Det går an å kjøre fort på rapsolje også, det beviste
Det går an å kjøre fort på rapsolje også, det beviste "Fritte"! Foto: Volvo

Her kjører vi en Volvo til 25 millioner

Fremtidsbilen hadde dieselmotor som «spiste alt».

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om Volvos «Fritte», eller LCP 2000 – den i særklasse dyreste bilen han noen gang har kjørt!

Volvo er i den store sammenhengen en liten bilprodusent, men svenskene har brystkassen langt fremme på mange områder. Det er nok å nevne hvor lenge de har vært helt i tet på sikkerhet. Det er ingen tilfeldighet at det er dem vi kan takke for trepunkts sikkerhetsbelter, som har spart talløse liv gjennom de siste 50-60 årene.

Volvos ingeniører og produktutviklere har for lengst vist at de både kan og vil, og hevder seg med glans i konkurranse med langt større og mer ressurssterke konsern. Det er da også definitivt en hårete visjon at ingen skal omkomme eller bli alvorlig skadet i en ny Volvo etter 2020!

Da jeg besøkte Volvo på Torslanda utenfor Gøteborg i 1985, var det ikke mest for å se på sikkerhetsprosjekter, men derimot en bil som skulle vise vei inn i fremtiden. Og fremtiden den gangen var det som skjulte seg bak det magiske tallet år 2000.

Bak i bilen var det plass til 1.000 liter bagasje, eller to voksne mot kjøreretningen. Foto: Volvo
Bak i bilen var det plass til 1.000 liter bagasje, eller to voksne mot kjøreretningen. Foto: Volvo

Pris: 25 millioner

Bilen besto av mye plast og lette metaller, hadde småvolum-motor med høy ytelse og multifuel-egenskaper. Og forbrukstall som i tester var målt helt ned til 0,25 liter på mila.

Bilen het logisk nok LCP 2000, og målet med utviklingen var å eksperimentere med lettere materialer og fremtidsrettede produksjonsmetoder.

Prosjektet startet i 1979, og i 1983 sto fire LCP 2000-biler ferdige for videre testing. Stykkpris: 25 millioner svenske kroner. Det var kanskje ikke så rart at det nærmest var med andakt jeg rattet denne bilen rundt i Gøteborg-området en halv dag – hadde jeg krøllet denne rundt en lyktestolpe, ville regningen blitt høy!

Dette mente de om framtidens bil - i 1974!

Luktet som et gatekjøkken

Den 730 kg tunge – eller heller, lette! – fremtidsbilen var og er i særklasse den dyreste bilen jeg noen sinne har kjørt. Heldigvis gikk turen uten uhell av noe slag, og både prosjektleder Rolf Mellde og undertegnede kom uskadd tilbake til utgangspunktet.

Under turen var vi omgitt av en sky av frityrlukt – «stinkende som en frityrgryte på fire hjul» var min beskrivelse i reportasjen i Vi Menn. Bilen, som hos Volvo hadde tilnavnet «Fritte», gikk nemlig på rapsolje så vi luktet som et rullende gatekjøkken gjennom byen og omegnen.

Slik så det ut på førerplass i eksperimentbilen fra Volvo. Foto: Volvo.
Slik så det ut på førerplass i eksperimentbilen fra Volvo. Foto: Volvo.

Klarte 190 km/t

Under panseret satt en 3-sylindret dieselmotor på 1,4 liter med KKK turbolader og største effekt 88 hk. Det høres selvsagt latterlig lite i dag – men med fremragende aerodynamikk og så lav egenvekt som 730 kilo – ble det absolutt fraspark av det. «Fritte» klarte glatt 190 km/t, og gjorde unna 0 – 100 på litt over 10 sekunder blank.

Ganske morsom at denne bilen, for snart 40 år siden, først og fremst var en studie i ressurssparing.

Altetende dieselmotor

Hør bare her:

- Karosseriet var bygd opp av herdet plast over et skjelett av aluminium.

- Vinduene var laget av plast, polycarbonat.

- Støtfangerne var av aluminium.

- For å redusere ufjæret vekt hadde bilen uavhengige oppheng og hydragas fjæring.

- På magnesium-felger som veide bare 2,7 kg hver satt punkteringssikre dekk med spesielt lav rullemotstand.

- Både bremseskiver og tromler var av aluminium.

- De altetende dieselmotorene åpnet for at overskuddsfett fra industrien kunne benyttes som drivstoff for biler.

Se hva Volvo har funnet på i taket

0,36 på mila

- Både ratt, instrumentbord og pedaler var justerbare,

Hvordan var så denne helt spesielle bilen å kjøre? Jo takk, veldig bra! Her er kortbeskrivelsen fra Vi Menn: «Resultatet er utrolig bra. På veien oppfører den lille, uanseelige bilen seg glimrende, med et fjellstøtt grep og utmerket kursstabilitet. Vikemanøver tok den i god hastighet uten å kny.

Vi brukte heller ikke mye planteolje (selv om de luktet slik!) – ved blandet kjøring og med 5-trinns manuell girkasse havnet forbruket på 0,36 l/mil, men Volvo hadde vært enda lavere i enkelte tester. Så hadde også LCP-bilene veldig mye lavere rullemotstand enn tradisjonelle biler, og med så lav luftmotstand som Cw= 0,25 var forutsetningene gode. Til sammenligning hadde 1985-modellen av Volvo 740 – som riktig nok ikke akkurat var noen design-bombe - en Cw på 0,40.

Det spesielle designet var oppsiktsvekkende bra aerodynamisk. Foto: Volvo
Det spesielle designet var oppsiktsvekkende bra aerodynamisk. Foto: Volvo

Kunne blitt produsert

Generelt var forbruket i disse eksperimentbilene «redusert med 35 – 40 prosent i forhold til det beste av dagens produksjonsmodeller». Av denne besparelsen kom rundt 20 prosent direkte fra motoren, 10-12 prosent ble hentet fra lavere vekt, 7-8 prosent fra aerodynamikken og ca. 2 prosent fra lavere rullemotstand.

På mitt spørsmål om bilen faktisk kunne settes i produksjon, var Melldes svar at det kunne vært fullt forsvarlig, også fra et økonomisk synspunkt.

– Faktisk var kalkylene så bra at både jeg og Håkan Frisinger (Volvos personbilsjef den gang) hadde vanskelig for å tro at det var sant. De lettere materialene er dyrere enn stål, men dette ville være kompensert i løpet av bare tre år på grunn av det lavere forbruket, svarte Mellde.

Flytende krystaller

– Totalt er prosjektet en fremtidsstudie på det samlede energiforbruket, fra fremstilling av råmaterialer til produksjon, bruk av bilen og gjenvinning. Innsparing i samlet energiforbruk over en tiårs periode med 15.000 kilometer årlig er nesten 50 prosent i forhold til en «normal» bil, fastslo prosjektsjefen.

Den lille sjarmerende multifuel-bilen LCP 2000 var 3.980 mm lang og 1.650 mm bred. Høyden var 1.300 mm og akselavstanden 2.540 mm. Bilen kunne ta opptil 1.000 liter bagasje, eller eventuelt to passasjerer som satt bakovervendt.

Tanken rommet 34 liter, og med svingradius på beskjedne 4,95 m var det også en hendig tass. Til fremtidstenkningen hørte elektronisk styrt sentrallåssystem med tastatur for kode, og elektronisk sentralinstrument med flytende krystaller.

Send SMS med Volvo20 til 2205 og få bladet rett i postkassen.
Send SMS med Volvo20 til 2205 og få bladet rett i postkassen.

Og selv om vi aldri så noe mer til «Fritte» som produksjonsmodell, så har den så avgjort vært med på å bidra til Volvos produktutvikling videre.

Dette er bilen som nekter å dø

Vil du lese mer om klassisk Volvo?

Da bør du bestille vårt magasin VolvoKlassiker! Det byr på 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa.

Bestill via SMS

Du sender VOLVO20 til 2205. Det koster 99 kroner,+ 15 kroner i porto og belastes telefonregningen. Du får du det rett hjem i postkassen i løpet av noen dager.

Les også: På denne Volvoen er alt er nytt – bare ikke navnet

Se video: Slik er Volvos fremtidsbil nå: