Legene fant ut at hun hadde leukemi, og hun var inn og ut av sykehuset i lang tid, skriver Jovic.

Foreldrene drev en butikk, men moren måtte slutte å jobbe da søsteren ble syk.

– I et helt år var familien splittet. Jeg bodde med min far og bestefar, og dro til og fra treninger med Røde Stjerne, mens min mor var sammen med min søster, forteller Jovic.

Derfor er det minnet om den aller beste beskjeden, som sitter sterkest i.

– Det var en veldig vanskelig tid. Det jeg husker best er følelsen da jeg dro hjem fra Beograd til Batar etter en kamp. En dag, mens han ga meg skyss hjem fra trening, stoppet faren min for å plukke opp onkelen og søskenbarnet mitt. Jeg visste ikke hva som skjedde først, men så innså jeg at vi skulle ha en stor feiring.

– Vi dro hjem, og jeg husker min søster hadde på seg en papirhatt, som om det var bursdagen hennes. De fortalte oss at hun var kurert. Det var bare en fantastisk følelse å vite at hun kom til å bli bra, for vi hadde vært veldig redde i lang tid, skriver Jovic.

For den ferske Real Madrid-angriperen har storesøsteren vært en stor inspirasjon.

– Da søsteren min overvant sykdommen, ga det meg gløden som skulle til for å lykkes. Jeg ville være en vinner som henne, forteller han.

Angret på overgang

Da han var liten var drømmen å spille for Røde Stjerne og score mot Partizan «Det evige derbyet». 16 år, ni måneder og 25 dager gammel ble han historisk som den yngste noensinne til å spille i det intense og legendariske derbyet.

– Røde Stjerne føltes nesten som et familiemedlem. Jeg ønsket alltid å spille for dem. Da jeg hadde sjansen til å dra til større klubber, ville jeg egentlig ikke dra. Faktisk, og dette er sant, husker jeg at jeg fortalte min mor at jeg ikke ville dra da Benfica ønsket meg i 2016. Jeg husker hva hun sa: «Kjære, vi vet at du elsker Røde Stjerne mer enn oss, men du må sette deg selv først.» Jeg tror det sier alt om Røde Stjerne. Min mor er redd jeg foretrekker klubben foran henne, skriver Jovic.

Enden på visa var at Jovic meldte overgang i en alder av 18 år. Det ble langt fra enkelt for den familiekjære serberen.

– Jeg tror det skjedde for fort. Familien min er hele verden for meg, og jeg var egentlig ikke klar for å forlate dem. Å være 18 år og flytte 3000 kilometer unna, til et sted der du ikke snakker språket, da handler det ikke bare om fotball lenger. Livet ditt er ikke enkelt, forteller Jovic.

– Følte meg så alene

Oppholdet ble ensomt og tårefullt.

– Da jeg først ankom Lisboa, tenkte jeg på hjemmet mitt og begynte å gråte uten grunn. Det var en veldig vanskelig tid i karrièren min, for jeg følte meg så alene. Heldigvis endret alt seg da jeg kunne gå til Eintracht Frankfurt, forteller 21-åringen.

Hos Bundesliga-klubben følte han seg hjemme, og som en del av noe større. Litt som han hadde følt det i Røde Stjerne. Resten er historie, og nå står han overfor et nytt kapittel og den klart største utfordringen hittil i karrièren.

– Jeg er veldig oppspilt over å komme til Real Madrid, skriver han, og legger til:

– Jeg vil takke klubben og supporterne til Eintracht Frankfurt for å ha fått meg til å føle meg hjemme de to siste årene. Danke.

Lik TV 2 Sporten på Facebook