fra bunnløs fortvilelse til jubel:

– Det ser veldig bra ut

JÆREN/HALDEN (TV 2): Bøndene har hatt turbulente somre de siste årene, men denne sesongen ser det langt lysere ut. – Ingen grunn til hurrastemning, advarer landbruksprofessor.

I 2017 regnet det ustoppelig på Vestlandet. For mange bønder var det så vått at det rett og slett var umulig å komme ut på marka med traktor.

I 2018 ble hele Sør-Norge rammet knallhardt av den verste tørkesommeren siden 1947. Mens erstatningsutbetalingene har ligget på mellom seks og 90 millioner kroner de siste ti årene, eksploderte det fullstendig i fjor.

Beløpet endte til slutt på i underkant av 1,7 milliarder, ifølge Landbruksdirektoratet.

Og selv om mange nordmenn jamrer seg over labre julitemperaturer denne sommeren, ser ting lovende ut over store deler av Norge for bøndene.

To slåtter allerede

Én av dem som fikk kjenne på utfordringene i den våte 2017-sommeren er bonde Jørn Viste. I idylliske og landlige omgivelser har han drevet gården på Nærbø på Jæren i 19 år.

Han ser utover én av åkrene sine. Flere mål med bygg har vokst seg store, og skal høstes i slutten av måneden. Også gresset gror godt. To ganger har han slått til nå.

– Det ser veldig bra ut. Her har mange tatt 600-700 kilo tørrfôr bare i én slått allerede, sier bonden til TV 2.

Slik var det ikke for to somre siden.

– I det partiet der nede vokste det nesten ikke noe i det hele tatt, sier han og peker.

KONTRASTER: Bonde Jørn Viste måtte slite med ustoppelig regnvær, sommeren 2017. Det gikk utover produksjonen. I år ser ting langt bedre ut.
KONTRASTER: Bonde Jørn Viste måtte slite med ustoppelig regnvær, sommeren 2017. Det gikk utover produksjonen. I år ser ting langt bedre ut. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Reddet av gode naboer

Drøye 50 mil øst driver Bjørn Gimming gård. På åkrene i Tistedal i Østfold, står kornet tett og høyt.

Bonden har sikret fôr til dyra i førsteslåtten. Den ble slett ikke verst.

– Førsteslåtten i år var altså like stor som tre slåtter i fjor for min del. Det sier litt om forskjellen, sier han.

For 2018 ble et år han sent vil glemme. Den brutale tørken gjorde at åkrene var gule og knusktørre. Halmstrå fra nabogårdene ble redningen for ham.

– Ingen vet hvordan en sommer blir. Ingen vet hvordan et år blir, sier Gimming.

– Stabilt ustabilt

Men alt er ikke bare rosenrødt i år heller. Ifølge Norsk Landbruksrådgivnings vekstrapporter, publisert i avisa Nationen, har det kalde været skapt problemer, også i år.

Til Aftenposten sier John Petter Løvstad, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, at mange har blitt plaget av nedbør. Spesielt i Trøndelag har det regnet mye.

Og det er det bare å bli vant til, mener professor ved Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling (HLB), Dag Jørund Lønning.

– Man må få lov til å juble når det er et godt år, men dette er en situasjon vi er nødt til å forberede oss på framover. Det blir stabilt ustabilt, sier han til TV 2.

Mener landbruket er uforberedt

Klimaforandringene viser med all tydelighet at varierte og mer ekstreme somre vil komme hyppigere, forklarer professoren.

– Et år blir det tørt, et annet blir det vått. I år er det veldig OK for dem som dyrker gress, men flere steder er det kaldt. Da blir det utfordringer for dem som dyrker grønnsaker, sier han.

– Er bøndene forberedt på disse endringene?

– Nei. Den ene rekorden etter den andre blir slått, og sånn vil det være fremover. Det er det vi må være forberedt på, og det er vi ikke per i dag, sier Lønning.

Han har skrevet mye om fremtidens landbruk, og mener måten bøndene driver på må endres drastisk.

– Vi har hatt en lang periode der det har handlet om å intensivere landbrukspolitikken. Større enheter og flere husdyr per enhet. Vi har hatt lite fokus på dette med biologisk mangfold og livet i jorda, og det er så utrolig viktig når vi skal møte klimautfordringene, sier han.

UFORBEREDT: Landbruksprofessor Dag Jørund Lønning tror katastrofesomrene vil komme hyppigere i fremtiden. Det er ikke norsk landbruk forberedt på, mener han.
UFORBEREDT: Landbruksprofessor Dag Jørund Lønning tror katastrofesomrene vil komme hyppigere i fremtiden. Det er ikke norsk landbruk forberedt på, mener han. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Tør ikke snakke om rekord

De erfarne gårdbrukerne TV 2 har snakket med, er enig i at bønder over hele landet må være forberedt på endringer i fremtiden.

– Det er alltid utfordringer. Men da må vi prøve å spre risikoen litt. Vi prøver å dyrke forskjellige ting. Jeg sikter meg inn på fire slåtter, men det er jo bare på noe av arealet, sier Jørn Viste.

Bjørn Gimming sier han har lært av fjorårets ekstreme forhold.

– Jeg skal legge meg opp et lager. Jeg må prøve å redusere risikoen for fremtidige år også. Så nå tenker jeg at det er lurt å ha litt ekstra, i tilfelle 2020 skulle bli et dårlig år, sier han.

Og selv om det ligger an til å bli en sesong langt over snittet for Viste, vil han ikke snakke om noen rekordsommer riktig enda.

– Jeg er blitt for gammel til å snakke om rekorder. Det er alltid noe som går galt, sier han lattermidt.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook