Analyse

This combination photo made up of file photos of from left, Christine Lagarde, Ursula von der Leyen, Josep Borrell and Charles Michel. European Union leaders have broken a deadlock Tuesday July 2, 2019, and proposed their candidates for top posts in the bloc after three days of arduous negotiations. They have nominated German Defense Minister Ursula von der Leyen to become the new president of the bloc’s powerful executive arm, the European Commission, taking over from Jean-Claude Juncker for the next five years. EU Council President Donald Tusk says that Belgian Prime Minister Charles Michel will take over from him in the fall. (AP Photo)
This combination photo made up of file photos of from left, Christine Lagarde, Ursula von der Leyen, Josep Borrell and Charles Michel. European Union leaders have broken a deadlock Tuesday July 2, 2019, and proposed their candidates for top posts in the bloc after three days of arduous negotiations. They have nominated German Defense Minister Ursula von der Leyen to become the new president of the bloc’s powerful executive arm, the European Commission, taking over from Jean-Claude Juncker for the next five years. EU Council President Donald Tusk says that Belgian Prime Minister Charles Michel will take over from him in the fall. (AP Photo)

Davos-eliten overtar EU – hvor smart er det hvis målet er å bli mer elsket?

BRUSSEL, BELGIA (TV 2): Ursula von der Leyen (60) og Christine Lagarde (63) kjenner hverandre fra før av. De sitter begge i styret for World Economic Forum, som hvert år arrangerer elite-konferansen i Davos i januar.

Ursula von der Leyen og Christine Lagarde kan bli historiske. De første kvinnene i de to mektigste toppjobbene i EU.

Som henholdsvis president for EU-kommisjonen og sjef for den Europeiske Sentralbanken(ECB). De to kjenner hverandre fra før. Ikke bare tilhører de den samme partigruppen i Europa, European People´s Party (EPP), den konservative partigruppen, som norske Høyre også tilhører.

De sitter også sammen i styret i World Economic Forum, der Børge Brende, tidligere utenriksminister, nå er toppsjef.

Privatfly-gjengen

Hver januar samles verdens økonomiske og politiske elite i Davos for å løse verdensproblemer. Gjerne under en politisk korrekt og tidsriktig konferanse-tittel. Usedvanlig mange ankommer i privatfly.

I BRUSSEL: TV 2s reporter Elin Sørsdahl. Foto: TV 2
I BRUSSEL: TV 2s reporter Elin Sørsdahl. Foto: TV 2

En samling privilegerte mennesker særlig høyrepopulistiske politikere og velgere elsker å hate. Kampen mot eliten er en av fanesakene til høyrepopulistene, som de siste årene har vokst i oppslutning. Europa er mer delt og polarisert enn på lenge.

Når ledelsen av EU skulle fornyes i år var målet å fremstå mer moderne og litt mer folkelig. Grå byråkrat-politikere skulle byttes ut med mer mangfold.

Valget til Europaparlamentet i mai viste tre trender blant velgerne. De hadde mindre tillit til de tradisjonelle partiene, de konservative og sosialdemokratene.

To partigrupper som har hatt flertall og delt EUs toppjobber mellom seg fra starten av. De Grønne og de Liberale var vinnerne ved valget, sammen med høyrepopulister i flere land. Som representant for de Liberale har EU funnet fram til en statsminister som akkurat har tapt et valg. Belgiske Charles Michel (43) leder et forretningsministerium og var ledig på arbeidsmarkedet.

EU har ofte endt opp med ledere fra Be-Ne-Lux-landene. De er språkmektige og har et bankende hjerte for EU-samarbeidet. Michel er ikke den som har markert seg sterkest på den internasjonale arenaen, og må kalles en middelmådig kandidat til toppjobben i EUs råd, samlingen av stats- og regjeringssjefene. De Grønne har foreløpig ikke fått noe som ligner på en posisjon nær toppen av EU.

Mangfold..?

Av de nye foreslåtte topp-lederne er alle fra den vestlige delen av Europa. Fra Tyskland, Frankrike, Spania og Belgia. De øst-europeiske landene er underrepresentert i den kabalen som ligger på bordet til godkjenning nå. Hvor mye mangfold er det?

Onsdag kommer EU-parlamentet trolig til å velge en tidligere statsminister fra Bulgaria, Sergei Stanishev, til president for de første to og et halvt årene. Den andre delen av perioden blir presidenten trolig en tysker, konservative Manfred Weber, som tapte kampen om toppvervet i EU-kommisjonen. Eller kanskje får han en ministerpost i Merkels regjering som plaster på såret.

Reaksjonene er kraftige, særlig fra Europaparlamentet, på prosessen med å besette toppjobbene. For å demme opp for det som kalles det demokratiske underskuddet i EU, har parlamentet innført en toppkandidat-ordning.

Kritikken mot EU er at toppjobbene i EU ikke blir besatt av folkevalgte politikere. Derfor stiller de europeiske partigruppene med hver sin spiss-kandidat ved EU-valget. Den som får den største gruppen i parlamentet får sin toppkandidat inn som president for EU-kommisjonen, som at Erna Solberg blir statsminister fordi Høyre er største parti i koalisjonen.

EUs råd har satt denne ordningen til side. Ingen av topp-kandidatene som ble presentert for velgerne nådde opp, da maktposisjonene skulle fordeles.

EU på sitt verste, mente flere europeiske politikere i går.

Fortsatt blir forhandlinger gjennomført og avtaler inngått på bakrommet. EU-parlamentet kan ta hevn når de nominerte til toppvervene skal gjennom høringer for å bli godkjent. Som et takk for sist.

EU har aldri vært et folkelig prosjekt, men de nye topplederne kommer neppe til å bidra til en voldsom økning i oppslutningen om prosjektet. Det har derimot kaoset rundt Brexit allerede klart.

Lik på Facebook