– Psykisk syke må gjøre noe straffbart før de får hjelp

SOTRA (TV 2): Rettspsykiatriske eksperter peker på flere problemer med dagens ordning for psykisk helsevern.

Nakholmen i Oslofjorden, september 2017: En utenlandsk statsborger dreper en mann i 50-årene.

Landås i Bergen, februar i fjor: En mann dreper sin egen mor med øks.

I begge sakene hadde drapsmannen kort tid før drapet ble gjennomført vært innlagt for å få psykisk hjelp.

Mye tyder på at det samme nå har skjedd igjen. 40-åringen på Sotra som er siktet for å ha drept sine egne foreldre, ble etter det TV 2 erfarer skrevet ut av sykehus kort tid før drapet ble gjennomført.

Stadig færre ressurser

TV 2 har vært i kontakt med flere rettpsykiatriske eksperter som peker på flere utfordringer med dagens ordning for psykisk helsevern.

Ingen av dem kjenner Sotra-saken i detalj, og uttaler seg derfor om tematikken på generelt grunnlag.

Pål Grøndahl er en av Norges mest profilerte rettspsykiatere.
For mange mest kjent for sin rolle i saken mot 22-juli terroristen. Grøndahl har praktisert i en årrekke, og ser en tydelig tendens innenfor psykisk helsevern.

– Jeg ser en utvikling hvor brukerne får stadig flere rettigheter, og et psykisk helsevern som får stadig færre ressurser. Det finnes situasjoner hvor kanskje flere burde få bjedre behandling over lengre tid, men det hindres av lovverk og ressurser, sier han.

Må tåle risikoen

Han mener på generelt grunnlag at pasienter i noen tilfeller kan bli utskrevet for tidlig.

– Det er veldig bra at pasientrettighetene er blitt styrket, men spørsmålet er om de er blitt styrket i for høy grad. Når vi har valgt å sette rettighetene til brukerne i høysetet, så må samfunnet tåle den risikoen som følger med. Det er nemlig at en del mennesker faktisk ikke er i psykisk helsevern så lenge som de kanskje burde vært der, sier Grøndahl.

– Må bryte loven for å få hjelp

Leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius O. Dietrichson, har engasjert seg i denne type spørsmål i flere sammenhenger.

Han er enig med Grøndahl i at det er grunn til å være kritisk til ressurssituasjonen innenfor psykisk helsevern. Han er klokkeklar i sin karakteristikk av den nåværende situasjon.

– For sent når de får hjelp

– De som ber om hjelp får det først når de gjør noe straffbart. Da kommer de innenfor ansvarsområdet til politi, påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorg. Deretter blir de satt inn på institusjoner, hvor de blir tatt hånd om. Men da er det for sent, sier han.

Dietrichson mener det i et samfunnsøkonomisk perspektiv ville ha vært mye å spare på en investering i psykisk helsevern.

– Det koster mye for samfunnet, den det gjelder og ikke minst for ofrene. Selv om det ikke er gratis å gi psykiatrien et løft, så tror jeg det ville vært langt billigere enn å betale den sluttregningen som alternativet er, sier han.