Se spurten øverst
Det har ikke vært Dylan Groenewegens Tour de France så langt. Riktignok har laget prestert bra og tidvis dominert på de første etappene, men den seiersvante nederlenderen har slett ikke fått det til å stemme i massespurtene.
Groenewegen har et voldsomt temperament, noe lagkompisen Wout van Aert bekrefter.
– Jeg er glad jeg er her og ikke i lagbussen. La oss si det slik, sier van Aert til TV 2.
Som bærer av den hvite trøyen må han hver dag gå gjennom pressesonen. Akkurat i dag var det kanskje bedre å svare på spørsmål fra journalister enn å høre Groenewegen lufte sin frustrasjon.
– Må kommunisere tydeligere
Van Aert forteller om en kaotisk spurt.
– Det gikk ikke som planlagt i dag. Det var vanskelig å få opptrekkstoget i posisjon, sier belgieren.
Groenewegen tok selvkritikk etter 5. plassen.
– Jeg må kommunisere tydeligere med lagkameratene før målstreken. Jeg sa ikke hva jeg ønsket, og da mistet vi hverandre mot slutten. Jeg er heller ikke 100 prosent, sier Groenewegen, som veltet på den første etappen.
TV 2-ekspert Thor Hushovd mener motgangen kan bli selvforsterkende.
– Det er nok litt frustrasjon. Han har mistet på to store muligheter. Det er hyggelig om en lagkamerat vinner, men det er han selv som vil vinne. Han har vært verdens beste spurter i en lang periode. Nå har han kommet til det største rittet, og da er det stang ut. Det som er skummelt når frustrasjonen begynner er at det blir vanskeligere å komme på vinnersporet og få bekreftelser. Når man begynner å kave og anstrenge seg, tar man ofte feil valg, sier han.
Sammenlignes med Cavendish
Han forklarer temperamentet med det voldsomme adrenalin-kicket i en spurt.
– Det er skulder mot skulder og en vanvittig fight. Det er nok mer temperament i en spurter enn andre i feltet. Jeg skjønner absolutt hva van Aert mener, sier Hushovd.
Johan Kaggestad tror den siste stigningen ble for tøff for Groenewegen, selv om superspurteren hang med over bakketoppen.
– Han kan bare skylde på en mann, og det er seg selv. Han var ikke sterk nok i den relativt enkle bakken mot slutten. Det skal sies at det var partier med over 10 prosent, men da stivner Groenewegen og bærer med seg stivheten til finalen. Jumbo-Visma har tidligere sagt at de har hatt problemer med Dylan Groenewegen, som alltid blir kjempeskuffet når han ikke vinner. Det er noe positivt med det, men samtidig kan måten han tar det ut på bli egoistisk, sier Kaggestad, som sammenligner Groenewegens temperament med en annen spurter.
– Han har litt av Mark Cavendish i seg. Jeg leste nylig et intervju med Groenewegen der han uttalte at han har problemer med temperamentet. Jumbo-Visma skolerer ham for å få ham til å innse at han er på et lag og ikke bare driver denne idretten for seg selv. Samtidig er spurterne i en situasjon der de er helt på grensen av hva de tåler når de spurter. De er utsatt for store farer. Det er en voldsom intensitet. Ønsket om å vinne og frykten for å gå i bakken gjør at det er stort press på spurterne. Når man ikke lykkes, er det klart de blir forbanna. Groenewegen vet jo også at det ikke er så mange sjanser for spurterne i årets Tour, sier han.
