Kirsti (54) og Arve (55) hadde akkurat besteget to fjelltopper – så kom tåka

REDNINGSAKSJON: Et redningshelikopter bistod redningsaksjonen som ble igangsatt for å berge paret ned fra Fuglstadfjellet i Nærøy i Trøndelag. Et kraftig væromslag gjorde at paret måtte nødovernatte på toppen.
REDNINGSAKSJON: Et redningshelikopter bistod redningsaksjonen som ble igangsatt for å berge paret ned fra Fuglstadfjellet i Nærøy i Trøndelag. Et kraftig væromslag gjorde at paret måtte nødovernatte på toppen. Foto: Røde Kors
Allerede i den første sommerferieuken har redningsmannskaper måttet hente flere ut turgåere som har satt seg fast i fjellet.

Da Arve Aaarstad (55) og Kirsti Buseth (54) la ut på tur første pinsedag hadde de som mål å bestige den høyeste fjelltoppen i Nærøy og i Høylandet kommune.

– Turen er en del av et større prosjekt som jeg fikk i julegave av Kirsti. Hun ga meg en ryggsekk, turutstyr og en perm med informasjon om hver topp i de 48 kommune i Trøndelag vi skulle bestige sammen. Det er den beste julegaven jeg noen gang har fått, forteller Arve.

Den doble toppturen de planla skulle etterlate kun fire topper igjen i fylket å bestige. Det ble den tøffeste turen paret noen sinne har gjennomført.

Historien deres ble først omtalt av Namdalsavisa (+).

FORVANDLET: Det var ulendt terreng og flere åpne innsjøer under varden. Etter hvert som tåken tettet seg til ble de vakre detaljene i landskapet forvandlet til potensielle farer for paret. Foto: privat
FORVANDLET: Det var ulendt terreng og flere åpne innsjøer under varden. Etter hvert som tåken tettet seg til ble de vakre detaljene i landskapet forvandlet til potensielle farer for paret. Foto: privat

Mange redningsoppdrag

I 2018 deltok frivillige fra Røde Kors i rundt 1800 søk- og redningsoppdrag over hele landet.

Nå advarer organisasjonen mot at mange turgåere presser grensene uten å ha nok kunnskap eller tilstrekkelig utstyr.

– Mange søk- og redningsaksjoner kunne vært unngått dersom turgåerne hadde tatt enkle grep i forberedelsen av turen og, ikke minst, avbrutt eller endret planene ved værskifte, sier Kjersti Løvik, landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps.

Selv for Kirsti og Arve, som er erfarne turgåere, kom væromslaget uten forvarsel, og da var det allerede for sent å snu.

PÅ VEI OPP: Arve nyter solen og den fine utsikten på turen. Foto: Kirsti Buseth
PÅ VEI OPP: Arve nyter solen og den fine utsikten på turen. Foto: Kirsti Buseth

Væromslaget

– Akkurat i det vi forlot bilen, regnet det litt, men det var meldt veldig bra vær. Da vi hadde gått en time, skinte sola opp og vi kunne gå i shorts og delvis T-skjorte, forteller Arve.

Av vane la paret stener på snøen for å markere hvilken vei de hadde gått, som en ekstra sikkerhet i ukjent terreng.

Etter å ha først besteget Fuglestadfjellet og deretter Nonsfjellet i Høylandet kommune, fulgte paret samme rute tilbake i retning bilen.

Men tre kvarter før de skulle stått på toppen av Fuglstadfjellet, som ligger 873 meter over havet, ble de overmannet av tåka.

MILDT: Det milde juniværet og et lovende værvarsel tillot Kristin å kle seg lett på turen oppover. Heldigvis var sekken fullpakket med klær og mat. Foto: Arve Aarstad
MILDT: Det milde juniværet og et lovende værvarsel tillot Kristin å kle seg lett på turen oppover. Heldigvis var sekken fullpakket med klær og mat. Foto: Arve Aarstad

Markører i snøen

– Det gikk veldig fort. På ti minutter så vi nesten ingen ting. Heldigvis var vi raske på å ta ut en kompasskurs mot toppen, slik at vi kunne sikre at vi gikk i riktig retning. Vi visste at det stod en stor varde på toppen av fjellet og at en sti, markert med røde malingsflekker, ville lede veien ned til bilen derfra. Vi måtte bare finne toppen, forteller Arve.

Men både toppen og varden var svelget av tåka. Paret kjempet seg videre, men med dårlig sikt og ulendt terreng ble det likevel vanskelig å holde stø kurs.

Heldigvis kunne stenene paret hadde lagt i snøen, fortelle de om snøpartiene de allerede hadde krysset.

– Vi benyttet i tillegg GPS-en på mobilen for å få bekreftet at vi var i nærheten av varden. Selv når vi var bare 30 meter fra den, kunne vi ikke se den, sier Arve.

Etter å ha peilet seg ti meter til venstre, kunne de endelig skimte steinene.

– Så vi begynte å lete etter de røde merkene som skulle markere stien, men uten hell. Vi bestemte oss derfor for at vi måtte prøve å vente ut tåka, sier Arve.

Varslet

Den åtte timer lange turen var allerede langt på overtid, mens klokken begynte å helle mot midnatt.

Paret hutret seg sammen ved en liten steinhelle nær toppen, som ga beskjedent ly for vinden og regnet. Heldigvis var sekkene fullpakket av mat og ekstra klær.

– Vi tok på oss alt vi hadde av klær. Vi hadde også med oss regncape, så Kirsti satt foran meg, mens vi bredde regncapen over oss. På den måten holdt vi det verste av vinden ute og kunne dele kroppsvarme, forteller Arve.

Da tåken ikke lettet bestemte paret seg for å gjøre et grundigere søk etter stien. Det var til ingen nytte og klokken nærmet seg 01.

– Da vi satte oss for andre gang, visste vi at vi måtte ta et valg. Det var ikke forsvarlig å gå uten at vi hadde funnet stien. Vi hadde bare ett prosent strøm igjen på telefonen, så om vi skulle varsle, måtte vi gjøre det nå, sier Arve.

Krevende oppdrag

Klokken 04.35 meldte politiet i Trøndelag på Twitter om at en mann og en kvinne i 50-årene var værfaste på toppen av Fuglstadtinden.

– Vi fikk inn melding til vakttelefonen vår i Nord-Trøndelag fra politiet og deretter slo vi alarm til det lokale hjelpekorpset, forteller sier Tom Chr. Håpnes, leder i distriktsrådet for Røde Kors Hjelpekorps i Nord-Trøndelag.

For Røde Kors Hjelpekorps var det viktig først å kartlegge hva slags oppdrag dette dreide seg om.

– Vi visste at det var bratt terreng i området, og at det var et krevende oppdrag. Det var tett tåke, så det så heller ikke ut til at vi kunne få helikopterstøtte. Derfor måtte vi tilkalle erfarne folk til redningsaksjonen, forteller Håpnes.

Samkjørt med politi og Norske redningshunder dro de i retning fjellterrenget.

– Vi visste at de var på en av to topper. Vi hadde som mål å få mannskaper på toppen av begge for å kunne starte søket, sier Håpnes.

DÅRLIG SIKT: Et redningshelikopteret ble tilkalt, men det var for tett tåke og for dårlig sikt på toppen av fjellet. Foto: Røde Kors
DÅRLIG SIKT: Et redningshelikopteret ble tilkalt, men det var for tett tåke og for dårlig sikt på toppen av fjellet. Foto: Røde Kors

Trygghet i å varsle

I løpet av natten hadde sommerluften forduftet, og gradene dratt seg mot nullpunktet.

– Vi satt slik under capen gjennom natten. Vi var hele tiden vært klare på at vi må beholde roen og holde hodet kaldt. Vi snakket mye om barna våre der hjemme, og håpet at de ikke hadde fått panikk, forteller Arve.

Hvordan varsle til fjells

Dersom du går deg bort eller du blir skadet og ikke kommer deg hjem, er det viktig å beholde roen.

  • Ring 1-1-3 og fortell hvor du er, og hold deg i ro.
  • Redningsmannskapene bruker din posisjon for å lete etter deg. Hold deg der til du blir funnet.
  • Det er absolutt ikke sikkert at du er i mobilnettets dekningsområde når du er på tur. Husk derfor alltid å informere andre om din rute, slik at letemannskaper lettere kan finne deg dersom noe skulle skje.
  • Hvis du ikke har dekning, søk opp i høyden.
  • Hvis du ikke kommer gjennom når du prøver å ringe, prøv å sende en tekstmelding.
  • Last ned mobilapplikasjonen "Hjelp 113", utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Den forteller deg hvor du er, og ringer du gjennom applikasjonen sender den automatisk dine koordinater til nødsentralen.
  • Hovedredningssentralen kan sende deg en SMS med en link til applikasjonen RescueMe, som gir letemannskap tilgang til din posisjon. Sørg for at GPS og mobildata er påslått.
  • Bruk Appen "Hjelp 113". Når du ringer 1-1-2 eller 1-1-3 gjennom "Hjelp 113"-appen får nødsentralen automatisk vite hvor du er. Det kan spare livsviktig tid hvis en ulykke eller plutselig sykdom rammer deg eller noen nær deg.

Kilde: Røde Kors

– Min største bekymring var at vi skulle i bursdag til svigerdatter og barnebarnet på ett år senere den dagen. Jeg hadde lovt å bake pavlova, og nå kom vi sikkert til å ødelegge bursdagsfeiringen når alle var bekymret for oss, sier Kirsti.

Selv om det satt langt inne for paret å be om hjelp, fant de likevel en trygghet i at noen sikkert ville lete etter dem.

Brukte hverandre som markører

Da det ble tidlig morgen klarte ikke de sitte stille lenger.

– En stod på post ved varden, mens den andre lette etter den røde merkingen uten å miste synet av steinene, forteller Arve.

Slik byttet de på i en time, før de endelig fant det første merket.

– Vi ble utrolig glade og klemte og kysset hverandre. Så fortsatte vi å jobbe oss nedover stien fra merke til merke: En stod som markør, mens den andre lette langs stien. Vi mistet aldri synet av hverandre, sier Arve.

De jobbet seg nedover i tåka, mens timene gikk. Plutselig hørte de lyden av et helikopter i det fjerne.

– Kirsti rev av seg regnkeepen i håp om at den røde jakken skulle synes på avstand, men helikopteret så oss ikke. Det var for langt unna. Vi fikk bare fortsette systematisk nedover fjellet og ikke miste stien, forteller Arve.

Like etter kunne paret skimte fire skikkelser som åpenbarte seg i tåka.

Motiveres av å hjelpe

– Jeg fikk en klump i halsen når vi så mannskapet fra Røde Kors. Vi var veldige glade for å se dem, sier Arve.

INNSTILT: Her har Arve og Kristin akkurat møtt hjelpekorpset. Redningshelikopteret kunne lande like nedfor i terrenget. Paret var egentlig var innstilt på å gå ned hele fjellet, men etter en søvnløs natt og med såre føtter, var det godt å få skyss ned til bilen. Foto: Røde Kors
INNSTILT: Her har Arve og Kristin akkurat møtt hjelpekorpset. Redningshelikopteret kunne lande like nedfor i terrenget. Paret var egentlig var innstilt på å gå ned hele fjellet, men etter en søvnløs natt og med såre føtter, var det godt å få skyss ned til bilen. Foto: Røde Kors

Røde Kors Hjelpekorps består av frivillige som ønsker å bidra under redningsaksjoner. Hjelpekorpset blir kalt ut av politiet når noen blir savnet, ved ulykker, kriser og naturkatastrofer.

Kirsti og Arve ble tilbud varme klær, mat og drikke. Til gjengjeld fikk Hjelpekorpset mange klemmer.

– De som jobber som frivillige motiveres først og frem av å kunne hjelpe andre som trenger det. Så er det selvsagt også litt adrenalin å delta i redningsaksjoner, sier Tom Håpnes i Røde Kors.

I mellomtiden landet redningshelikopteret litt lenger ned i terrenget og ga paret skyss ned den siste stigningen.

– De som jobber som frivillige motiveres først og frem av å kunne hjelpe andre som trenger det. Så er det selvsagt også litt adrenalin å delta i redningsaksjoner, sier Tom Chr. Håpnes, leder i distriktsrådet for Røde Kors Hjelpekorps.

Kart og kompass

– Vi kunne navigere i tåken ved hjelp av kart og kompass. Etter nesten tre og en halv time fant vi heldigvis paret i god forfatning, forteller Håpnes.

Han forteller at det ikke er uvanlig at erfarne turgåere som Kirsti og Arve, havner i trøbbel til fjells.

TAKKNEMLIGE: Arve og Kirsti gir honnør til alle som bidro i redningsaksjonen. De håper at andre kan lære viktigheten av å forberede seg før man drar på tur ved å dele sin historie. Foto: Røde Kors
TAKKNEMLIGE: Arve og Kirsti gir honnør til alle som bidro i redningsaksjonen. De håper at andre kan lære viktigheten av å forberede seg før man drar på tur ved å dele sin historie. Foto: Røde Kors

– I Nord-Trøndelag er storparten av de vi hjelper, som ikke har slått seg, blitt overrasket av været. Vi vil ikke fraråde folk å dra på tur. Bruk naturen, men vær bevisst på at været kan slå om fort, og planlegg for at turen kan ta lenger tid enn anslått. Du er ikke halvveis før du har snudd, sier Håpnes.

I tillegg trekker han frem at det kan være utfordrende at mange belager seg stoler på teknologien som eneste hjelpemiddel.

– Navigering med GPS på telefonen fungerer fint, frem til du går tom for strøm. Hvis man vil bruke tekniske hjelpemidler må man ha powerbank eller resvervebatterier. Også må du selvfølgelig ha med kart og kompass, sier han.

Varm velkomst

Vel nede ble paret møtt av en varm hytte med nytraktet kaffe og kake, nybakt av en av de lokale i Bindal. De fikk også møte resten av menneskene som hadde bidratt i redningsaksjonen.

– Politiet, luftambulansen, Røde Kors, Norske redningshunder og en lokal kjentmann. Det var mye folk som var satt i sving og det er helt fantastisk. De skal virkelig ha honnør for arbeidet de gjør, sier Arve.

Mobilen som turkamerat

  • Ha alltid med deg kart og kompass i tillegg, og vit hvordan du bruker det.
  • Aktiver strømsparing eller sett telefonen i flymodus når du ikke bruker den, da varer batteriet lenger.
  • Husk at bruk av apper bruker mye strøm.
  • Ta med en nødlader eller ekstra batteri.
  • Oppbevar telefon og batteri/nødlader i en plastpose eller annen vanntett beholder, gjerne inntil kroppen for å holde de varme.

Kilde: Røde Kors

Når paret reflekterer over hva som kunne vært gjort annerledes når tåka kom, konkluderer de med at det ikke er så mye.

– Vi er erfarne turgåere og vi klarte å beholde roen, og jeg tror det er det viktigste i en slik situasjon. Du klarer ikke overvinne naturkreftene, de må man leve med, sier Arve.

– Også har vi selvfølgelig lært at vi aldri igjen skal glemme powerbanken i bilen, og at vi som alltid skal ha med mye mat og klær. Vi skal også gå til innkjøp av vindpose til neste tur, da regnkeepen var litt vel trangt som telt, legger Kirsti til.

Etter at paret ble reddet ned fra fjellet fikk de beskjed av familien om at det ville bli enda en bursdagsfeiring dagen etter, slik at også de kunne delta.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook