Vil stanse utlendinger med falsk ID med nytt lovforslag

Bruk av uriktige og flere identiteter er et kjent hjelpemiddel for å skjule kriminell aktivitet, ifølge Politiets utlendingsenhet.

I mange år har norske myndigheter slitt med å avsløre utlendinger som ved bruk av falsk identitet sikrer seg oppholdstillatelse eller asyl i Norge.

Ved å bruke falsk ID har noen også klart å skaffe seg et av verdens mest ettertraktede dokumenter: Et ekte norske pass.

Men utlendinger som opererer med falsk identitet går nå tøffere tider i møte, dersom regjeringen får gjennomslag for nytt lovforslag.

– Skal ikke bli enkelt

– Dette forslaget går ut på å få en mye bedre kontroll på hvem som er i Norge, at vi skal kjenne identiteten deres, sier justisminister Jøran Kallmyr til TV 2.

I korthet handler lovforslaget om å sikre seg flere biometriske data av utlendinger som kommer til Norge. Og at disse dataene lagres lenger.

Enten man søker asyl, familiegjenforening, opphold eller på annen måte kommer i kontakt med myndighetene, vil biologiske data bli registrert.

BIOMETRI-KIOSK: Denne biometri-kiosken sikrer blant annet så god fotokvalitet av bildene kan brukes til ansiktsgjenkjenning. Foto: Christian Seter
BIOMETRI-KIOSK: Denne biometri-kiosken sikrer blant annet så god fotokvalitet av bildene kan brukes til ansiktsgjenkjenning. Foto: Christian Seter

En ny høyteknologisk biometri-kiosk som nå er blitt tatt i bruk skal sikre fingeravtrykk, foto og signatur. Fotokvaliteten er så bra at ansiktsfotografiene, på sikt vil brukt til såkalt ansiktsgjenkjennelse.

– Det skal ikke være enkelt å komme tilbake til Norge hvis du først har blitt utvist, da har vi opplysninger både på fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning. Vi kan bruke disse opplysningene til å avsløre de som forsøker å operere med falsk identitet, fastslår Kallmyr.

Biometriske data


Biometri brukes for å bekrefte identitet.

Biometriske kjennetegn utgår fra kroppen og er unike for deg som enkeltperson.

Biometriske data er permanente eller stabile over tid.

Fingeravtrykk, håndavtrykk, ansiktsform, DNA, stemme, samt netthinne- og irisavlesning, er biometriske kjennetegn.

Kilde: Datatilsynet

Vil lagre data opptil 20 år

Det andre viktige momentet som skal bidra til bedre kontroll, er at justisministeren ønsker lengre lagringstid av biometriske data.

I høringsutkastet foreslår regjeringen at biometriske data fra personer som er utvist fra landet, eller har fått avslag på asylsøknaden, lagres i opptil 20 år.

I dag lagres denne informasjonen i fem år. Etter disse fem årene kan utlendinger som enten har fått avslag eller er bortvist fra landet, igjen forsøke å få opphold eller asyl i Norge gjennom en ny falsk identitet.

– Det vi gjør nå er at vi lagrer både fingeravtrykk og ansiktsgjenkjennelsesopplysninger, slik at vi kan sjekke opp og og få klarhet i den egentlige identiteten, selv om man kommer med nytt pass eller ID etter eksempelvis å ha blitt utvist for noen år siden, forklarer Kallmyr.

– Hvor stort er problemet med falsk eller ukjent ID?

– Misbruk av falsk identitet er et omfattende problem i dag. Vi har et sted mellom 10 000 og 30 000 personer i Norge som er her ulovlig, og vi har ikke noen identitet på dem, sier Kallmyr.

– Falske og utgåtte pass

Politiets utlendingsenhet (PU) har et nasjonalt ansvar for registrering av asylsøkere og fastsette identitet, samt forberede og iverksette negative vedtak i asylsaker.

STOPPER JUKSEMAKERE: Justisminister Jøran Kallmyr vil gjøre det langt mer krevende for utlendinger å bruke falsk ID for å jukse til opphold eller asyl i Norge.
STOPPER JUKSEMAKERE: Justisminister Jøran Kallmyr vil gjøre det langt mer krevende for utlendinger å bruke falsk ID for å jukse til opphold eller asyl i Norge. Foto: Magnus Nøkland/TV 2

PU, som i tillegg bistår politidistriktene med utlendingskontroller og identitetsundersøkelser i utlendingssaker, mener problemet med usikker ID er stort.

– Dersom ID-dokumenter fremlegges, er det ikke alltid disse er pålitelige eller tilstrekkelige for å dokumentere søkerens identitet. For eksempel fremvises førerkort, skolebevis, vitnemål, men også falske eller utgåtte pass eller nasjonale ID-kort, forklarer Kristel Lee Høgslett, seksjonsleder for juridisk seksjon i Politiets utlendingsenhet.

STORE UTFORDRINGER: Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterer personer som ikke har lovlig opphold i Norge. PU bistår politidistriktene med utlendingskontroller og erfarer at falsk ID eller ukjent ID, er et omfattende problem. PU uttransporterer også personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Foto: Politiets utlendingsenhet
STORE UTFORDRINGER: Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterer personer som ikke har lovlig opphold i Norge. PU bistår politidistriktene med utlendingskontroller og erfarer at falsk ID eller ukjent ID, er et omfattende problem. PU uttransporterer også personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Foto: Politiets utlendingsenhet

Systemene snakker ikke sammen

Ved å operere med flere identiteter kan man eksempelvis operere som kriminell, være registrert i politiets registre, og samtidig være registrert som asylsøker under en annen identitet. Dette er ikke lett å avsløre i dag fordi det ikke finnes et felles registreringssystem som gjør at man effektivt kan avsløre dette.

– Bruk av uriktige og flere identiteter er et kjent hjelpemiddel for å skjule kriminell aktivitet, samt at det utfordrer sikkerheten ved at personer som utgjør en sikkerhetstrussel kan forflytte seg ubemerket over landegrenser, opplyser Høgslett.

Overfor TV 2 presiserer Høgslett at det å kunne operere med flere identiteter også bidrar til å understøtte et marked for produksjon av falske identitetsdokumenter.

Sikkerhetsperspektiv

Til TV 2 sier justisministeren at det av sikkerhetshensyn er viktig å kjenne identiteten til alle som bor i Norge:

– Hvor viktig å få på plass dette regelverket?

– Det er jo viktig, for da får vi en helt annen kontroll på hvem som er i Norge, og det er viktig ut fra et sikkerhetsperspektiv, svarer Kallmyr.

– Ønsker PST dette av rene sikkerhetsmessige hensyn?

– Ja, det er ganske god oppslutning i politiet på at man trenger mer kontroll på utenlandske borgere i Norge, spesielt på sikker identitet, det er viktig både for sikkerheten og for et strengt og rettferdig asylsystem også.

– Vi er positive

– Vest politidistrikt stiller seg positiv til dette høringsutkastet. Vi mener at det vil heve kvaliteten i forhold til å sikre rett identitet på utlendinger som ønsker å komme til Norge, sier Trond Sekkingstad, fungerende leder for Felles enhet for utlending og forvaltning ved Vest politidistrikt.

Sekkingstad er fornøyd med at biometriske data skal bidra til enda mer effektiv bekjempelse av ulike typer ID-kriminalitet.

I høringsutkastet blir det påpekt at falsk identitet blant annet blir utnyttet innen menneskehandel, misbruk av velferdsgoder, skattesvindel og finanssvindel.

Politiinspektøren mener det er en utfordring at folk som man ikke kjenner identiteten til, og som bevisst velger å bruke falsk identitet, på sikt kan skaffe seg et ekte norsk pass, etter først å ha fått norsk statsborgerskap.

POSITIV: – Vi er positiv til lovforslaget, sier Trond Sekkingstad, fungerende leder for Felles enhet for utlending og forvaltning ved Vest politidistrikt. Foto: Elias Engevik
POSITIV: – Vi er positiv til lovforslaget, sier Trond Sekkingstad, fungerende leder for Felles enhet for utlending og forvaltning ved Vest politidistrikt. Foto: Elias Engevik

– Vi er redd for er at disse får utstedt ekte, norske dokumenter med falsk identitet, sier Sekkingstad.

Problemet er da at man har skaffet seg et nytt anerkjent dokument som gjør at det kan bli langt vanskeligere å bli avslørt i en dokumentkontroll, og som åpner igjen opp for en rekke muligheter og kan sikre innehaveren av passet ulike rettigheter.

– Kvaliteten på identitetsfastsettelsen er avgjørende for at dette blir riktig, sier Sekkingstad.

– Det er et problem og en risiko at personer kan operere med flere ulike identiteter. Det fører jo blant annet til at personer som politiet er på utkikk etter og som er etterlyst går under radaren og vi får ikke pågrepet disse, sier Sekkingstad.

Datatilsynet skal vurdere lovforslaget

Datatilsynet er høringsinstans. I en foreløpig kommentar til TV 2 skriver kommunikasjonsrådgiver Anders Ballangrud i Datatilsynet følgende i en epost:

– Den viktigste grunnen til å være varsom med bruk av biometri, er at biometriske kjennetegn beskriver det enkelte individ på en unik måte. Misbruk kan få store konsekvenser for den registrertes rettigheter og friheter.
Hvis kriminelle utnytter svakheter i systemene som behandler biometriske data, eller finner effektive metoder for identitetstyveri, vil det kunne føre til store problemer for de utsatte.

– Brukt riktig kan biometri imidlertid være et raskt og effektivt verktøy for å identifisere personer.

Krever at en rekke ulike lover endres

Justis- og beredskapsdepartementets høringsforslag er så omfattende at det krever endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. I tillegg foreslås endringer i passloven, ID-kortloven og statsborgerloven, samt endringer i politiregisterforskriften og statsborgerforskriften.

Endringene gjelder innhenting og behandling av fingeravtrykk og ansiktsfoto i utlendingssaker og saker om statsborgerskap.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook